Norge reduserer antall kvoteflyktninger til historisk bunnivå

FN har anbefalt at Norge tar imot opptil 5000 overføringsflyktninger – ofte omtalt som kvoteflyktninger. Dette er mennesker på flukt som ikke tilbys en varig løsning i landet de oppholder seg i, og som derfor overføres til et tredjeland.

Etter at krigen i Ukraina brøt ut, har Norge tatt imot et stort antall flyktninger derfra. Det har gjort at antallet kvoteflyktninger er blitt kraftig redusert, ifølge Justis- og beredskapsdepartementet.

I 2022 tok Norge imot 3000 kvoteflyktninger. Året etter ble tallet redusert til 2000, og videre til 1000 i 2024. Den daværende Ap-Sp-regjeringen foreslo opprinnelig å ta imot bare 200 kvoteflyktninger i 2025, men tallet ble senere forhandlet opp til 500 av budsjettpartneren deres, SV.

Nå foreslår Ap-regjeringen å redusere antallet til bare 100 neste år, fordi det kan frigjøre 80 millioner kroner som skal brukes til andre formål i statsbudsjettet.

– Historisk

– Dette er et helt sjokkerende lavt tall og et skammelig forslag i en tid hvor stadig flere mennesker er på flukt. Norge må ta sitt ansvar i den internasjonale dugnaden for å ta vare på flyktninger. Fjorårets forslag på 200 flyktninger var et historisk bunnivå på 40 år, og dette er enda verre, sier Julie Stuestøl i MDG til NTB.

Venstre-leder Guri Melby reagerer også kraftig på kuttet. Partiet forhandlet frem at Norge skulle ta imot 3000 kvoteflyktninger da de var del av Solberg-regjeringen.

– Å kutte så dramatisk i antallet er uverdig. Vi må være et land som gir håp, ikke et som vender ryggen til verdens mest sårbare. Her må MDG og SV sørge for at regjeringens politikk blir rausere og mer solidarisk, sier Melby til Panorama.

Ap: Må vurderes opp mot kapasitet

Justis- og beredskapsminister Astrid Aas-Hansen (Ap) sier at antallet kvoteflyktninger vurderes i sammenheng med fordrevne asylsøkere fra Ukraina som kommer til Norge – og kapasiteten i kommunene.

– Selv om ankomstene har gått ned de siste to årene, har håndteringen av fordrevne fra Ukraina krevd stor innsats i flere sektorer og vil fortsatt gjøre det. Denne situasjonen legger press på boliger og velferdstjenester i norske kommuner. Antall overføringsflyktninger må ses i sammenheng med antall asylsøkere til Norge, og dette forslaget er på nivå med mange andre europeiske land, sier Aas-Hansen til NTB.

– Brudd på internasjonale forpliktelser

Caritas generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys er kritisk til at kuttet begrunnes med at kapasiteten i kommunene er sprengt. 

– Sivilsamfunnsorganisasjoner som Caritas står klare til å oppskalere og bidra i integreringsarbeidet. Det finnes kapasitet – dette handler om politisk vilje, sier Joys.

Hun mener også at en tid preget av millioner på flukt, konflikter og sultkriser ikke er tiden for å kutte ytterligere i antallet kvoteflyktninger.

– Å kutte antallet til 100 er ikke bare et brudd med Norges internasjonale forpliktelser, det sender et svært uheldig signal fra et av verdens rikeste land.

Norge bør være et eksempel til etterfølgelse, ikke en aktør som vender ryggen til de mest sårbare, mener hun.

John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge, reagerer også.

– Når Norge kutter kvoten så dramatisk, skrotes i praksis fribyordningen og muligheten til å gi beskyttelse til dem som står i frontlinjen for å verne demokrati og menneskerettigheter. Det står ikke i samsvar med Norges ledende rolle i beskyttelsen av menneskerettighetsforkjempere internasjonalt, sier Egenæs.

Klar oppfordring

Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland kommer med en klar oppfordring:

– Kvoteflyktningene er mennesker med behov for ekstra beskyttelse, inkludert enslige afghanske kvinner, forfulgte minoriteter og rettighetsforkjempere som er truet der de er.

– Nå er det viktig at stortingspartiene som har lovet å følge FNs anbefalinger, står ved løftene sine og kjemper for å øke antallet kvoteflyktninger til minst 3000 i budsjettforhandlingene, slik nivået var før Arbeiderpartiet overtok.