Nok et tilbakeslag i Venezuela 

Frank Conde Tangberg

Politisk rådgiver i Amnesty International Norge

Dette er en kronikk. Meninger i teksten er skribentens egne.

Det var kongress- og lokalvalg i Venezuela 25. mai. I likhet med under tidligere valg har myndighetene brukt prosessen til å undertrykke folket sitt.

Det er også mindre enn ett år siden det bestridte presidentvalget 28. juli 2024, som ifølge Carter-senteret ikke kunne ansees som demokratisk. Da tok tusenvis til gatene for å demonstrere, og myndighetene fengslet over 2000 personer. 

Rettssikkerheten er totalt fraværende og risikoen for tortur enorm. Amnesty International har dokumentert at mange barn var blant dem som ble arrestert vilkårlig og torturert. Per april 2025 var fortsatt over 900 personer vilkårlig arrestert i Venezuela.

Den inter-amerikanske menneskerettighetskommisjonen uttalte at over 70 personer ble arrestert i forbindelse med valget i mai.

En av dem var menneskerettighetsforkjemperen Eduardo Torres fra vår søsterorganisasjon Provea, som ble utsatt for tvungen forsvinning før myndighetene anerkjente at de hadde ham og riksadvokaten stadfestet at han blant annet siktes for terrorisme.

Innenriksminister Diosdado Cabello har fulgt opp stigmatiseringen av sivilsamfunnet gjennom offentlige anklager om terrorisme rettet mot organisasjoner som Provea, Foro Penal og andre.

Amnesty International er ekstremt bekymret, og vi har tidligere dokumentert at det er en sammenheng mellom det diskriminerende narrativet som fremmes i medier tilknyttet regjeringen til Nicolás Maduro og påfølgende fengslinger.

Myndighetene har innført flere lover med hensikt å hindre uavhengige organisasjoner, inkludert menneskerettighetsorganisasjoner, i å gjennomføre arbeidet sitt.

Les også: En knusende dom over et udemokratisk valg

Kan ikke slutte å engasjere oss

Fjorårets presidentvalg var kulminasjonen av en forhandlingsprosess som startet i 2019, hvor Norge var en av tilretteleggerne. Den resulterte i at det høsten 2023 ble undertegnet to avtaler på Barbados, hvorav én handlet om politiske rettigheter og valg-garantier for alle.

Til tross for noen løslatelser i forkant av valget i 2024, så endte valget med en ekstrem undertrykkelse. 

Norske myndigheter som har foretrukket et stille diplomati, tok endelig bladet fra munnen, uttrykte at de var «bekymret», at venezuelanere har rett til å demonstrere og at «all politisk vold er uakseptabel og må opphøre umiddelbart».

Siden har det vært stille, bortsett fra en fellesuttalelse, signert av de nordiske og baltiske landene, i FNs menneskerettighetsråd. Norge må vise at menneskerettigheter fortsatt er «i kjernen av norsk utenrikspolitikk».

Les også: FN-rapport om Venezuela viser hva som skjer når demokratiet opphører

Store flyktningstrømmer

Det er ikke lett å være venezuelaner i dag, hverken i Venezuela, i USA eller i andre land i Latin-Amerika. 

Allerede høsten 2023 hadde 7,3 millioner mennesker flyktet fra Venezuela. Siden den gang har tallet økt, og emigrasjonen er en av verdens største. Nesten 70 prosent av disse har flyktet til land i regionen.

Til tross for at nabolandene ofte har systemer for å anerkjenne og beskytte flyktninger, så er det dessverre slik at svært få venezuelanere mottar beskyttelse som flyktninger i de største mottakerlandene, og i stedet ofte gis midlertidig oppholdstillatelser.

I USA har venezuelanske familier med midlertidig beskyttelsesbehov blitt anholdt og splittet. Hundrevis har blitt utvist til El Salvador hvor de holdes under inhumane forhold i terrorfengslet CECOT.

For øvrig fraråder Amnesty International retur av alle venezuelanere til Venezuela fordi vi mener deres liv, trygghet og frihet kan være truet som følge av massive brudd på menneskerettighetene i landet.

Undertrykkelse uten oppmerksomhet

Donald Trump virker ikke spesielt opptatt av venezuelaneres ve og vel.

Administrasjonen hans har hatt sporadiske forsøk på å legge press på venezuelanske myndigheter. Og de har hentet ut noen amerikanske statsborgere, i tillegg til at fem medlemmer av opposisjonen som hadde tilbrakt omtrent ett år ved den argentinske ambassaden ble hentet til USA under delvis ukjente omstendigheter. En av dem, Pedro Urruchurtu, deltok nylig på Oslo Freedom Forum.

Andre grep har svært negative konsekvenser. Den 6. februar utstedte han en presidentordre som autoriserte sanksjoner mot Den internasjonale straffedomstolen (ICC).

I og med at påtalemyndigheten ved ICC har åpnet etterforskning av forbrytelser mot menneskeheten i Venezuela, så undergraver Trump en av de viktigste internasjonale mekanismene for å ansvarliggjøre dem som står bak disse utbredte og systematiske menneskerettighetsbruddene.

Microsoft Office har angivelig fulgt opp med å blokkere e-posten til sjefen for påtalemyndigheten. Mon tro hva Oljefondets sjef Nicolai Tangen, som på vegne av oss nordmenn har investert penger i selskapet, har å si om det?

Norge kan ikke droppe ballen i Venezuela. Om det foretrukne forhandlingssporet ikke er relevant lenger, bør norske myndigheter finne nye måter å forsøke å bidra på. 

Dette kan blant annet gjøres ved å støtte opp om internasjonale mekanismer som Den internasjonale straffedomstolen og organisasjoner som jobber med menneskerettighetssituasjonen i Venezuela. Sivilsamfunnet i Venezuela er under press, og trenger internasjonal støtte.