Filantropene kommer – og nå åpner de kontor i Norge
De er unge, velstående og vil ikke vente til de blir gamle med å investere i sosiale prosjekter. Nå åpner Nexus – organisasjonen for filantroper under 40 – sitt første kontor i Norge.
Filantropen – menneskevennen – en hvit mann fra USA med milliarder på bok som mot slutten av livet donerer penger til en sykehusfløy og kaller den opp etter seg selv. Learn, earn and serve! – i den rekkefølgen, har vært mottoet. Inntil nå.
– Filantropene blir definitivt flere og yngre. Før var det vanlig å vente til pensjonsalderen, men nå ser vi at unge i 20-30-årene vil ta sosialt ansvar, sier Jane Wales, leder av Global Philantropy Forum, som har 1800 av verdens største filantroper på medlemslisten. Rundt halvparten er under 40 år.
Nå vil de bli like kjente for pengene de gir bort, som pengene de har tjent. I 2013 var for første gang tre av de mest generøse filantropene i USA under 40 år. Og den største av dem alle? Grunnleggeren av Facebook, Mark Zuckerberg. Han bidro med 970 millioner filantropi-dollar i 2013. Et forbilde for unge og steinrike verden over. Selv sier Zuckerberg han er inspirert av verdens filantropi-konger; Warren Buffet og Bill Gates.
Ikke fasade-pynt
Men de er ikke bare yngre.
– Før handlet det om navn og rykte. Men de unge vil ikke pynte fasaden , ikke bare bøte på symptomene , men fjerne årsakene til fattigdom. Det er ikke lenger «sjekkhefte-filantropi»; vi gir ikke bort penger, men investerer i ideer som både er økonomisk bærekraftige og bra for mennesker og miljø, sier britiske James Hurrell, leder av Nexus Europa.
Han representerer selv den nye bølgen; 32 år gammel har han vært filantrop i 15 år, startet en rekke organisasjoner og bygger nå opp Nexus som global bevegelse. Med kontorer i 70 land, og medlemmer fra flere hundre av verdens mest velstående familier, vil Nexus koble de pengesterke med sosiale entreprenører. På store samlinger møtes de for å lære av hverandre og bli inspirert. En slags «filantrop-skole», forklarer Hurrell entusiastisk. Den første samlet over 400 deltakere, til sammen gode for mer enn 100 milliarder dollar.
– Du må huske at dette er unge mennesker som kunne lent seg tilbake og ikke løftet en finger resten av livet, sier han.
Y-ene kommer!
Er dette lyden av generasjon Y som har blitt voksne? Y-ene er født mellom 1980 og 1996, vokst opp i ekstremt rike velferdssamfunn, høyt utdannet og livredde for A4-livet. De vil realisere seg selv, og har mer tro på fremtiden enn sine forgjengere, X-ene:
– Vi har muligheter som ingen før oss har vært i nærheten av å ha, vi er den mest sammenvevde, kunnskapsrike og sosialt bevisste generasjonen som noen gang har levd. Vår generasjon kan ikke lenger gjemme seg bak uvitenhet, sier Hurrell.
Og det er ikke bare Y-er fra Vesten som kaster seg på.
– Stadig flere i utviklingsland fatter interesse for filantropi. Jeg har akkurat kommet tilbake fra den aller første samlingen for filantroper i Afrika, i Etiopia. Målet var 45 deltagere, men det kom 103! Mange har tjent store penger på tele-tjenester for eksempel. Nå vil de bidra, forteller Wales. Global Philantropy Forum har også avdelinger i Brasil.
Norske gjerrigknarker
Men hva med norsk gavmildhet? I 2013 h adde Norge for første gang over 200 milliardærer, over halvparten har kommet de siste åtte årene. På Wikipedias liste står 47 norske filantroper, både levende og døde. Blant dem fem kvinner. Sykehus og forskning ser ut til å tiltrekke seg flest filantrop-kroner.
– Det er sjelden vi hører om norske filantroper med prosjekter i utviklingsland?
– Det stemmer nok at mange jobber mer i det stille. Likevel gjør norske filantroper en betydelig innsats, også i utviklingsland, men jeg tør nesten ikke gi deg navnene, jeg vet ikke om de ville likt det, sier Ingrid Stange, selv filantrop med over 30 års erfaring, og prosjekter i Myanmar og Sør-Sudan.
Norge har tradisjon for frivillig arbeid (vi er faktisk verdensmestere!), men mindre for pengegaver. Hver husholdning gir i snitt 900 kroner i året, i Europa er bare franskmennene mer gjerrige. Men Stange mener noe er i ferd med å endre seg. I 2007 startet hun filantropisk rådgivningstjeneste i Formuesforvaltning, og i 2011 arrangerte hun den første filantropi-konferansen i Norge.
Nexus til Norge
Og nå etablerer Nexus kontor i Norge med støtte fra Formuesforvaltning og Partnership for Change (Stanges egen organisasjon, red. anm.). Det er legen Marie Louise Sunde (27), datteren til Ingrid Stange og Ole Jacob Sunde, hovedaksjonær i Formuesforvaltning AS, som etablerer gruppen, sammen med Caroline Tidemand (33), en av Norges mest formuende arvinger.
– Jeg var på Nexus Youth Summit i New York i fjor, og ble imponert og interessert i konseptet om å samle, engasjere, utdanne og skape en plattform for unge filantroper over hele verden. Vi er nå i gang i Norge. Første samling er i Oslo i april med rundt 30 påmeldt så langt, forteller Sunde.
Hurrell mener Norge absolutt har potensial.
– Du må være invitert for å bli med, og være god for 100 millioner dollar eller mer. Men akkurat der kan vi være fleksible. Det er viktig å finne personer som passer inn i tankegangen. Nexus skal være et trygt rom hvor velstående unge mennesker kan snakke om hvordan de forholder seg til rikdom. Vi har aldri presse til stede, møtene er veldig personlige, forteller han.
Ikke bare penger
Ingrid Stange mener filantropi i Norge blir misforstått som bare å gi bort penger .
– Jeg vil heller bruke uttrykket sosial innovasjon , og det er ikke bare forbeholdt millionærer. Det handler om å bruke ressurser for fellesskapet, enten det er penger, kunnskap eller tid. Nexus er en trygg havn for å utveksle erfaring uten å føle at man blir utsatt for massevis av henvendelser fra folk som vil ha penger.
Hurrell mener nordmenn er ukomfortable med å snakke om filantropi fordi det er det samme som å innrømme at ulikhet eksisterer.
Men Karl Henrik Sivesind, forsker på Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, mener å se en holdningsendring.
– Andelen nordmenn som gir pengegaver økte fra 51 prosent i 1997 til 75 prosent i 2014. Samtidig er det nedgang i andelen som gjør frivillig innsats. Det kan tolkes som om det norske organisasjonssamfunnet er på vandring fra folkebevegelsesmodellen i retning en mer angloamerikansk filantropitradisjon, sier han.