Journalister kritiske til bistandsindustrien

Økende kritikk av bistanden fra forskere, mislykket hjelpeinnsats etter katastrofer som tsunamien i Asia og jordskjelvet på Haiti, og hjelpeorganisasjonens overdrevne skryt av hjelpen de gir. Dette er noen av grunnene britiske journalister gir som forklaring på at de er mer kritiske til bistandsindustrien enn før.

Mer kritiske

Det er den britiske organisasjonen IBT (International Broadcasting Trust) som har spurt en rekke journalister fra tunge mediebedrifter som BBC, Al Jazeera, Channel 4, og The Times om hva de egentlig mener om bistandsindustrien. Og i rapporten «The Aid industry – what journalists really think» går det tydelig fram at journalistene ikke ser på hjelpeorganisasjonene kun som gode hjelpere. Tvert imot: de er mer kritiske enn før.

I tillegg til årsakene som er nevnt over kommer journalistene blant annet med denne kritikken mot organisasjonene:

• Hjelpeorganisasjonene overdriver omfanget av katastrofer for å samle inn mer penger
• I økende grad gir organisasjonen hjelp først og fremst der det er lett å komme til
• De er for opptatt av merkevare og image
• Bistand er blitt en industri og organisasjonene har glemt røttene sine
• De betaler toppledelsen for godt
• De bør blir mer åpne og fortelle om vanskeligheter og mislykkede prosjekter

- Blandet bilde

Tomm Kristiansen er en av Norges mest erfarne utenriksjournalister. Han var blant annet i mange år NRKs korrespondent i Afrika og vet godt hvordan bistandsindustrien fungerer. Kristiansen sier han er enig i noe av kritikken som kommer fram i rapporten, men nyanserer samtidig bildet.

- Det er stor forskjell på de ulike hjelpeorganisasjonene. Noen er for opptatt av å få oppmerksomhet om eget arbeid, mens andre organisasjoner er svært seriøse og kun fokusert på å hjelpe, sier Kristiansen. 

Kristiansen legger ikke skjul på at samarbeidet mellom journalister og hjelpeorganisasjoner ofte er tett og journalistene av og til er avhengige av hjelpeorganisasjonene for å komme inn i vanskelig tilgjengelige områder.

- Det at man får hjelp kan jo føre til at den kritiske sansen blir svekket. Kanskje blir man venner med folk i organisasjonene. Det kan være en utfordring. Men som profesjonell journalist skal man være bevisst på sin rolle og min erfaring er at organisasjonene forstår at man har forskjellige roller. I alle fall de som jobber på hovedkontoret. Men jeg har jo opplevd at folk jeg har vært på tur med er blitt både skuffet og sinte når jeg etterpå har laget kritiske saker, sier Kristiansen.

Den erfarne NRK-journalisten mener det er riktig at journalister er blitt mer kritiske til bistand og til hjelpeorganisasjoner.

- Det synes jeg er bra, bistandsindustrien trenger også kritisk journalistikk. Når det er sagt synes jeg det er et problem at mange journalister kun er opptatt av å lete etter skandaler og ting som er gått galt. Jeg har laget en del positive saker om organisasjoners arbeid og fått mye tyn av kollegaer for det. Etter min mening blir det like feil å kun se etter negative ting som å være ukritisk, sier Kristiansen.

Mindre utviklingsjournalistikk

Journalist Geir Ove Fonn i Vårt Land har også fulgt hjelpeorganisasjonene over mange år. I likhet med Kristiansen gir han et mer nyansert bilde av forholdet mellom pressen og hjelpeorganisasjonene enn det som kommer fram i den britiske rapporten.

- Som journalist har man alltid i bakhodet at bistandsorganisasjonene har sine egne interesser å ivareta. De trenger medieoppmerksomhet om humanitære kriser som kan skaffe midler til eget arbeid, i et bistandsmarked der det er mange konkurrerende kriser og organisasjoner, sier han

Fonn mener det er blitt vanskeligere for journalistene å følge med på hva som skjer på bistandsfeltet.

- Selv om holdningen til organisasjonene både er og må være kritisk, og vi ikke nøler med å skrive om for eksempel mislighold av midler eller feilslåtte bistandsprosjekter, så er tendensen både i Vårt Land og norske medier generelt at det blir satset mindre på utviklingsjournalistikk, i takt med nedbygging av redaksjonene. Dermed er rollen som årvåken vaktbikkje på dette feltet ikke alltid så lett å etterleve, sier Fonn. 

Han mener også at norske organisasjonene er ganske gode til å ta kritikk.

 - På sett og vis lever mediene og organisasjonene i et gjensidig avhengighetsforhold, der mitt inntrykk er at norske bistandsaktører er profesjonelle og fint tåler både innvendinger og kritiske vinklinger. Og de vet godt at deres «innsalg» av saker og kriser til redaksjonene ikke blir lettere hvis de roper ulv, ulv og bruker større bokstaver enn det er grunnlag for, sier han.

Ønsker mer kritikk

Tuva Raanes Bogsnes leder medieseksjonen i Flyktninghjelpen. Hun har tidligere jobbet mange år som journalist og blant annet vært utenriksredaktør i TV2. Ifølge Bogsnes har Flyktningjelpen ikke merket at journalister er mer kritiske enn før. Tvert i mot etterlyser hun mer kritisk journalistikk.

- Vi har ikke noe grunnlag for å si at journalister er blitt mer eller mindre kritiske, men vi skulle gjerne sett at flere journalister var mer interessert i vår bransje.
- Bistandsbransjen er en stor bransje med mange aktører, mye penger er i omløp og mange liv som står på spill. Nettopp derfor skulle vi ønske at flere journalister hadde mer tid og ressurser til å sette seg mer inn i bransjen. Kritisk journalistikk handler om å stille de viktige spørsmålene, og det er avgjørende for å få belyst bransjens mange sider. Det er mye god journalistikk i Norge, men vi skulle ønske oss mer kritisk journalistikk generelt, og overfor vår bransje spesielt, sier Bogsnes.

- Er det noe av denne kritikken i den britiske rapporten du føler treffer norske hjelpeorganisasjoner?

- Rapporten er skrevet ut fra et britisk marked, og dekker også utviklingsorganisasjoner. Den er ikke nødvendigvis direkte overførbar til Norge og oss som jobber med nødhjelp. Men hvis journalister ser på bransjen på denne måten, må dette tas på alvor. Da er det jo også dette som når ut til det bredere publikum. Her har bransjen en utfordring med tanke på hvordan vi kommuniserer med journalister og hvordan vi evner å gi god og riktig kunnskap om hvordan vi jobber, sier kommunikasjonssjefen i Flyktninghjelpen.

Ifølge Bogsnes kjenner man i Flyktninghjelpen seg ikke igjen i kritikken i rapporten om at organisasjonene ofte overdriver omfanget av katastrofer.

- Vi står overfor en av de største humanitære utfordringene på veldig lenge, og vi opplever at det er vanskelig å slippe gjennom i mediene med dette. Det er klart vi må være forsiktige og ikke overdrive når vi beskriver en situasjon, det er vi opptatt av. Men jeg tror det er farligere dersom de humanitære organisasjonene blir så forsiktige at de unnlater å varsle verden om en katastrofe i tide, sier hun.

Les hele rapporten her