Vi kan ikke lukke øynene for Sudans barn

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Azaan Ali Azaan Ali

Elev i 8. klasse

Kjære norske folk, 14,3 millioner mennesker er på flukt fra hjemmene sine. Antallet døde er over 150 000. Dette skjer ikke i Gaza eller Ukraina. Dette skjer rett foran øynene våre, i Sudan, et land preget av korrupsjon, fattigdom og flukt. 

Vi lever godt, men på den andre siden av verden sliter andre. 

Tenk på barna som ser moren sin bli drept foran øynene sine. 

Hvis vi ikke bryr oss, hvem skal da bry seg? Barna har ikke mat eller vann. De sulter! Er dette greit? Vi vet alle svaret. Nei, det er det ikke. Folk blir begravet levende. Er dette rettferdig? Folk som prøver å flykte, dør på veien. Eller blir sendt tilbake. Hvert fall når norske politikere er egoistiske og skal ta inn kun 100 kvoteflyktninger. 

Skal ikke gå utover barn

Vi er i 2025, i en verden som er brutal, med blod og kriger. 

Vi som bor trygt og godt, må hjelpe. 

Sudan får lite medieoppmerksomhet. Det har vært et år med en vanskelig krig. Det er en humanitær krise, og verken helse eller hjelpeorganisasjoner får tilgang. Nyfødte barn blir drept før de rekker å leve. Er det dette vi vil? Barn som mister barndommen sin. 

LES MER:

Azaan (13) er minister for en dag: – Skal vi endre verden, må vi starte med oss selv

Er dette et moderne samfunn? Er det dette vi vil at historien skal stå om? 

Hvordan hadde du følt om det hadde vært ditt barn, eller din mor? Skjerp dere, vi må engasjere oss. Vi kan ikke lukke øynene våre for Sudan. Borgerkrigen har vart lenge. Nå er det nok. En borgerkrig skal ikke gå utover barn. Hvertfall ikke sivile. 

Alt hjelper

Bidra til en verden der vi hjelper hverandre, en varm verden. Vi må engasjere oss for Sudan. Det er en veldig smal sum det er snakk om, for at de får rent vann. Og til dere politikere: bli realistiske. Vi som er en ressurssterk nasjon, kan ta inn flere folk. 

Budskapet mitt er: ikke heng dere opp i én krig. Alle mennesker er like mye verdt. 

Gi penger, sett press på politikerne, på media og skriv debattinnlegg. Alt hjelper, gjør ditt! 

En gang i framtiden så kan vi ha følelsen av at vi har hjulpet. Jeg sier det som Arnulf Øverland: Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv.