Kvalitet fordrer kapasitet
LEDER: Med et stort bistandsbudsjett er det påkrevd at det er nok mennesker i statsapparatet – byråkrater, rett og slett – til å følge opp og vokte pengene.
Den ferske evalueringen av bistanden til Afghanistan slår ettertrykkelig fast at det er et stort problem at den norske ambassaden i Kabul er underbemannet i forhold til størrelsen på bistanden. Noe lignende sa også Riksrevisjonen i fjor.
Et annet stort bistandsland er Sør-Sudan der nesten et helt norsk bistandsbudsjett er borte fra statskassen og der FNs høykommissær for menneskerettigheter har dokumentert store problemer. Vi våger å påstå at også her er Utenriksdepartementets utestasjon underbemannet.
Underbemanningen ved sentrale bistandsambassader kommer i tillegg til at også forvalterne og rådgiverne i UD og i Norad sliter med en stadig økende arbeidsmengde. FN-bistanden er ett område som ville ha hatt godt av en sterkere oppfølging.
Bistandsaktuelt viste i sin forrige utgave hvordan det norske bistandsbudsjettet hadde vokst jevnt og trutt gjennom 50 årene, men med ekstra kraftig vekst de siste åtte årene. Antallet forvaltere har ikke holdt tritt med denne veksten og de økte utenriks- og bistandspolitiske ambisjonene. Dersom kvaliteten på norsk bistand skal sikres er det viktig at våre politikere tar disse sammenhengene på alvor.
Våpen på avveie
I juli skal det forhandles om en ny avtale for å sikre kontroll med den internasjonale våpenhandelen. Utsendingene trenger bare å se på det østlige DR Kongo for å forstå hvorfor dette er viktig. Over 200 000 mennesker er drevet på flukt i det østlige DR Kongo etter nye kamper mellom opprørere og regjeringshæren. Et hundretalls mennesker er slaktet i sine hjem og livredde kvinner har strømmet til sentrene for voldtektsofrene.
En fersk rapport fra Amnesty International viser hvordan opprørere får våpen fra nabolandene, fra korrupte offiserer i regjeringshæren og ved å erobre dårlig sikrede militærbaser. Kina, Frankrike, Sør-Afrika, Ukraina og USA er våpenselgerne. En ny avtale må sikre at våpen ikke havner i land der sivilbefolkningen blir utsatt for overgrep.
