Reagerer på Aukrusts bistandsmål om jobbskaping

Mandags kveld meldte VG at utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) var ferdig tenkt angående det nye målet for norsk utviklingspolitikk. 

Det skal være jobbskaping. 

Panorama Nyheter har hørt med ulike norske bistands-stemmer om hva de tenker om Aukrusts konklusjon, og svarene spriker. 

– Farlig å bruke som mål

Arild Angelsen, professor i utvikling og klima-økonomi leste saken i VG.

– Det minner om prosesser i jobbsammenheng der alle kommer med innspill, men så kommer sjefen brått med løsningen.

Han advarer mot å gå i fella der fokuset blir antall jobber heller enn verdiskaping og drar frem en vandrehistorie fra Bangladesh for å illustrere poenget sitt.

– Den kjente økonomen Milton Friedman så folk bygge en vei med spader i hendene. Han spurte hvorfor de ikke brukte bulldosere, fordi det er mer effektivt. Da svarte arbeidslederen at det var for å skape arbeidsplasser, hvorpå økonomen spurte: Men hvorfor bruker man ikke da skjeer?

– Hvis man skal maksimere antall arbeidsplasser kan det bety lav arbeidsproduktivitet. Det er farlig å bruke arbeidsplasser som et mål i politikken. Målet er verdiskapning, og gjennom det skape godt betalte arbeidsplasser.

Angelsen lurer også på hvor stor konsensus det egentlig er i regjeringen om satsing på jobbskaping.

KOMMENTAR: 

Gamalt nytt frå Aukrust

Samtidig mener han Aukrust tar tak i et kjerneproblem, nemlig arbeidsledighet blant ungdom.

Ønsker fokuset velkommen

Flyktninghjelpens direktør for partnerskap og policy, Camilla Waszink, ønsker fokuset velkommen. 

– Arbeidsplasser er avgjørende for å sikre selvhjulpenhet og varige løsninger, samt for å gi mennesker håp for fremtiden – ikke minst for de store gruppene av unge i mange av områdene der vi arbeider, sier hun. 

Flyktninger må håndtere barrierer som hindrer sysselsetting og entrepenørskap slik som behovet for juridisk rett til å arbeide, tilgang til nødvendige identitespapirer og tilgang til utdanning og yrkesopplæring. 

Waszink understreker viktigheten av å ha en annen tilnærming om man jobber i en konfliktrammet eller sårbar stat versus et mer stabilt land. 

– Vi må tørre å prioritere de kontekstene der behovene er størst. Ikke bare der det er lettest. 

Frykter vridning til mellominntektsland

Redd Barna er positive til jobbskaping, men mener at målet om jobbskaping ikke akkurat er et vendepunkt.

– Vi spør oss selv hva konkret Aukrust legger i det, sier Nina Langslet, fungerende direktør for politikk og kommunikasjon i Redd Barna.

Organisasjonen er bekymret for at dette er en del av vridning av utviklingspolitikken til mellominntektsland, der det er størst potensiale for å skape jobber.

Langslet understreker at en satsing på jobbskaping ikke må gå på bekostning av sårbare kontekster der det er vanskelig å få næringslivet til å satse.

– Utviklingspolitikk må jobbe for mindre ulikhet - derfor må gode skattesystem og universelle velferdstilbud være noe man jobber med parallellt. 

Redd Barna er også kritiske til at regjeringen har avsluttet samarbeidet med Global Partnership for Education, og peker på at arbeidstakere må ha en utdanning for å kunne levere på jobb. 

– Regjeringen sier at de ikke skal kutte i utdanning, samtidig som de kutter ved hvert budsjett. Det er kortsiktig, og vi må ikke glemme barns rettigheter i dette. 

Med tanke på effektivisering av bistand, stiller Langslet spørsmål ved hvordan Aukrust har tenkt til å måle resultatene av jobbskaping.

Ikke for snevert

Generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Raymond Johansen, er også enig i at jobbskaping er en viktig satsing og glad for at det legges vekt på sammenhengen mellom jobbskaping, demokratibygging og rettigheter.

– Er det et for snevert mål?

– Nei, vi leser dette som en viktig satsing som vil få følge av andre mål. Aukrust har flere ganger pekt på at kampen mot ulikhet skal være en overordnet prioritet for ny bistandspolitikk. Å legge til rette for et organisert arbeidsliv er en viktig brikke i å bekjempe ulikhet. 

De er enige i viktigheten av et organisert arbeidsliv, som LO legger vekt på.

– Fagbevegelsen og representative organisasjoner er både demokratiserende og ofte de som best svarer på folks behov i krig og konflikt. Det ser vi i alle land der Norsk Folkehjelp er tilstede.

Nå er Johansen spent på hva som skal kuttes når jobbskaping skal prioriteres. 

– Vi venter i spenning på meldingen og håper den vil si hva Norge vil med sin bistandspolitikk, så får prioriteringene komme som følge av det. Det vi håper på er at fredsarbeidet og humanitær nedrustning prioriteres opp også i bistandspolitikken.

Krever investeringsvilje utenfra

Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Anne Cecilie Kaltenborn, applauderer retningen til Aukrust og regjeringen. 

– Ingenting bygger samfunn som arbeid, og få ting bekjemper fattigdom mer effektivt.

Kaltenborn gir allikevel innspill på at det er flere fallgruver Norge og regjeringen kan falle i når man nå vil sette arbeidsplasser høyt på listen over virkemidler for å bekjempe fattigdom og ulikhet.

Hun kommer med tre punkter:

Først sier hun at arbeidsplasser må være langsiktige for å være trygge, og for å være trygge og langsiktige må de være lønnsomme.

– Det er ikke vi som bistandsorganisasjoner som er best plassert til å skape dem, det må næringslivet gjøre. For øvrig krever det at vi ser positivt på bedrifter som virkemiddel, som løsning.

Hun understreker videre at næringslivet må ønske å skape arbeidsplasser, og se at de kan klare å tjene penger på det.

– Det er flott hvis det finnes lokale krefter som kan gjøre det, men i en periode vil det også være behov for både kompetanseheving og investeringsvilje utenfra.

Til slutt sier generalsekretæren at man ikke må gjøre det som EU’s Global Gateway er blitt beskyldt for, nemlig å kanalisere bistandsmidler til bedrifter i stedet for til fattigdomsbekjempelse.