–  De ultra-rike kan lett fylle hullene etter Trumps kutt

– Bare én prosent av formuen til de 3000 rikeste menneskene i verden, kan erstatte mye av det som har gått tapt, sier Abhijit Banerjee til Panorama. 

Økonomiprofessoren ved Massachusetts Institute of Technology (MIT), en av verdens fremste utviklingsøkonomer, er bekymret over de enorme kuttene i internasjonal bistand. Han mener klodens rikeste bør bidra i en dugnad for å bekjempe fattigdom.

Budskapet fra Banerjee er ikke nytt, og ligner en rapport fra juli, hvor det argumenteres for en koordinert internasjonal innsats for å beskatte «individer med ultrahøy formue». Initiativene kommer i kjølvannet av magasinet Forbes årlige riking-liste, som viste at klodens 3028 dollar-milliardærer hadde økt sin samlede formue med 12 prosent det siste året. Samlet har de nå en formue på vel 16 billioner dollar. 

16 000 000 000 000 dollar.

Abhijit Banerjee presenterte nylig sine tanker under et seminar om kutt i internasjonal bistand. Verdens giverland, der USA var den klart største bidragsyteren, ga 212 bistands-milliarder dollar i fjor. Dette var en nedgang på 7,1 prosent fra 2023, men kort tid etter at Donald Trump i februar i år tiltrådte som president, skrotet han USAID, som i seg selv betyr at 30 prosent av global bistand kan være borte. Panorama ringer professoren for å høre hvorfor klodens dollar-milliardærer bør bidra til å re-booste kampen mot fattigdom.

– Hvorfor skulle de ikke gjøre det? spør Banerjee og ytdyper.

– De lever i denne verden, de får drive business, og mange av dem har bygget opp monopoler de tjener enorme summer på. Hvorfor får de være i fred? Dette er bare et argument for en mer rettferdig fordeling, der de ultra-rike gir noe tilbake til samfunnet.

– Er det urimelig at de skal bidra?

Banerjee mener dollar-milliardærene betaler for lite i skatt.

– Disse menneskene har rundt regnet sju eller åtte prosent i avkastning. Forslaget ville bety en veldig liten, 12 til 15-prosent ekstra «skatt» på inntekten deres, som de nå ikke betaler, argumenterer Banerjee.

– Er det urimelig å be dem bidra med en prosent av sin rikdom til global velferd? spør økonomiprofessoren.

Han tror ikke det er et internasjonalt politisk klima for en slik skatt nå.

– Dette er et utmerket argument for en global skatt, men akkurat nå er dette en appell om at de skal bidra frivillig til det globale felleskapet, sier han.

– Hvem er disse menneskene du frir til?

– Hvis man ser på USA, er det egentlig de syv største selskapene som har brorparten av fortjenesten, fordi hele verden kjøper de samme produktene. Amazon, Tesla, Oracle, Apple, Meta, Google og Alphabet er de virkelig store i denne gruppen. Bortsett fra Tesla er alle disse selskapene veldig nettverksbaserte. Og det gir eierne en naturlig og økende avkastning, sier professoren.

Virker egentlig bistand?

Abhijit Banerjee var del av et forskerteam som i 2019 ble tildelt Nobelprisen i økonomi for sine randomiserte studier som kunne måle effekten av bistand. Gjennom kontrollerte undersøkelser i felt, avdekket forskertrioen hvilke bistandstiltak som virket og hvilke som var bortkastede penger. Panorama spør professoren om bistand egentlig virker.

– Jeg har skrevet en bok som heter «Making aid work», og tror egentlig ikke at denne type spørsmål er verdt å bruke mye tid på. Det finnes ikke ett svar, for bistand blir aldri tilfeldig tildelt. Den gis basert på ulike teorier, vurderinger, og politiske prioriteringer.

– Dét sagt; om man ser på de 20 årene som ledet fram til pandemien, var dette fantastiske år for utviklingsagendaen: Barnedødeligheten falt massivt, færre mødre døde i forbindelse med svangerskap, og fattigdommen ble kraftig redusert, sier Banerjee.

Han påpeker at slike utfordringer ble sett som krevende å løse ved årtusenskiftet.

– Men 20 år senere var de i det vesentligste løst. Jeg tror ikke jeg kan demonstrere årsakssammenheng her, for man kan ikke vite hva som skyldes bistand og hva som skyldes andre faktorer. Men jeg tror prima facie-bevisene for at bistand virker, er usedvanlig positive for den perioden. Se bare på utdanning: På slutten av 90-tallet handlet mye om at «barn ikke går på skolen». I dag går de aller fleste barn på skolen.

– Så, hvorfor er bistand viktig? spør professoren og svarer selv:

– Bistand er viktig fordi den gjør det mulig å iverksette tiltak mot problemer som det ellers ikke blir brukt ressurser på.

– De fleste barn går nå på skolen

Banerjee bruker sin egen profesjon som eksempel, peker på at USAID, før kuttene, brukte store summer på forskning, blant annet gjennom Development Innovation Ventures.

– Nå er det borte. Men forskning har bidratt til å utvikle prototyper som deretter har blitt tatt i bruk av ulike lands myndigheter for å forbedre sine resultater. Investeringer i forskning er et globalt gode, for selv om forskningen konkret handler om et prosjekt i Pakistan, betyr ikke det at Bangladesh eller Vietnam ikke kan ta den i bruk, sier han.

Nobelprisvinneren peker på Ultra-Poor Graduation Program, som ved å tilby utstyr og ferdighetstrening søkte å hjelpe familier i Bangladesh ut av ekstrem fattigdom.

– Ford Foundation finansierte forskning som ga ny kunnskap om dette programmet. Det gjorde at programmet ble løftet frem av Verdensbanken og så videreutviklet. Nå er det tatt i bruk i 43 land, sier professoren.

Adhijit Banerjee mener Trumps bistandskutt er ekstremt skadelig for utviklingsagendaen.

– Også fordi dette sammenfaller med NATO-spørsmålene, som har bidratt til at andre store bistandsaktører som Storbritannia og Frankrike også har kuttet i sin bistand. Denne politikken er veldig kostbar, og jeg tror den kan føre til humanitære katastrofer, sier han.

– Er det viktig at små givere, som Norge, fortsetter å bruke penger på fattigdomsbekjempelse?

– Det er livsviktig. Jeg tror Norge bør kanalisere mer av sin bistand til områder der finansierings-gapene vil bli store, som til forskning og ekstreme humanitære kriser.

– Ville ligget på mine skuldre

Banerjee påpeker at brorparten av fattige, altså i reelle tall, bor i øvre lavinntekts- eller lavere mellominntektsland – som India og Pakistan, Nigeria og Etiopia. Han mener bistanden ikke spiller en like viktig rolle i disse landene.

– Men i et land som Somalia er bistand viktig, fordi det handler om å skaffe folk som sulter mat. I et land som India er det ideene og innovasjonen som betyr noe.

– Hva er ditt budskap til den norske utviklingsministeren, dersom han ønsker å snu trenden med nedskjæringer i internasjonal bistand?

– Snakk varmt om viktigheten av bistand. Ikke la den negative diskursen ta overhånd. Bruk penger der de synes mest, og fremhev ditt moralske lederskap, sier Banerjee.

Professoren sier han må gå til en forelesning, men Panorama får stille et siste spørsmål:

– Vi startet med å snakke om at du mener de 3000 ultra-rike burde bidra mer i en verden med ekstreme forskjeller. Norge har et av verdens største investeringsfond. Tenker du også at vi har et ansvar for å bidra mer, bør en prosent av oljefondets inntekter brukes på bistand?

– Det ville være stort, en usedvanlig verdifull handling, sier Banerjee.

– Men sett utenfra – ligger det på våre skuldre, så å si?

– Jeg vet ikke om det ligger på deres skuldre, det må være opp til dere å bestemme. Men om jeg var dere, ville det ligget på mine skuldre.