Høyres info-kutt skaper debatt

 Informasjonsstøtten er i dag på 91 millioner kroner. Utviklingspolitisk talsperson i Høyre, Peter Skovholt Gitmark, sa tidligere i år at partiet ønsket å fjerne denne posten på bistandsbudsjettet. Hensikten med ordningen har vært å sikre engasjement og debatt om utviklingsspørsmål. Pengene brukes blant annet til kampanjer, rapporter og informasjonsmateriell.

I budsjettforhandlingene foreslo Høyre å kutte støtten fra 91 til 50 millioner på statsbudsjettet for 2013. Etter at Gitmark stilte opp i intervju med Nationen 28. juli var det duket for debatt.

– Det er flere punkter i Gitmarks argumentasjon jeg finner hårreisende. Dersom man skulle vært enig i budskapet til enhver organisasjon som mottar statlig støtte, har jeg selv en liste med flere titalls organisasjoner som jeg gjerne ikke skulle støttet med mine skattepenger. Dersom jeg på et tidspunkt ble motstander av mangfold og ytringsfrihet, selvsagt, skriver Linn Kristin Engø, bystyrerepresentant i Arbeiderpartiet og leder i AUF Hordaland, i Bergens Tidende 1. august.

Engø kritiserer utviklingspolitisk talsperson i Høyre, Peter Skovholt Gitmark, for å kalle informasjonsstøtten «håpløs høy». Og for ikke å ville støtte organisasjoner som Attac, fordi de jobber mot globalisering, noe Gitmark har karakterisert som å «jobbe mot tyngdekraften» i intervju med Nationen.

Hun anklager Høyre for å ville kneble de kritiske røstene, og advarer mot at kutt i info-støtten kan bety kroken på døren for flere verdifulle organisasjoner.

Dagen før var Andrew P. Kroglund, informasjonssjef i Utviklingsfondet, ute med en kronikk i Dagsavisen hvor han utrykker bekymring for at kutt vil kunne svekke den norske modellen.

– Høyre vil ha mer fokus på samstemthet i norsk utviklingspolitikk, sier de. Men denne samstemtheten er vanskeligere å få til uten våre innspill og forslag som er basert på mye hardt og undersøkende arbeid, skriver Kroglund.

Finansierer sine egne kritikere

Redaktør i Verdensmagasinet X, Maren Sæbø, kastet seg også inn i debatten og satte Høyres kutt i sammenheng med partiets ønske om å kutte i pressestøtten generelt. Hun avviser Gitmarks utspill i Nationen om at info- støtten går til ”høyt betalte PR-rådgivere i bistandsorganisasjoner”.

– Litt flåsete har man snakket om at dette er Norads ordning for å finansiere sine egne kritikere. Felles for dem er at de driver opplysningsarbeid om områder som har liten plass i norsk mediedekning, skriver hun på journalisten.no.

Sæbøe mener utenriksjournalistikken kan stå overfor en dramatisk endring om de to partiene lengst til høyre danner regjering og gjennomfører sine valgløfter.

Basere debatt på frivillighet

I intervjuet med Nationen uttaler Gitmark videre at han vil ha en database med full åpenhet om støtteordningen der alt fra søknader til pengebruk gjøres lett tilgjengelig for allmennheten.

– Det vil ha en oppdragende effekt, bidra til en åpenhetskultur om pengebruken og gjøre forvaltningen sunnere, mener han.

Gitmark mener også de store og tunge bistandsorganisasjonene heller burde bidra til debatten på eget initiativ og med større grad av frivillighet.

Ingenting i partiprogrammet

Høyre nevner ikke nedskjæringer i informasjonsstøtten spesielt i partiprogrammet.

Men Gitmark kommenterte informasjonsstøtten til Bistandsaktuelt i juni og sa at:

– Hvis formålet er å informere og skape debatt om for eksempel gjeldsspørsmål i Norge, vil ikke det få bistandskroner.

Evaluert for første gang

I midten av juni ble en gjennomgang av informasjonsstøtten offentliggjort. Rapporten er laget av kommunikasjonsbyrået Gambit på oppdrag av Norad. Den konkluderte med at:

”Informasjonsstøtten har sin berettigelse, basert på den sterke norske tradisjonen for samspill mellom det offentlige og sivilsamfunnets nettverk og innsikt, anvendt for å oppnå effekter som myndighetene ikke like godt kunne evne alene.”

Samtidig stiller den kritiske spørsmål ved om organisasjonene som mottar støtte greier å engasjere og opplyse resten av befolkningen, eller om det først og fremst er egne medlemmer som nås.

Rapporten er ute på høring med frist for innspill 15. august.

– Jeg håper denne rapporten vil bidra til en god diskusjon rundt informasjonsstøtten. Vi har sendt rapporten bredt ut til mange små og store organisasjoner. Det er svært viktig for oss å få kommentarer og innspill. Formålet med å bestille en ekstern gjennomgang er å sikre best mulig innretning og bruk av informasjonsstøtten, og da er vi avhengige av tilbakemeldinger fra brukerne av ordningen, sier Vigdis Halvorsen, underdirektør i Norad. 

– Vi har fått signaler om at mange av organisasjonene vil sende inn kommentarer. Men rapportforfatterne står fritt hvorvidt de vil inkludere disse innspillene eller ikke, forklarer Sigurd Kihl, rådgiver i avdeling for sivilt samfunn.