- Pinlig! For bred definisjon av bistand! Asyltiltak er bistandsvinner!
Mange er sterkt kritiske til at asyltiltak i Norge sluker store summer av bistandsbudsjettet. Bistandsaktuelt har samlet reaksjoner og kommentarer fra frivillige organisasjoner.
Kirkens Nødhjelp: Bistandsvinner er asyltiltak i Norge
- Den største delen av bistandsbudsjettets økning går til asyltiltak i Norge. Bistandsøkningen blir dermed spist opp av norske kommuner. Medienes overskrifter som sier at statsbudsjettet gir en milliard mer til fattigdomsbekjempelse er feil. Norge er ett av verdens rikeste land, og en økning av midlene til arbeid i Norge kan neppe karakteriseres som fattigdomsbekjempelse, sier generalsekretær Atle Sommerfeldt.
Han gir likevel ros til regjeringen fordi støtte til norske myndigheters flyktningtiltak i år finansieres utover 1 % av BNI.
Regjeringens bevilgninger til frivillige organisasjoner øker med 35 millioner kroner. Sommerfeldt er skuffet over dette.
- Denne økningen burde vært betydelig større, gitt behovet for et sivilt samfunn i møte med klimaendringene, samt behovet for overvåkning av statlig og multilaterale tiltak og bistand.
Flyktninghjelpen: Gir mer til tiltak i Norge enn til internasjonal nødhjelp
- Dessverre defineres ”bistand” så bredt at det gir et feilaktig inntrykk av å hva som faktisk går til mennesker i nød verden over. De rødgrønne vil bruke mer av bistandsbudsjettet på tiltak i Norge, enn på internasjonal nødhjelp sier generalsekretær i Flyktninghjelpen, Elisabeth Rasmusson.
Det høye bistandsbudsjettet kan dessverre kan forklares ved at regjeringen baker inn budsjettposter som Flyktninghjelpen mener hører til under andre departementer, heter det i en pressemelding.
2,1 milliarder til klima- og skogprosjekter bør tas fra Miljødepartementet og 2,9 milliarder til flyktningtiltak i Norge bør dekkes av Arbeids- og inkluderingsdepartementet, mener Flyktninghjelpen.
- I en verden som lider under global økonomisk krise, matkrise og store humanitære katastrofer er det pinlig at regjeringen i et av verdens rikeste land vil bruke mer penger på tiltak i Norge, enn den samlede internasjonale nødhjelpen. At det eksempelvis er foreslått 175 millioner kroner til norskopplæring i Norge, er viktig, men disse pengene bør ikke tas fra bistandsbudsjettet. Derimot bør nødhjelpsbudsjettet øke, slik at rike Norge kan hjelpe enda flere sivile som lider under krig og krise i fattige land og er avhengig av nødhjelp for å overleve, sier Rasmusson.
Utviklingsfondet: Ser regjeringen alvoret?
– Utviklingsfondet mener økningen til landbruk og klima i statsbudsjettet er skritt i riktig retning. Men hvorfor tar regjeringen museskritt, spør daglig leder Knut Harald Ulland og fortsetter:
– Regjeringen anerkjenner de store problemene verden står overfor, som klimakrise, 1 milliard mennesker som sulter og en finanskrise som rammer fattige land hardere enn rike. Men hvorfor kaller de dette en historisk økning av bistandsbudsjettet og er de villige til å virkelig gjøre noe med problemene?
Utviklingsfondet er langt i fra fornøyd med alt som står om matsikkerhet og støtte til landbruksutvikling i statsbudsjettet og mener at Stortinget bør rette opp i blant annet disse svakhetene:
- Betydningen av å styrke bondeorganisasjoner og andre organisasjoner for de fattige på landbygda er ikke med i budsjettet. Tidligere har det vært understreket. Uten å sterke organisasjoner for de fattige selv, er det ikke mulig å utrydde sult og fattigdom.
- Støtte gjennom norske sivilt samfunnsorganisasjoner nevnes ikke når det gjelder landbruk og matsikkerhet, til tross for at slike organisasjoner, bl.a. Utviklingsfondet, støtter meget vellykkede og store prosjekter i mange land.
- Støtte til klimamotstandsdyktighet i landbruket skal støttes gjennom Verdensbanken. Utviklingsfondet og andre organisasjoner som arbeider med klimatilpasning i landbruket har gang på gang understreket at slik støtte ikke bør gå gjennom Verdensbanken. Stortinget bør gjøre om dette forslaget slik at pengene kan brukes mer fornuftig og effektivt.
CARE: Overser kvinner
Regjeringen øker norsk bistand, men overser betydningen av kvinner og sivilsamfunn. Bevilgningen til kvinner og likestilling ligger fast på 300 millioner, omtrent 1 prosent av samlet norsk bistand. Dette mener CARE er for lite.
- Hovedmålet med norsk bistand er å bekjempe fattigdom, og flertallet av verdens fattigste er kvinner. Kvinner har mindre inntekt, eier mindre, får dårligere utdannelse og helse. Da er det uforståelig at regjeringen ikke satser mer på kvinner, sier Gerhardsen.
Regnskogfondet: Glad for satsing på skog
- Bevaring av skog er blant de aller viktigste tiltakene man kan satse på innen bistanden i en tid der klimaendringene truer med å kraftig forsterke fattigdomsproblemene i verden. Det er derfor svært gledelig at regjeringen trapper opp skog- og klimasatsingen i statsbudsjettet for 2010, sier Lars Løvold, daglig leder i Regnskogfondet.
Regnskogfondet mener det er avgjørende for at skogtiltakene skal lykkes at de kommer i tillegg til dype, forpliktende kutt i de innenlandske klimagassutslippene og at ikke Norge undergravet utslippskuttene ved å inkludere skog i karbonmarkedet nå.
- Når man finansierer skog- og klimatiltak over bistandsbudsjettet må det være helt klart at disse tiltakene ikke inkluderes i vårt eget klimaregnskap, for eksempel gjennom kvotehandel. Det ville blitt dobbel bokføring å bruke bistandsmidler for å løse innenlandske forpliktelser, sier Løvold.
Forum for utvikling og miljø: Tar tilgang til vann som en selvfølge
Vannkrisen er kanskje den største krisen i vår tid, men omtales ikke i statsbudsjettet eller regjeringserklæringen. Det reagerer Forum for utvikling og miljø (ForUM) kraftig på.
I dag mangler én av fem mennesker i verden tilgang til rent drikkevann og to av fem tilgang til forsvarlige sanitære forhold. Verdens vannressurser er truet, blant annet av klimaendringer, forurensning og overforbruk. De som rammes hardest av vannkrisen er de fattigste.
-Vannrike Norge må bidra til at vann sikres som et globalt fellesgode som fordeles og forvaltes for både dagens og framtidige generasjoner, mener ForUMs rådgiver Borghild Tønnessen-Krokan.
ForUM mener regjeringen bør gjøre følgende:
• sikre at norsk bistand og investeringer bidrar til å redusere sårbarhet – med kvinner og barn som de mest utsatte - og styrke vannressursforvaltning og spredning av miljøvennlige sanitære tjenester som er tilpasset lokale forutsetninger og rettes mot de fattige.
• styrke retten til vann og sanitær gjennom å støtte arbeidet for retten til vann og sanitær i FNs menneskerettighetsråd, inkludert fremme opprettelsen av en bindende FN-konvensjon om retten til vann og sanitær samt ratifisere tilleggsprotokollen til FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter som gir individuell klageadgang.
Les mer om statsbudsjettet på samlesiden:
