Aurora har drømmejobben – men om et år står hun på bar bakke

Det er tidlig november. Aurora pakker bagen for en prosjektreise til Guatemala og Colombia med Norec. Hun skal møte de menneskene hun jobber med hver dag, det er det beste med jobben hennes.

Hun tenker ett år frem: kontrakten hennes går snart ut, og hun står på bar bakke igjen. Hvor går veien videre da?

– Jeg hadde aldri trodd jeg kom til å gå tre og et halvt år i midlertidig stilling etter masteren, forteller Aurora Andersen.

30-åringen har lenge ønsket seg en internasjonal jobb. Og nå har hun skaffet seg drømmejobben. Selv om hun bare har hatt midlertidige stillinger, er hun takknemlig for de verdifulle erfaringene hun har fått tidlig i karrieren.

– En fot innenfor

Hun husker godt øyeblikket da interessen for å jobbe internasjonalt virkelig våknet.

Hun var i Aarhus for å ta master i interkulturelle studier, og hadde fått boka Coloniality of Power av Aníbal Quijano på pensumlista. Artikkelen handlet om maktstrukturer i samfunnet, og hvordan det er et resultat av kolonisering fra 1500-tallet, og strukturer fra det som fremdeles henger igjen i dag. Hun syntes det var kjempeinteressant.

– Da tenkte jeg: hvordan kan jeg få en jobb som har med dette å gjøre?

Aurora har en bachelor i spansk fra Universitetet i Oslo, og en master i interkulturelle studier med fokus på den spanskspråklige verdenen ved Aarhus Universitet. Studiet inneholdt også et års praksis på Universitetet i Barcelona.

Tok sjansen 

Etter masterutdanningen gikk hun fra vikariat til vikariat. Først jobbet hun ett år som internasjonal koordinator ved Handelshøyskolen i Bergen, så fikk hun en trainee-stilling hos Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec).

– Jeg hadde egentlig fulgt med på Framtidsfylket lenge, som er en organisasjon som jobber med rekruttering og har en god oversikt over jobber i Vestland. Da dukket trainee-stillingen i seksjon kunnskap og læring i Norec opp. Jeg var litt usikker på Førde, som jeg ikke hadde noe forhold til, men så begynte samboeren min å søke på jobber i området også, så da tok jeg sjansen og søkte, forteller hun.

Det er hun takknemlig for nå. Trainee-året ga erfaring med kursvirksomhet både hjemme og i utlandet, og god praksis i interkulturell kommunikasjon.

En nyttig omvei

Men et år går fort, og når trainee-året var over måtte hun finne ut hva hun skulle gjøre videre.

Aurora fikk nemlig ingen forlengelse på trainee-stillingen, og måtte skaffe seg annen inntekt og erfaring. Hun endte opp som vikarlærer på ungdomsskole i Sunnfjord kommune.

– Selv om jeg ikke hadde særlig lyst til det der og da, så var det egentlig veldig lærerikt. Jeg tror alle burde jobbet en liten stund på skole! Jeg skjønte i ettertid at det var en veldig positiv erfaring å ha med meg for å få videre muligheter.

Så fikk hun endelig et vikariat i Norec. Etter intervju og en case-oppgave fikk hun tilbud om stilling som programrådgiver i seksjon for sivilsamfunn. Hva som gjorde at hun fikk stillingen, vet hun ikke helt selv, men hun tror det handlet om erfaringene hun hadde rukket å samle, og om evnen til å vise dem fram.

– Jeg hadde øvd. Jeg visste hvilke spørsmål som kom, og jeg hadde eksemplene mine klare. Det gjorde meg tryggere enn før, sier hun.

I tillegg er flere av prosjektene i seksjonen i Latin-Amerika, så spanskunnskapene hennes var viktige. Få dager etter intervjuet med Panorama, reiste Aurora til Guatemala og Colombia for å følge opp prosjektene hun jobber med. Det er det beste med jobben, mener hun. 

– Veldig meningsfullt

I dag følger Aurora opp og besøker prosjekter i utlandet, vurderer innsendte rapporter og forvalter tilskudd.

– Det er veldig meningsfullt. Norec jobber på en annen måte enn mer tradisjonelle bistandsaktører. Vi jobber med partnere og læring.

Hun forteller at det kjekkeste er prosjektreisene.

– Det å få møte de vi jobber med fysisk, og å se hva de får til på bakken, det synes jeg er det kjekkeste. I tillegg får jeg brukt språkkompetansen min, reisen til Guatemala og Colombia kunne nesten ikke blitt gjennomført uten meg, fordi jeg kan spansk.

Selv om hun stortrives i jobben, kjenner Aurora fortsatt på stresset. Den midlertidige situasjonen, som mange i bistandsbransjen vil kjenne seg igjen i, gjør det vanskelig å planlegge mer enn et halvt år frem i tid.

– Det snakkes altfor lite om hvor vanskelig det faktisk er å få en relevant jobb, selv med mastergrad, sier hun.

Hun skulle ønske at noen hadde fortalt henne det tidligere.

– Jeg ble litt tatt på senga. Man hører jo alltid om de som får praksis, som blir til deltidsjobb, som blir til fulltidsjobb.

Hun peker på LinkedIn som et sted hvor det virker som om alle lykkes.

– Man hører bare om det som går bra. Jeg skulle ønske jeg var forberedt på hvor vanskelig det kom til å være.

Hun trekker pusten og legger til:

– Det er jo sånn feltet rett og slett er.

Håper på fast jobb

For henne er det akkurat i Norec hun kunne tenkt seg å bli værende. Her får hun jobbet med akkurat det hun utdannet seg for å jobbe med. Hun har skaffet seg et liv i Førde med både samboer som er i jobb der, og venner hun har skaffet på veien. Derfor søker hun på alle stillingene som lyses ut i forvaltningsorganet.

– Siden Norec er en statlig etat, ansetter de etter kvalifikasjonsprinsippet. Det vil si at de er pliktige til å ansette den best kvalifiserte i en stilling. Det gir meg både veldig tillit til systemet, men samtidig – for meg personlig – er det jo kjedelig, når jeg allerede jobber der i vikariatet, men blir nummer to eller tre på lista.

Selv om det er frustrerende med usikkerhet i jobben, understreker Aurora at hun er takknemlig for å ikke ha gått mye arbeidsledig etter endt utdanning.

– Jeg har jo gått fra vikariat til vikariat, og det gir meg jo også litt håp – det at jeg har opparbeida meg veldig mye erfaring. Og ikke minst det at jeg har fått så spennende og relevante erfaringer, såpass tidlig i karrieren min.

Aurora smiler forsiktig.

– Det er det jeg prøver å ha med meg, når jeg blir litt stresset over fremtiden, smiler hun.