- Blir det en ekstra hum-milliard?

Norske organisasjoner roper varsko om en helt unormalt prekær humanitær situasjon. Norsk Folkehjelp og Flyktninghjelpen mener det trengs én ekstra humanitær milliard på neste års statsbudsjett, og at det i en ekstraordinær situasjon er nødvendig at bistandsbudsjettet midlertidig overstiger en-prosenten.

Vi har spurt partienes medlemmer av Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget hva de mener om appellen:

Kristelig Folkeparti:

- Vi beredt til å styrke innsatsen til humanitær bistand og annen nødhjelp både i høst og på neste års budsjett. Vi må se nærmere på om dette dels kan gjøres ved omprioriteringer innen bistandsrammen i tillegg til ekstraordinær, midlertidig økning av bistandsrammen, sier KrF-leder Knut Arild Hareide til Bistandsaktuelt.

Han er enig i at bistandsbehovet nå er ekstremt stort i en del kriserammede regioner og trekker frem borgerkrigen i Syria, den truende sultkatastrofen i Sør-Sudan og krisen i Den sentralafrikanske republikk som tre av de mest utsatte områdene.

- Globalt står vi overfor et enormt humanitært hjelpebehov. Finanskrisen har dessverre redusert kapasiteten til å gi bistand i flere andre industriland. Det er derfor ekstra krevende å få finansiert FNs nødhjelpsappeller. Også det tilsier at Norge bidrar sterkt, sier Hareide.
 
- I fjor hadde den rød-grønne regjeringen ikke sørget for å ha tilgjengelige midler for humanitær bistand etter sommerferien. Dermed oppstod det et behov for ekstraordinære bevilgninger høsten 2013. KrF fikk da gjennomslag for en ekstraordinær bistandsøkning på slutten av budsjettåret. KrF vil nå gå gjennom situasjonen og drøfte med regjeringspartiene om det også i år er behov for ekstraordinære påplusninger på inneværende års budsjett.

Venstre:

- Vi forventer en kraftig opptrapping av både bistandsmidler og antall kvoteflyktninger i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015. Vi mener det er naturlig å ta imot flere overføringsflyktninger gjennom FN-systemet enn dem vi allerede har forpliktet oss til, sier stortingsrepresentant Iselin Nybø fra Venstre.

Hun poengterer at Norge også tidligere tatt imot flere flyktninger når humanitære kriser har oppstått, for eksempel etter krigen i Kosovo.

- Jeg registrerer også med glede at parlamentarisk leder i Høyre Trond Helleland nå varsler et historisk høyt bistandsbudsjett, sier Nybø.

Arbeiderpartiet:

- Det er et viktig initiativ Norsk Folkehjelp og Flyktninghjelpen her lanserer. I vår foreslo de samme organisasjonene en Syria-milliard, og det fulgte vi opp i vårt budsjettforslag, sier leder av Utenriks- og forsvarskomiteen Anniken Huitfeldt til Bistandsaktuelt.

- Det er en ekstraordinær situasjon. Vi har ennå ikke behandlet hvordan APs forslag til bistandsbudsjett vil se ut, og jeg skal ta med meg innspillet inn i våre debatter:

- Det jeg kan love er at jeg kommer til å fremme for Stortinget at vi minimum må ha én prosent til bistand, og jeg håper Venstre og Krf støtter dette, sier Huitfeldt..

Sosialistisk Venstreparti:

- Om det finnes ett år i min levetid der man skulle gi særlig mye til huminær innsats og mottak av flyktninger, så måtte det være 2015, sier SV´s Bård Vegar Solhjell.

- Vi har en global flyktningekrise og nettopp i år har det vært uvanlig mange store kriser med enorme humanitære behov. I Afrika og Midtøsten men også andre steder. Det ville stått seg veldig godt om Norge og det politiske miljøet kunne samlet seg om et ekstra løft nå. Det trengs en stor humanitær ekstrainnsats men vi må også klare å ta i mot flere flyktninger. Se på nabolandene rundt Syria og Irak; de har tatt i mot millioner. Vi må kunne ta i mot flere og også utfordre andre vestlige land til å gjøre det samme, sier Solhjell.

- Tror du det er mulighet til å få flertall for en ekstraordinær humanitær milliard, oppå én-prosenten?

- Jeg tror det er mulig. Ingen partier er vel mot humanitær innsats, ikke en gang FrP. Jeg tror vi kan bli enige dersom dette betraktes som en engangsbevilgning i en ekstraordinær situasjon, sier Solhjell.

Senterpartiet:

- Den ekstraordinære humanitære situasjonen i Midtøsten og deler av Afrika tilsier at Norge i år har et ekstraordinært stort bistandsbudsjett, sier SP´s medlem av Utenriks- og Forsvarskomiteen, Liv Signe Navarsete til Bistandsaktuelt.

- Dette tok partileder Trygve Slagsvold Vedum til orde for på Senterpartiets landsstyremøte på Gardermoen for to uker siden. I sommer har vi sett flere store humanitære kriser samtidig: Irak, Gaza, Syria, Vest-Afrika og Ukraina er i sivil og politisk krise og sivilbefolkningen lider under sykdom, nød og voldshandlinger. I noen av disse konfliktene har vi sett et brutalitetsnivå som har vært skremmende og som har sendt tusener av mennesker på flukt. En ekstraordinær bistandsbevilgning i år vil både måtte inneholde akutt hjelp til mennesker som ikke har nok mat, tilgjengelige medisiner og helsehjelp, men må også bidra til å bedre levekårene for de mange tusen flyktningene som disse krisene har skapt, sier Navarsete.

- I Midtøsten ser vi at år med krig og kriser i Libya, Syria og Irak har skapt en flyktningkrise som først og fremst rammer sårbare naboland. Hvis vi ikke gjør noe for å bedre situasjonen for flyktningene og landene som er vertskap for dem kan krisen bli ennå mer omfattende i årene som kommer. Alt dette taler for at Norge, som en tradisjonelt stor bistandsyter, i år tar spesielt ansvar for å øke sine budsjetter. Dette vil bidra til å hjelpe noen av de som lider og vil også ha en viktig signaleffekt ovenfor verdenssamfunnet.

Fremskrittspartiet:

- Regjeringen følger situasjonen både i Midtøsten og Afrika. Norge bidrar nå med akutt bistand både i Irak og Gaza. Det vil bli en bredere vurdering i budsjettet for 2015, sier FrP´s utviklingspolitiske talsmann Per Sandberg.

Høyre:

- Norge har et stort internasjonalt ansvar. Det er ingen tvil om at det er en ekstraordinær humanitært krevende situasjon i verden akkurat nå. Det må speiles i budsjettet. Det betyr at jeg mener at andelen til humanitær bistand må økes i statsbudsjettet for 2015, sier Sylvi Graham, Høyres utviklingspolitiske talsperson og medlem av Stortingets utenrikskomite.

- Betyr det at du mener det må komme ekstraordinære midler, at vi må over én-prosenten?

- Jeg mener at vi trenger mer midler til hum-bistanden, men jeg vil ikke inn i den prosentdebatten. Jeg avventer hva regjeringen nå kommer med. Norge bidrar med mye, men de humanitære behovene øker og da trengs økt innsats også fra Norge, sier Graham.