– Tåler ikke dagens lys

«Milliardærfrue» Kristin G. Andresen gjorde nylig et stort intervju med D2, der hun påstod at store bistandsorganisasjoner bruker 80 prosent av midlene på administrasjonskostnader.

Det tallet har både Norad og Innsamlingskontrollen sammen med Fundraising Norge tilbakevist.

– Det er et utsagn jeg oftest ser i kommentarfelt på sosiale medier i saker om bistand. En unnskyldning for å ikke gi blant folk som uansett ikke hadde gitt penger, sier daglig leder Per Kristian Haugen i Innsamlingskontrollen til Panorama.

Kristin G. Andresen, gift med milliardæren og finansmannen Johan H. Andresen jr., har i nærmere 20 år gitt egne penger til et bistandsprosjekt i Chandelao, India. 

I intervjuet med D2 forklarte Kristin G. Andresen at hun liker best å gi penger direkte til prosjekter istedenfor gjennom store organisasjoner.

– Da får du 80 prosent administrasjonskostnader. Jeg er for kjip til det. Jeg vil at pengene skal gå rett til de som trenger det. Skape arbeidsplasser der de trengs, ikke i Norge, sa hun til magasinet.

Den påstanden opprører Haugen i Innsamlingskomiteen.

– Det er en myte som fortjener å dø. Den tåler ikke dagens lys. Det er bare tull.

Panorama nyheter har snakket med Kristin G. Andresen, som innrømmer at tallet 80 prosent kan være feil, men hun er uenig i kritikken fra organisasjonene. Les hele svaret lenger ned i saken.

Stammer fra 90-tallet

Haugen mener myten stammer fra 90-tallet, da det ble skrevet flere kritiske oppslag om bistand. 

– Men jeg har ingen kunnskap som tilsier at det tallet noensinne har vært representativt. Jeg kan ikke se for meg at det tallet noensinne hadde rot i virkeligheten.

I dag opplever han at bransjen tar effektivitet på alvor.

Tall fra Innsamlingskontrollen viser at organisasjonene i snitt bruker 2,6 prosent på administrasjon og at 91,5 prosent av pengene går til formålet.  For eksempel oppgir Flyktninghjelpen, Norges største internasjonale hjelpeorganisasjon, en  administrasjonsprosent på 0,6 prosent, mens Redd Barna Norge oppgir å bruke 1,1 prosent på administrasjon. 

– Jeg har bakgrunn i bankvesenet og hadde selv et mye mer kynisk bilde av bistandsbransjen før jeg begynte i denne rollen. Jeg har blitt positivt overrasket og det gjelder nesten alle jeg har snakket med som begynner å grave i bistandstall, sier Haugen. 

Han tok over som daglig leder av Innsamlingskontrollen i 2019 og har jobbet i organisasjonen siden 2017. Før det var han i flere år ansatt i Nordea.

Innrømmer at tallet kan være feil

Panorama har snakket med Kristin G. Andresen, som innrømmer at tallet hun hevdet overfor D2 – 80 prosent – nok ikke er helt korrekt. 

– Det er stor forskjell på hvordan regnskapene føres fra organisasjon til organisasjon, sier hun.

Andresen mener likevel bistandsbransjen har godt av å kikke seg selv nærmere i kortene.

– Når de store organisasjonene fremstiller det som at de har lave administrasjonskostnader, vil jeg kalle det kreativ regnskapsføring. De fremstår som de har lavere kostnader enn de faktisk har, fortsetter hun og peker til de store summene som blir gitt til bistandsorganisasjoner over statsbudsjettet.

Norske bistandsorganisasjoner fikk rundt 7,7 milliarder kroner i offentlig støtte i 2024, ifølge Norad. 

– Jeg mener det blir helt feil å bare regne innsamlede midler, det er jo skattekroner som går inn i dette. Man er nødt til å se på totalkostnadene til organisasjonene, sier hun.

Andresen forteller at hun nylig var på en konferanse i USA, der det ble lagt fram regnskap som viste at flere store bistandsorganisasjoner bruker så mye som 80 prosent på administrasjon.

– Men er det ikke forskjell på USA og Norge?

– Ikke hvis du ser på hvor store og omfattende tallene er og hvor mye statsstøtte og innsamlede penger de får, sammenlignet med hva det faktisk koster å drive organisasjonene.

Andresen mener bistandsbransjen trenger en debatt om hvorvidt den mest effektive måten å gi penger på, er gjennom store organisasjoner med mange ansatte i Norge.

Selv gir hun penger gjennom sin egen stiftelse Sunder Rang, som hun driver med sin indiske partner Pradhuman Singh.

– Vi har ingen ansatte. Det er vi to som driver det. Vi bruker penger på en regnskapsfører og det er den eneste administrasjonskostnaden vi har, sier Andresen.

Berømmer Andresens innsats i India

Haugen påpeker at han vil berømme Andresen for sin innsats i India. 

– Det er synd at et menneske som helt åpenbart brenner for det hun gjør og godt bistandsarbeid kommer med sånne sleivete utspill. 

– Jeg ønsker på ingen måte å trekke oppmerksomheten bort fra det. Men enkelte feil er nødt til å tilbakevises med fakta, som med dette tallet, legger Haugen til.

Det samme understreker generalsekretær Siri Nodland i Fundraising Norge.

– Kristin er en velmenende og god person, men disse tallene har hun faktisk ikke lest seg opp på, sier Nodland.

Nodland påpeker at det er viktigere enn noensinne å opprettholde tilliten til bistand, og at det er derfor så mange i bistandsbransjen reagerer på det som feilinformasjon.

– Når vi ser på dette i lys av det som har skjedd de siste månedene, for eksempel tap av støtte fra USAID, så viser det hvor viktig det er å opprettholde tilliten, sier hun.

– Vi kan ikke risikere at folk begynner å snakke om bistand som noe organisasjonene beriker seg på. Det har vi rett og slett ikke råd til nå.

– Gjør meg trist

Både hun og Haugen viser til at det i enkelte situasjoner ville vært umulig å drive hjelpearbeid uten store organisasjoner med lang erfaring og tunge fagkunnskaper.

– I krisesoner kreves det nettverket og den erfaringen som store organisasjoner har. Noen av de temaene er så kompliserte at man trenger en plan, fagfolk på bakken. Da kommer de store organisasjonene inn, for de kan dette, sier Haugen.

– Det som er synd, trist og gjør at jeg blir oppriktig lei meg er at sånne myter undergraver mye godt arbeid, som avfeies som sløsing. Det fortjener ikke bransjen, sier Haugen.

Trenger gjennomgang

Andresen sier til Panorama nyheter at hun forstår nødvendigheten av store organisasjoner i kriserammede land og områder.

– Jeg synes det de gjør er helt supert, sier hun.

Andresen trekker også frem at hun ikke er utelukkende kritisk til organisasjoner og at hun i åtte år satt i styret til Strømmestiftelsen.

– Grunnen til det er at jeg ble veldig imponert over hva de fikk til med så lite midler som de hadde.

Hun avviser at hun kritiserer organisasjonene for sløsing, men understreker at organisasjonene kan følges opp bedre.

– Det jeg reagerer på er at de fremstiller det som noe annet det er og ikke viser til reelle tall. De fremstiller det som om de jobber omtrent gratis og bare gir penger direkte til formålet. Ellers får du nettopp disse diskusjonene som kommer nå – og at mange flere blir skeptiske til å gi støtte.

– Bidrar ikke du også til skepsis blant folk når du peker ut sånne tall som organisasjonene mener er feil?

– Det kan jeg være enig i, men her er det så store beløp med våre skattekroner, med fellesskapet, som går til disse organisasjonene. Poenget mitt er at jeg er helt overbevist om at det finnes en gevinst ved å gjøre en ordentlig gjennomgang av pengene organisasjonene får.