Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (SP), arbeids- og sosialminister Tonje Brenna (Ap) og SV-leder Kjersti Bergstø (til høyre) presenterte budsjettenighet i Vandrehallen på Stortinget søndag. Bistandsbudsjett-delen møter kritikk fra noen av opposisjonspartiene og fra bistandsorganisasjoner.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (SP), arbeids- og sosialminister Tonje Brenna (Ap) og SV-leder Kjersti Bergstø (til høyre) presenterte budsjettenighet i Vandrehallen på Stortinget søndag. Bistandsbudsjett-delen møter kritikk fra noen av opposisjonspartiene og fra bistandsorganisasjoner.

Avtalen om bistandsbudsjettet er «skuffende» og «uforståelig» 

Budsjettavtalen mellom regjeringen og SV er to milliarder kroner unna én-prosent-målet for norsk bistand, selv etter at én milliard regnskogkroner er lagt til. – Vi kommer til å fortsette arbeidet for å nå én-prosenten i løpet av 2024, sier SV-representant Ingrid Fiskaa.

Publisert Oppdatert

Regjeringen og SV får kritikk fra både fra organisasjoner og noen av partiene på Stortinget fordi én-prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) ikke er øremerket bistand.

Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp (KN) mener regjeringen har gjort det til en regel mer enn et unntak å ikke innfri egen politikk om én prosent til bistand.

– At heller ikke SV prioriterer dette høyt nok i forhandlingene er skuffende. Det er helt uforståelig i lys av de mange krisene som utspiller seg i verden nå, sier han.

– Unikt handlingsrom

KN-sjefen mener verden står i en ekstraordinær situasjon, med en rekke konflikter, en global matkrise og en klimakrise som krever umiddelbar handling. 

– Samtidig har Norge enorme ekstra inntekter og et unikt finansielt handlingsrom. I en slik situasjon burde Norge gi betydelig mer i utviklingsbistand enn én prosent, framfor å redusere ambisjonene, sier Høybråten.

Også Redd Barn stiller seg kritisk til budsjettavtalen.

– Den ekstreme fattigdommen øker, og stadig flere barn trenger hjelp. Derfor er det helt uforståelig at verken regjeringen eller SV vil bruke mer av vår overflod til å hjelpe mennesker i nød, sier generalsekretær Birgitte Lange i en pressemelding.

– Det er ganske overraskende at et rødgrønt flertall ikke fikser én prosent av BNI til langsiktig og humanitær bistand. Særlig når behovene er større enn på svært lenge, sier Erik Lunde, generalsekretær i Strømmestiftelsen.

KrF: – Et SV jeg ikke kjenner igjen

Tidligere utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) er skuffet over at to milliarder kroner mangler på  bistandsbudsjettet for å nå én-prosent-målet.

– Jeg var helt overbevist om at SV ville prioritere sørpakken (ekstrabevilgningen for å hjelpe fattige land som er negativt påvirket av krigen i Ukraina red.anm.), fordi det var stor enighet om dette så sent som i februar, sier han. 

– Vi visste at krigen og konsekvensene av krigen ville fortsette. Vi ser at 60 prosent av matvareprogrammer er underfinansiert. De økonomisk krisene, matkrisen, klimakrisene, alt har jo bare forsterket seg gjennom året. Det er rett og slett helt ufattelig at ikke regjeringen i første runde, og SV i neste omgang, tar grep.

Ulstein viser til at KrF, under Solberg-regjeringene, klarte å få Frp til å stå for at én prosent av BNI skulle gå til bistand i åtte år og mener at SV har vist at bistand ikke er viktig nok for dem når de nå ikke legger større press på regjeringen.

– Det er et SV jeg ikke kjenner igjen, etter at Arbeiderpartiet har gått helt bort fra alt som ligner på en solidaritetslinje, et prinsipp som Stortinget faktisk har bedt regjeringen om å følge, sier Ulstein.

Les også:  Venstre reagerer på bistandskutt i statsbudsjettet: – Svært spesielt

MDG: Ap bruk bistand som forhandlingskort

Lan Marie Nguyen Berg, nestleder i MDG mener Arbeiderpartiet svikter på den internasjonale solidariteten. 

– Det er synd at de nok en gang bruker bistand som en forhandlingskort med SV og bryter en 50 år lang norsk tradisjon for å gi en prosent i bistand. I vårt alternative budsjett opprettholder MDG bistandsprosenten, og innfører i tillegg en klima- og naturprosent, sier Berg.

MDG mener det er særlig alvorlig at regjeringen kutter i utdanning, helse og flyktninger.

–  Det er mange millioner færre mennesker som får utdanning, vaksine og et trygt sted å bo med dette budsjettet.

– Penger til kortsiktige kriser, som Ukraina og Palestina, skal ikke gå på bekostning av langsiktig utviklingsarbeid og støtte til andre land. Det gjør det dessverre med regjeringen og SVs budsjett, understreker Berg.

SV: Jobber videre for én-prosenten

Overfor Panorama avviser Ingrid Fiskaa, medlem av Stortingets utenriks- og forsvarskomité at SV har abdisert fra rollen som «forkjemper fra én-prosentmålet».

– For SV er internasjonal solidaritet helt grunnleggende, og det er viktigere enn noen gang at vi bruker én prosent av BNI på internasjonal solidaritet. Og derfor hadde vi dét, og mer til, i vårt alternative statsbudsjett, sier Fiskaa til Panorama.

– At vi fikk til en ekstramilliard på skog i forhandlingene var viktig, for den norske skogsatsingen handler både om å bremse klimautslipp og om å ta vare på natur, samt om å beskytte menneskerettighetene, sier SVs Ingrid Fiskaa til Panorama.
– At vi fikk til en ekstramilliard på skog i forhandlingene var viktig, for den norske skogsatsingen handler både om å bremse klimautslipp og om å ta vare på natur, samt om å beskytte menneskerettighetene, sier SVs Ingrid Fiskaa til Panorama.

– Ok, men hva skjedde i forhandlingene med regjeringen, det mangler vel fortsatt to milliarder kroner for å nå én-prosenten?

– Ja, det gjør det. Vi kom ikke i mål i denne forhandlingsrunden, men vi kommer til å fortsette arbeidet for at én-prosent-målet skal nås i løpet av 2024. Og en av måtene det kan løses på, er det siste forslaget vi har levert sammen med Rødt og MDG, sier Fiskaa.

–  Ja, dere foreslått en slags «Nansen-pakke» for Palestina, med årlige bevilgninger på inntil fem milliarder kroner?

– Vi mener det trengs ekstraordinære bevilgninger både til humanitær hjelp nå, og til gjenoppbygging av Gaza når den tid kommer.

– Vi har alle kunnet bevitne umenneskelig lidelser på Gazastripen de siste ukene – hvorfor var det ikke mulig å få til en enighet i denne forhandlingsrunden?

– Det spørsmålet må du rette til regjeringspartiene, for vi var mer enn klare til å øke bistanden. Men dette handler ikke bare om penger, det handler også om våpenhvile. Det er derfor vi har tatt til orde for at Norge må legge mer press på Israel for å stoppe krigføringen. Og når våpnene stilner, er det ekstremt viktig at Norge og resten av det internasjonale samfunnet kommer raskt på banen med massiv humanitær innsats og støtte til gjenoppbygging. Norske myndigheter må forplikte seg til en flerårig støtte.

 Økt regnskogssatsing

– Dere fikk ikke gjennomslag for en «Nansen-pakke» til Palestina, men dere fikk regjeringen med på en milliard-økning i regnskogsatsingen, fra tre til fire milliarder kroner neste år?

– Ja, at vi fikk til en ekstramilliard på skog var viktig, for den norske regnskogsatsingen handler både om å bremse klimautslipp og om å ta vare på natur, samt om å beskytte menneskerettighetene. Og dette er en rein budsjett-påplussing, som gjør at bistandsbudsjettet går fra 0,94 prosent av BNI til 0,96 prosent, sier Fiskaa.

 – Hvordan skal denne ekstra-milliarden til «Klima og skog» brukes?

– Vår holdning er at en stor del av pengene skal gå til sivilsamfunns- og urfolksorganisasjoner som jobber for å bevare sine landområder og sine rettigheter. Disse grupperingen er ofte utsatt for et enormt press, med grov vold og til og med drap. Vi ser en positiv utvikling i Indonesia og i Brasil nå, og da er det viktig å styrke innsatsen for å opprettholde et momentum, sier Fiskaa.

KrFs Dag-Inge Ulstein har merket seg at SV klarte å få inn en milliard kroner til regnskogbevaring. Men han mener partiet også her lot en mulighet gå fra seg. Han påpeker at han, som utviklingsminister, klarte å sikre at store deler av Klimainvesteringsfondet (som nå administreres av Norfund) skal ligge utenfor bistandsbudsjettet, ettersom det ikke har fattigdomsbekjempelse som hovedmål.

– KrF mener at den type klimafinansiering bør holdes utenfor, nettopp fordi det ikke er snakk om direkte fattigdomsredusering, sier Ulstein.

Powered by Labrador CMS