Nye anklager om Sveriges Somalia-støtte
Påstander om fiktive stillinger og at bistand har gått til personer tett på Somalias statsminister, har gitt ny næring til bråket rundt Sveriges omstridte Somalia-støtte. Den svenske regjeringen avviser kritikken og varsler videre samarbeid.
Publisert
Sist oppdatert
Kontroversene rundt Sveriges støtte til Somalia fortsetter, etter nye avsløringer i svenske medier. Ifølge granskninger fra Dagens Nyheter og Ekot, som er nyhetsredaksjonen i Sveriges Radio, skal deler av bistanden ha gått til fiktive stillinger i den somaliske statsadministrasjonen – med tette koblinger til statsministerens kontor.
Det var i oktober i år at Sveriges Radio og Dagens Nyheter kunne avsløre at Sverige hadde inngått en hemmelig avtale med somaliske myndigheter, hvor 100 millioner svenske kroner fra bistandsbudsjettet ble omdirigert blant annet til prosjekter med forbindelse til Somalias statsminister.
Som motytelse, skulle Somalia ta tilbake somaliske statsborgere som Sverige ønsket å bli kvitt. Frem til november har Somalia tatt imot 25 tvangsutsendte personer fra Sverige, 14 av dem på grunn av lovbrudd.
Fiktive stillinger
Ifølge Ekot krevde somaliske myndigheter i forbindelse med avtalen også at Sverige skulle gjenoppta et program der eksperter fra den somaliske diasporaen fikk stillinger i statsforvaltningen. Sveriges statlige bistandsorgan Sida sa nei, etter nylig å ha avsluttet et lignende program på grunn av svake resultater og risiko for nepotisme.
I stedet ble det i 2024 etablert et mindre prosjekt finansiert av det svenske justisdepartementet, gjennom FN-organet IOM.
Gjennom ordningen finansierte Sverige først to stillinger ved Somalias statsministerkontor. I 2025 ble dette utvidet til tre stillinger, ifølge Dagens Nyheter, som skriver at det dreier seg om rundt fem millioner svenske kroner.
Sveriges migrasjonsminister Johan Forssell understreker at støtten via IOM-prosjektet har gått til stillinger som skulle «bygge kapasitet» i Somalia i forbindelse med returene.
Men DNs granskning stiller spørsmål om stillingene har vært reelle, og om midlene i praksis har gått til høytstående tjenestemenn med nære bånd til Somalias statsminister. Ifølge avsløringen handler det om månedslønner på over 100 000 svenske kroner.
Svenske myndigheter har ifølge kritikere ikke kunnet redegjøre for nøyaktig hvem mottakerne er eller hvordan midlene er brukt.
Nøkkelperson med flere roller
Nå har Ekot avdekket at Kamal Gutale, sekretær ved statsministerens kontor i Somalias føderale regjering, var involvert på flere nivåer i ordningen. Ifølge dokumentene Ekot har fått innsyn i, er Gutale en av dem som har fått stillingen sin finansiert av Sverige. Samtidig signerte han på avtalen da Sverige utbetalte de siste 60 millionene kroner via FN-organet UNDP.
Det har vakt reaksjoner i Sverige.
Til Ekot sier professor Olle Lundin, ekspert på forvaltningsrett ved Uppsala universitet, at involveringen av én og samme person på flere nivåer er problematisk – særlig i et system der risikoen for korrupsjon vurderes som høy. Somalia er verdens nest mest korrupte land på Transparency International Corruption Perceptions Index.
Avviser kritikken
Migrasjonsminister Johan Forssell kaller beskyldningene grunnløse og avviser kritikken. Han understreker at støtten går via FN-organet IOM og har som formål å bygge kapasitet i Somalia i forbindelse med retur av utviste personer. I et intervju med SVT sier han at opplysningene om at det dreier seg om fiktive stillinger ikke stemmer, og hevder på sin side at de har fått rapporter fra stillingene, om hva man arbeider med, ulike problemstillinger og resultater. Han går ikke nærmere inn på detaljene.
På spørsmål fra SVT om han ser noen risiko ved et slikt opplegg, gitt at Somalia er et av verdens mest korrupte land, svarer han:
– Vi har skjerpet kontrollene mot korrupsjon. Vi har nulltoleranse, men vi har ingen holdepunkter for at det skjer her. Skulle det oppstå, vil vi selvsagt gripe inn.
Tvert imot mener Forssell at pengene var vel anvendt. Han sier at Sverige vil fortsette samarbeidet med Somalia og utvide modellen til flere land.
Opposisjonen har anmeldt flere statsråder til Riksdagens kontroll- og konstitusjonskomité (KU) og krever politisk ansvar. Regjeringen avviser at det er begått feil, og fastholder at ordningen er lovlig og nødvendig.
