Bistandsaktuelt svarer Child Africa

Child Africas styreleder har til Aftenposten, Moss Avis og i sitt svarinnlegg i Bistandsaktuelt nr 10-2009, gitt meget krasse og til dels ærekrenkende karakteristikker både av afrikanere generelt og av de ulike kilder som Bistandsaktuelt har sitert i saken. To tidligere ansatte, som begge varslet om kritikkverdige forhold i organisasjonen, omtales som ”korrupte”. Det samme gjelder den lokale ugandiske journalisten vi har samarbeidet med i saken.

Bortsett fra Child Africas egne påstander har Bistandsaktuelt ikke funnet noen indikasjoner på at dette skulle være korrekt. Snarere har de nevnte personer framstått som seriøse og troverdige. Deres forklaringer er også blitt støttet av andre som ikke har ønsket å stå fram med sine navn på trykk.

Foreldre og foresatte til fadderbarn som Bistandsaktuelt har snakket med blir av Child Africas styreleder beskyldt for å lyve. Her blir påstandene fra styrelederen i Moss stående imot utsagnene til folk på grasrota i Kabale i Uganda. Stiftelsen i Moss har gått høyt på banen med sin påstand om at Child Africa ”som eneste velferdsorganisasjon i verden” ga bidrag fra faddere ”uavkortet” videre til fadderbarna. I tillegg til de kilder som er sitert i saken har Bistandsaktuelt også snakket med andre kilder. Samtlige har gitt en annen versjon av ”uavkortet støtte” enn den Child Africa ønsker å formidle. De kilder som vi har valgt å sitere i saken har vi hatt grundige samtaler med, og vi oppfatter deres utsagn som meget troverdige.

Child Africas styreleder ramser opp ulike kilder som han mener Bistandsaktuelts journalister burde snakket med. Bistandsaktuelts hovedanliggende var å undersøke organisasjonens fadderbistand, ikke kvaliteten på organisasjonens privatskole eller undervisningen for et antall døve barn på skolen. Innenfor begrensede tidsrammer prioriterte vi derfor å finne og samtale med fadderbarnas familier, uten å ha stiftelsens egne ansatte med oss under intervjuene. Vi antok at dette ville gi de mest korrekte svarene. Samtidig antok vi at Rino og Julie Solberg selv var i stand til å svare for de påstander som ble framsatt om stiftelsen.

I denne sammenheng skal det også nevnes at vi under vårt første besøk til Kabale i Uganda oppsøkte skolens rektor for å få hjelp til å oppspore ett fadderbarn. Det vi opplevde under dette møtet, var ikke egnet til å inngi tillit til skolen som informasjonskilde. For det første overhørte vår ugandiske journalist utsagn på lokalspråket om at vi ”ikke må få treffe jenta”. I tråd med dette ble vi, slik vi oppfattet det, lurt med ut til en landsby langt unna der jenta egentlig bodde på en tilsynelatende ”leteoperasjon”.

Child Africas styreleder spør hvorfor han ikke ble konfrontert med utsagn fra navngitte kilder blant foreldre og foresatte før artikkelen sto på trykk. Julie og Rino Solberg ble konfrontert med ulike utsagn i sine første møter med oss. Det vi opplevde i ettertid var imidlertid at ulike kilder uavhengig av hverandre rapporterte om press og trusler om å trekke tilbake eller endre sine forklaringer i saken. Vår ugandiske journalist rapporterte på sin side om oppringninger der anonyme personer tilbød ham penger for å la være å skrive om saken.

Dersom Child Africa ønsker å prøve saken for Pressens Faglige Utvalg ser vi positivt og svært optimistisk på dette.