Ukraina-krigen ga bistandsrekord

Hele 5,6 milliarder kroner gikk til Ukraina i fjor, som gjorde det konfliktherjede landet til det største mottakerlandet for norsk bistandsamarbeid.

Aldri før har Norge gitt et så stort beløp til ett land på bistandsbudsjettet. Hele økningen fra 2021 til 2022 gikk til Ukraina og økte flyktningutgifter i Norge.

Om vi tar ut disse utgiftene, var det en nedgang i norsk bistand på 0,5 prosent i 2022 sammenlignet med 2021. Og justert for inflasjon i brutto nasjonal produkt (BNP), er 2022 ikke et rekordår for norsk bistand.

Med justeringer for inflasjon var 2016 og 2020 var toppårene – og tar man bort Ukraina-støtten og støtten til flyktninger i Norge fra 2022-tallene, er nedgangen 17,5 prosent. Da er bistandsnivået det laveste på 10 år.

Mer til nødhjelp og flyktninger

Etter Russlands nye invasjon av Ukraina i fjor har støtten til landet også preget internasjonal bistand, viser tall fra OECD. Flyktningutgifter i giverland overgår nå det som gis i nødhjelp.

Samlet internasjonal bistand fra medlemslandene i OECDs utviklingskomité økte med 13,6 prosent fra 2021 til 2022, målt ved faste priser og justert for valutakursendringer. Uten bistand til Ukraina og flyktningutgifter i giverland falt den internasjonale bistanden med fire prosent sammenlignet med 2021.

Av den norske bistanden til Ukraina i 2022 gikk 2,1 milliarder kroner til energitilgang, 2 milliarder kroner til nødhjelp og 1,5 milliarder kroner til andre sektorer – da først og fremst støtte til multilaterale organisasjoner.

– Dette er den største omveltningen vi har sett av både norsk og internasjonal bistand. En stadig større del av bistandsbudsjettene i hele verden går til humanitær innsats i krig og kriser og til flyktningutgifter. Dette setter press på den langsiktige bistanden til verdens fattigste, sier direktør i Norad, Bård Vegar Solhjell i en pressemelding.

For Norges del utgjorde flyktningutgifter i Norge 9,4 prosent av total norsk bistand eller 4,7 milliarder kroner. Men Norge gir fortsatt litt mer til nødhjelp (13 prosent), samtidig er Europa nå altså største mottaker av norsk nødhjelp.

I fjor gikk Norge bort fra målet om å gi en prosent av brutto nasjonal inntekt (BNI) til bistand. Det lå på 0,86 prosent. Norge kommer dermed på tredjeplass i prosent-rangeringen bak Luxembourg og Sverige.

Også økning til klimabistand

Les også:

Utviklingsministeren: Derfor satser vi på den afrikanske småbonden

Klimabistanden er foruten Ukraina den store vinneren, med en økning til hele 8,9 milliarder kroner, opp fra 6,4 milliarder i 2021.

Men også bistand til energi har økt betraktelig, fra under en milliard til litt over fire milliarder. En overveldende del av dette er brukt til å gjøre gassinnkjøp for Ukraina, men posten inkluderer også det nye klimainvesteringsfondet, administrert av Norfund.

Senterpartiets utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim har klart å sette sitt preg på bistanden ved å sørge for en økning til landbruk, fiskeri og matsikkerhet fra tre milliarder i 2021 til 3,6 milliarder kroner i 2022.

– Putins ulovlige angrepskrig skapte enorme behov for bistand i Ukraina. Det preger også bistandsregnskapet vårt for i fjor. Samtidig veit vi at krigen har alvorlige konsekvenser også for utviklingsland, fordi den forverrer en farlig pris- og levekostandskrise. Derfor har vi blant annet trappa opp innsatsen på matsikkerhet. I år har Stortinget også vedtatt en ekstraordinær bevilgning på fem milliarder kroner til utviklingsland nettopp for å støtte utviklingsland i å håndtere ringvirkningene av krigen, sier Tvinnereim i en kommentar til tallene som Norad legger fram denne uken.

Lite stat-til-stat-bistand

Norge har i flere år hatt svært begrenset partnerskap med myndighetene i samarbeidsland, mens FN-systemet, Verdensbanken og andre multilaterale banker/ fond er fortsatt hovedkanalen for norsk bistand:

• 51 prosent går via multilaterale instiitusjoner.
• 24 prosent kanalisertes via offentlig sektor i Norge og andre giverland.
• 21 prosent formidles gjennom sivilt samfunn.
• 3 prosent formidles gjennom myndigheter og offentlig sektor i mottakerland.

Selv om Afrika fortsatt er den største regionen i norsk bistand, så har andelen av geografisk fordelt bistand falt til 36 prosent, mens Europa er nå på andre plass med 29 prosent. De minst utviklede landene fikk i fjor mer i antall kroner (7,4 milliarder) mens andelen av landfordelt bistand falt til 39 prosent.

Humanitær innsats, helse og utdanning

I en verden preget av krig og kriser har den humanitære innsatsen økt betydelig de siste ti årene, fra 3,5 milliarder i 2013 til 8,6 milliarder i 2022.

– Behovet for humanitær bistand vil dessverre vedvare. Det ser vi nå seinest med den alvorlige eskaleringen av konflikten i Sudan. Vi står i en tid med kriser og krig på flere områder. Derfor blir det enda viktigere med en helhetlig innsats der vi ser nødhjelp og langsiktig bistand i sammenheng, sier utviklingsministeren.

Syria har i flere år vært det største mottakerlandet av norsk bistand. Mye av dette har vært nødhjelp. I løpet av seks år, fra 2016 til 2021, mottok Syria til sammen 6,1 milliarder kroner.

Og etter to år med pandemi er nå helsebistand nesten tilbake til samme nivå som i 2019. Utdanning, som var et flaggskip for Solberg-regjeringen, hadde en nedgang fra 3,8 milliarder i 2021 til 3,1 milliarder i 2022.

Likestillingsrelatert bistand økte i kroner, men gått ned i andel av øremerket bistand fra 41 prosent til 35 prosent.

Norad presenterer tall og statistikk på arrangementet Tall som teller tirsdag 9. mai. Følg presentasjonen her: www.norad.no/tallsomteller