– Jeg dro fordi jeg ikke ville gifte meg

Iman fyller snart 18. Hun har studert arabisk filologi, men i den lille marokkanske landsbyen hun kommer fra, hadde hun ingen mulighet til å fortsette studiene.

– Jenter tvinges til å gifte seg så snart de fyller 18, sier Iman og ser ned.

– Jeg ville ikke gifte meg, så jeg bestemte meg for å dra, fortsetter hun, og sier at hun er heldig fordi foreldrene støttet valget hennes.

Iman er én av mer enn 70 000 migranter som tok seg ulovlig inn i Ceuta, den spanske eksklaven på Nord-Afrikansk jord, i starten av august. 

Mange av disse migrantene er siden sendt tilbake, men minst 10 000 oppholder seg fremdeles i Ceuta, ifølge spanske medier.

Imans mor kom sammen med datteren til Ceuta, men da lillebroren hjemme i Marokko ble syk, valgte moren å dra tilbake. 

Nå er Iman alene. Hun fyller 18 om noen få uker, men det er det få som vet. Før hun dro beordret moren hennes nemlig å ikke si til noen at hun fremdeles er mindreårig. 

– Det gikk rykter om at mindreårige ble tvangssendt tilbake til Marokko, forklarer Iman. 

Lever på gaten

Det antas at minst 3000 av de rundt 10 000 migrantene som fremdeles er i Ceuta er barn. Mange av dem bor på gaten.

– Mellom 700 og 1000 mindreårige antas å leve på gaten i Ceuta per i dag, sier Jennifer Zuppiroli, talskvinne i det spanske Redd Barna. 

Hun forklarer at mange av barna flykter fra overgrep, mishandling og krig. 

– De aller fleste migrantene er fra Marokko, men det er også mange barn fra Sudan, Mali og til og med Palestina i Ceuta nå, sier Zuppiroli. 

Selv om de mindreårige migrantene er svært utsatt, er deres situasjon en av de mest kompliserte å løse, og de har endt opp med å bli kasteballer i den politiske krisen som situasjonen i Ceuta har utløst i Spania. 

Ifølge lokale medier har spanske myndigheter lovet at uakkompagnerte mindreårige migranter skal overføres til sentre i andre deler av Spania.

Samtidig har opposisjonspartiene i det spanske parlamentet, ledet av det ekstreme høyrepartiet Vox, gått sammen om et forslag som vil forby enhver overføring av mindreårige migranter fra Ceuta til den iberiske halvøya.

Politisk kasteball

Lokaladministrasjonen og den spanske regjeringen brukte også flere uker på å diskutere hvilken instans som er ansvarlig for de mindreårige så lenge de er i Ceuta.

I tillegg til å øke usikkerheten for migrantene selv, har den administrative kranglingen ført til store praktiske problemer for dem som forsøker å bistå migrantene.

Den lokale frivillige organisasjonen Luna Blanca har organisert omfattende matutdelinger til migrantene i Ceuta.

Talsperson for organisasjonen, Alima Ahmed, forklarer at lokaladministrasjonen på et tidspunkt tok over ansvaret for de mindreårige migrantene og sa at de skulle finansiere matutdelinger til denne gruppen, uten å vite hvordan de skulle organisere dette rent praktisk.

– I en leir med nesten 1000 mennesker, fikk vi beskjed om at lokaladministrasjonen ville betale for maten til de 74 mindreårige, men ikke til de andre 900 som bor i leiren. Det var umulig å gjennomføre, sier Ahmed oppgitt.

Hun legger til at Luna Blanca har fortsatt med matutdeling til alle migrantene i leiren, men at de finansierer arbeidet gjennom frivillige donasjoner. 

Også andre forsøk på å forbedre forholdene for migrantene i Ceuta, er stanset eller forsinket på grunn av politiske og administrative konflikter. 

Den spanske opposisjonen forsøkte lenge å blokkere oppføringen av et nytt stort mottakssenter ved havnen i Ceuta, noe som førte til at regjeringen anklaget opposisjonspartiene for å forsøke å slå politisk mynt på situasjonen.

Da det nye senteret endelig åpnet fredag 18. september, endte imidlertid overføringen av migranter til senteret i kaos, ifølge avisen El País.

Lærte barna å svømme

Iman har vært heldig, hun har fått plass i en teltleir for jenter og kvinner. I leiren traff hun Mariam.

Mariam kom til Ceuta sammen med sine to barn, Imes (13) og Mohammed (10). Mariam er for redd til å la seg avbilde, men hun går med på å fortelle sin historie og de grønne øynene fylles av tårer når hun forteller om livet hun førte i Marokko.

– Jeg ble giftet bort da jeg var 15, og jeg har blitt mishandlet av svigerfamilien min siden da, forklarer hun.

– Svigermor forsøkte flere ganger å ta livet av meg, sier hun.

For fem år siden, da en mindre bølge av migranter tok seg over grensen til Ceuta, forsøkte Mariam å migrere, men klarte ikke å komme seg over grensen.

Hun forteller at hun siden da har brukt hver ledige time på å lære barna sine å svømme. 

I sommer, da ryktene på nytt begynte å spre seg i Marokko om at det var mulig å ta seg inn i Ceuta, var Mariam klar. Denne gangen lyktes hun.

Kvinner og jenter spesielt utsatt

Det Mariam ikke var forberedt på, var det som ventet henne og barna på den spanske siden av grensen. Hun forteller at de har sovet både i improviserte leire på stranden og også på gaten. 

– Jeg klarte ikke lukke øynene, så redd var jeg, forteller Mariam. 

Frykten var ikke ubegrunnet. Det tok nemlig ikke lang tid før det kom rapporter om overgrep mot kvinner og jenter i migrantleirene i Ceuta.

Også Abdelah Mustafa, leder av en nabolagsforening i bydelen El Príncipe i utkanten av Ceuta, ble bekymret da han hørte om overgrepene. Han og naboene bestemte seg for å gjøre noe.

– Det var ikke mye vi hadde å tilby, men vi kunne i alle fall gi beskyttelse, sier Mustafa og forklarer at nabolagsforening satt opp leiren for kvinner og jenter der Iman og Mariam nå bor.

– Først la vi til rette for dem på en sportsplass, men der var det ikke tak, så da det begynte å regne måtte vi flytte dem, forklarer han. 

Han fikk hjelp av de frivillige i Luna Blanca, som tilbød Mustafa et gigantisk telt ved siden av moskeen.

Selv om det ikke finnes dusjer, har kvinnene der tilgang til grunnleggende hygiene og til toaletter – og de er trygge.

Så snart de åpnet ble leiren ble fylt til randen på få timer, og nå henger det et skilt utenfor der det står at det ikke er flere ledige plasser.

Iman, Mariam og Ilham vet at de er heldige som fikk plass. Selv om situasjonen de befinner seg i fortsatt er prekær, kan de nå tillate seg å tenke fremover. 

– Jeg vil tjene penger så jeg kan hjelpe foreldrene mine å flytte bort fra landsbyen og inn til byen, sier Iman og forklarer at hun håper å utdanne seg til førskolelærer. 

Fjortenårige Ilham håper å bli sykepleier en dag. 

– Hun har alltid hatt gode karakterer, hun var den beste eleven på skolen, sier moren Mariam stolt.

– Jeg håper hun kan fortsette utdannelsen så snart hun har lært seg spansk. 

Ble dobbelt så mange over natten

De migrantene som ikke bor i leire på stranden eller har fått plass i mottakssentre, bor fortsatt på gaten i Ceuta. Få steder er det mer synlig enn nettopp i El Príncipe.

Gatene i El Príncipe er kronglete og smale. Og overalt står det grupper av unge menn. De lener seg mot husveggene og sitter i klynger på benker og fortauskanter. 

Det er også mye søppel rundt omkring og søppeldunkene er overfylt.

– Vi ble dobbelt så mange mennesker nærmest over natten, forklarer Mustafa, og sier at de har bedt lokale myndigheter om å hente søppel flere ganger om dagen så lenge krisen pågår.

Selv om det er langt flere migranter i El Príncipe enn i sentrum, er det ingen politi eller annet uniformert personale å se på gaten i El Príncipe. 

Samtidig er gatene i sentrum av Ceuta preget av tungt bevæpnede militær- og politipatruljer.

– Selv om det er mange flere migranter her, har vi har måttet organisere oss selv, sier Mustafa.

5000 måltider om dagen

– Det er de som bærer den største byrden som har vært mest støttende, sier Alima Ahmed i Luna Blanca.

I mangelen på en solid og koordinert respons fra myndighetenes side, har det nemlig vært beboerne i de tyngst berørte bydelene som har stått for mesteparten av hjelpearbeidet. 

Ahmed forklarer at de frivillige i Luna Blanca har jobbet på spreng siden første dag, til tross for at situasjonen i nærmiljøet var ekstremt vanskelig.

– Vi tok i bruk all maten vi hadde på lager og lagde mat på skift til langt ut på natten, sier hun. 

– De første ukene delte vi ut 5000 måltider om dagen og vi finansierte dette med egne midler, legger hun til. 

Et splittet lokalsamfunn

Den innsatsen er det imidlertid ikke alle som takker henne for. Tvert imot. For migrantkrisen har skapt stor splittelse i lokalsamfunnet i Ceuta. 

De rundt 84 000 innbyggerne i byen består av to omtrent like store grupper katolikker og muslimer, i tillegg til en jødisk minoritet. 

De ulike gruppene har i hovedsak levd fredelig sammen, men den fredelige sameksistensen kan nå være over, frykter Ahmed.

– Krisen har drevet en kløft inn i lokalsamfunnet, sier hun.

Både hun og Mustafa er fortvilet over hvordan klimaet i Ceuta har utviklet seg, spesielt etter at høyreekstreme grupper begynte å bruke situasjonen i byen som påskudd til å mobilisere støtte. 

Muslimene i Ceuta blir også i stadig økende grad anklaget for å stå på migrantenes side. 

Ordene invasjon og kolonialisering er blitt brukt flere ganger, spesielt i høyreorienterte spanske medier.

– I starten sto vi samlet, kristne og muslimer, men mange muslimer følte seg ikke lenger velkomne når høyreekstreme grupper begynte å rope «Spania er katolsk», sier hun. 

Ahmed forteller at hun og kollegene i Luna Blanca har mottatt flere anonyme trusler den siste tiden. Flere medier har også rapportert om fysiske konfrontasjoner mot hjelpearbeidere og aktivister de siste dagene.

Ingen invasjon

Både Ahmed og Mustafa avviser imidlertid at immigrantene har kommet for å forsøke å ta over Ceuta og gjøre byen marokkansk.

– Dette er ingen invasjon. Ingen av dem jeg har snakket med ønsker å bli i Ceuta, alle ønsker å ta seg videre til Fastlands-Spania, sier Mustafa.

Ahmed er enig.

– Alle migrantene vil videre og alle oss som bor her ønsker å gå tilbake til et normalt liv så snart som mulig, understreker hun.