Reagerer på Team Bachstad i Afrika:
– Ingenting underholdende med fattigdom
NRK-stjernene Øystein Bache og Rune Gokstad delte ut to pakker Paracet og Ibux i nyeste sesong av Team Bachstad. Nå raser debatten om «hvite frelsere» i Afrika, statskanalens ansvar og norsk bistand.
Publisert
Sist oppdatert
I 14 år har nordmenn kunnet se Øystein Bache og Rune Gokstad reise verden rundt i den svært populære NRK-serien «Team Bachstad». Nå er de aktuelle med en ny sesong, der de krysser det sørlige Afrika i en hvit Toyota Land Cruiser.
Det skaper debatt. Om fremstillingen av Afrika på norsk TV. Om små organisasjoner faktisk driver mer effektivt bistandsarbeid enn store, etablerte norske organisasjoner, slik Bache antyder i Panorama. Og om Team Bachstad bidrar til å opprettholde fortellingen om «hvite frelsere».
– Jeg ble sint og skuffet da jeg så episoden der Team Bachstad møter en sykepleier på en helseklinikk i Zimbabwe. Sykepleieren forteller om mangel på medisiner og utstyr, og illustrerer dette med at de ikke engang har Paracet. Da griper Team Bachstad til den veldig enkle løsningen, nemlig å gi henne en pakke Paracet og en pakke Ibux, forteller Marianne Skaiaa.
Episoden fikk Skaiaa, som til daglig jobber i Norad, til å skrive et debattinnlegg i VG som privatperson. Der skriver hun at respekten for mennesket foran dem forsvant, og at den klassiske «hvite frelseren» trådte fram. Hun mener sykepleieren ble satt i en situasjon der hun måtte takke for smertestillende, som hun ikke hadde bedt om.
– Her blir det Team Bachstad som kommer i fokus og ikke det problemet som klinikken har, som er mer komplekst enn hva to pakker tabletter kan bidra til å løse.
Skaiaa reagerer også på at Team Bachstad deler ut mat på en lokal skole i Zimbabwe.
– Jeg forstår at de har lyst til å gjøre noe, men det løser ikke noe, og det er ikke deres jobb.
– NRKs ansvar
Skaiaa mener Team Bachstad burde vært bedre forberedt før de dro til det sørlige Afrika.
– Når de skal reise til fattige land, bør de ha en bevisst holdning til hva de skal gjøre i møte med fattigdommen.
Hun synes det å beskrive utfordringer, slik de også gjør, er bra. Men ikke at de selv bidrar med gaver. Og når det først skjedde, mener hun NRK i hvert fall ikke burde ha vist det fordi de har et redaksjonelt ansvar.
– NRK burde ha klippet ut disse scenene. Dette er et underholdningsprogram, og det er ingenting underholdende med fattigdom.
Hun synes derimot rikskringkastingen lykkes bedre i en annen aktuell serie.
– NRK har en annen serie ute nå, kalt Den norske fattigdommen, med Thomas Seltzer. I en av episodene forteller en kvinne at hun vurderer å selge vannkokeren sin for å få råd til mat. Seltzers respons er: «Da er vi nede på 50-lappen». Han tilbyr ikke henne en 50-lapp, så hun slipper å selge den. Fordi dette handler ikke om ham. Det handler om systemet, og det handler om respekt for mennesket foran ham.
– Bommer helt
Tore Westberg, som har bodd 20 år i afrikanske land og har bakgrunn fra bistandsbransjen, er helt uenig i Skaiaas kritikk. Han synes tvert imot at Øystein Bache og Rune Gokstad opptrer respektfullt og ydmykt i møte med mennesker, og at de heller ikke gjør et stort nummer ut av utdelingen av smertestillende i en gitt situasjon.
– Jeg synes Skaiaa bommer helt, og det blir verre av at hun er ansatt i Norad. Selv om dette er hennes private mening, vil alle som leser innlegget, tenke at det kommer fra Norad.
– Hvorfor mener du at det blir verre av at hun jobber i Norad?
– Norad forvalter våre felles offentlige midler og skattepenger. Jeg mener det er viktig at Norad ikke fremstår som en eliteorganisasjon som sitter med definisjonsmakten over hva som er «riktig», svarer Westberg.
Skaiaa får også kritikk i VGs eget kommentarfelt, der en leser skriver: «Når du selv jobber i Norad, bør du være forsiktig med å kalle andre hvit frelser.»
– Jeg har en oppfatning av at mange som jobber med bistand og bor fast i Norge, er i en norsk boble der de blir preget av de verdiene og måten man snakker på der. Det er vanvittig langt fra situasjonen i lokalsamfunnene her på dette kontinentet, sier Westberg.
Westberg synes det har gått altfor langt når en Norad-ansatt forventer at to norske eventyrere skal forklare alle problemer med helsevesenet i Zimbabwe i et norsk underholdningsprogram.
Men det er ikke Skaiaa enig i at hun forventer. Hun understreker også at hun skrev innlegget i VG som privatperson, og at Norad heller ikke definerer hva som er «riktig», men er et fagmiljø som jobber med utviklingsspørsmål til daglig.
– En hvit frelser handler om å tilby enkle løsninger på store problemer. Det gjør ikke vi i Norad, sier Skaiaa.
– Jeg er heller ikke enig i at vi lever i en norsk boble. Mange av oss har bodd og jobbet i fattige land flere år. Jeg har selv vokst opp i Zambia, faren min jobbet på ambassaden i Lusaka, jeg har reist i regionen og har utdanning i Afrika-studier. Nettopp derfor reagerte jeg så sterkt.
Mener utspill om bistand er feil
Tore Westberg er imidlertid svært kritisk til noe annet i NRK-serien: Nemlig det Øystein Bache sier om bistand i intervjuet i Panorama. Der sier NRK-medarbeideren at han «tror det som nytter, er å hjelpe dem som hjelper andre. Kanskje bør vi skalere ned støtten til arbeid som norske organisasjoner gjør, og heller gi de pengene til lokale?»
– Bache har hatt en natt i en stråhytte og fått en aha-opplevelse om hvordan bistand skal drives – og at dette er noe de store norske bistandsorganisasjonene tydeligvis ikke har forstått, sier Westberg.
Han mener det er trist når en med så stor påvirkningskraft som Bache «på et så tynt grunnlag, snakker om at man må redusere støtten til større norske organisasjoner».
– Det som kjennetegner de større norske organisasjonene er at de har erfaring, er stabile, langsiktige, samarbeider med lokale organisasjoner, har internasjonalt nettverk, grundig regnskap, revisjon og profesjonelle ansatte.
I motsetning mener han små organisasjoner driver med mer prøving og feiling.
– Det er dyrt. Jeg synes ikke Norge bør bruke statlige penger på små organisasjoner. Vi har så mange solide store organisasjoner at vi bør konsentrere oss om dem.
– Nesten grotesk
Westberg viser til tall fra Innsamlingskontrollen, som vurderer i hvilken grad innsamlede penger går til formålene humanitære, kulturelle og religiøse organisasjoner oppgir.
Ifølge deres tall har organisasjonen Sabona en administrasjonsprosent, altså prosentandel av midlene som brukes til administrasjon, på 7,8 prosent. Til sammenligning har store norske bistandsorganisasjoner som Kirkens Nødhjelp, Care Norge og Redd Barna lavere administrasjonsprosenter på henholdsvis 6,5 prosent, 1,3 prosent og 1,0 prosent.
Når det gjelder formålsprosenten, som viser hvor mye av de innsamlede midlene som faktisk går til formålet og ikke administrasjon og innsamling, har Sabona 72,8 prosent. Kirkens Nødhjelp ligger på 88,4 prosent, Care Norge på 91,0 prosent og Redd Barna på 93,3 prosent.
– Det er dermed ikke slik at Sabona driver mer effektiv bistand enn de store norske organisasjonene, forteller Westberg.
Han mener derfor at virkeligheten stemmer dårlig overens med bildet Bache formidler i Panorama-intervjuet.
– Det blir nesten grotesk at han etter én sånn reise til ett prosjekt, konkluderer med at Norge bør kutte støtten til norske organisasjoner.
Westberg mener at slike utspill er uheldige, særlig nå rett før stortingsvalget 8. september, når bistand er blant stridstemaene.
NRK: – Ikke et enten eller
– Jeg vil understreke at verken Rune og Øystein eller NRK mener at Norge bør redusere bistanden til de store, etablerte organisasjonene som jobber i Afrika. De gjør et helt avgjørende arbeid, med en kompetanse og en skala som enkeltpersoner eller små initiativer aldri kan erstatte, svarer Guri Skavlan i NRK, som er prosjektleder for Team Bachstad, på kritikken.
Hun forteller at det Øystein Bache ønsket å formidle i intervjuet med Panorama, var en fascinasjon over hvor mye enkeltmennesker kan bidra i egne lokalsamfunn, fordi de kjenner behovene og konteksten så godt. Det handler ikke om et «enten eller», men snarere om at de små og de store kreftene kan supplere hverandre.
Når det gjelder de konkrete scenene som trekkes fram, har NRK forståelse for at de kan tolkes ulikt, ifølge Skavlan.
– Reisene til Rune og Øystein er uforutsigbare og improviserte – og nettopp derfor oppstår møter som ikke er planlagt. I stedet for å klippe dette bort, valgte vi å vise situasjonene slik de faktisk utspilte seg, slik at seerne selv får mulighet til å reflektere over dem. Vår hensikt var ikke å fremme en «hvit frelser»-fortelling, men å skildre autentiske møter på reisen.
Hun minner også om at Team Bachstad først og fremst er en reiseserie, og ikke en dokumentar om bistand.
– Men nettopp fordi serien tar seerne så nært på hverdagsmøter – både med enkeltpersoner og organisasjoner – åpner den også for viktige diskusjoner om bistand og engasjement. Det er positivt at serien skaper debatt og refleksjon.
