Kontantstøtten fra Save the Children gir fabrikkarbeideren «Nina» anledning til å opprettholde en anstendig levestandard for seg og barna under mødrepermisjonen. Pengene kommer rett inn på hennes bankkonto hver måned.
Kontantstøtten fra Save the Children gir fabrikkarbeideren «Nina» anledning til å opprettholde en anstendig levestandard for seg og barna under mødrepermisjonen. Pengene kommer rett inn på hennes bankkonto hver måned.

Norske organisasjoner om Ukraina-innsatsen:

Penger på konto gir mottakerne frihet og verdighet

FN har kalt cash-satsingen i Ukraina «den raskeste opptrappingen av en humanitær innsats noensinne». Flere norske humanitære organisasjoner har kastet seg på raketten og tatt i bruk kontantstøtte i sin innsats under Ukraina-krisen.

Publisert Oppdatert

Panorama nyheter beskrev nylig i en reportasje hvordan Ukraina-krigen hadde ledet til en boom i bruken av kontantstøtte som virkemiddel i bistanden.

Gir penger istedenfor mat

  • Norge brukte i fjor 2,6 milliarder kroner på humanitær bistand til Ukraina og har lovet å yte ytterligere 7,5 mrd. kroner i humanitær og sivil bistand per år de nærmeste fem årene.
  • En stor del av den norske støtten til humanitær bistand vil gå via organisasjoner som yter kontantstøtte istedenfor varebistand i form av mat, hygieneartikler, o.l. Dette gjelder både norske organisasjoner og store FN-organisasjoner.
  • Mottakerne er ukrainske flyktninger, internt fordrevne og andre som er nødstedte som følge av krigen.
  • En relativt velfungerende statsapparat med gode registre, et godt utbygd banksystem og en velutdannet befolkning er et godt utgangspunkt for kontantstøtteordninger.
    • Norges Røde Kors, Flyktninghjelpen, Redd Barna, Caritas og Norsk Folkehjelp er de største norske humanitære aktørene, og mottar betydelig finansiering fra det norske bistandsbudsjettet til sin humanitære innsats i Ukraina.
    • Kilde: Utenriksdepartementet

En rundspørring Panorama har foretatt til de seks største norske humanitære organisasjonene, viser at fem av seks deltar aktivt. Generelt har organisasjonene også en svært positiv holdning til kontantstøtte som verktøy i humanitær innsats.

Her er svarene – som er avgitt av organisasjonenes lokalkontor i Ukraina eller lokale partnere i landet:

«Den foretrukne metode»

Flyktninghjelpen Ukraina: «Kontanter er den foretrukne metode i størsteparten av Ukraina. Hver enkelt families behov varierer. Kontantoverføringer gir mottakerne fleksibilitet og valgmuligheter til å selv å prioritere det de anser som sine mest presserende behov.»

Redd Barna via Savne the Childen Ukraina: «Sett fra de berørte befolkningsgruppenes synspunkt er kontanter, med preg av fleksibilitet og verdighet, utvilsomt den foretrukne metode. Det er også raskt og kostnadseffektivt sammenlignet med utdeling av vare-bistand.»

Kirkens Nødhjelps lokale partner HEKS/EPER: «Fordelene er at det gir de internt fordrevne økt verdighet og en frihet til selv å bestemme hva som skal kjøpes – ut fra hver enkelt familie sine behov. I tillegg virker det positivt for lokale markeder og næringsliv.»

Norsk Folkehjelp Ukraina: «Fordelene er at det er kostnadseffektivt, det gir verdighet, det gir folk egne valg. Det støtter også opp om lokale markeder og reduserer også problemet med at det står varelagre fulle av ting som folk ikke trenger og som bare står og råtner.»

Norges Røde Kors: «Vårt engasjement er tett knyttet opp til (…) at myndighetene i landene allerede har på plass sosiale velferdssystemer for sårbare mennesker. Dette samarbeidet er helt avgjørende for en effektiv innsats med maksimal samfunnsmessig effekt.»

Dette er ulempene

Vi har også spurt om ulemper og begrensninger for denne typen humanitær bistand. Også på dette punktet har organisasjonene klare oppfatninger.

«På visse steder, tett på frontlinjen, i nylig frigjorte områder eller i områder kontrollert av opprørere, er varebistand (for eksempel mat, red.anm.) mer egnet som følge av begrenset kapasitet i banksystemene, manglende tilbud av basistjenester eller, i noen tilfeller, markeder. Dette er imidlertid svært sjelden. I nylig frigjorte områder har markedene vist rask evne til å komme seg på beina igjen, allerede etter en måneds tid», mener Savne the Children Ukraina.

«En ulempe er at det (i noen tilfeller, red.anm.) kan være vanskelig å benytte for folk med funksjonsnedsettelser og eldre (disse blir da gitt en annen type målrettet bistand)», sier Kirkens Nødhjelps lokale partner HEKS/EPER.

Norsk Folkehjelp, den eneste organisasjonen som ikke selv er involvert i cash-bistand, synes å være litt kritisk til virkemiddelet:

«Fram til i dag er det ikke framkommet en eneste bekreftet svindelsak under Ukraina-satsingen. Alle innrapporterte saker er blitt grundig etterforsket».

Save the Children i Ukraina.

«Det finnes begrensninger i kontantstøttens verdi. Mange organisasjoner driver med det i stor skala, med få kriterier til grunn. Kontantstøtte samordnes via kontantstøtte-arbeidsgruppen (en flergivergruppe med blant andre FN-organisasjoner, red.anm.), men det er liten kopling til eksisterende sosiale velferdssystemer», skriver organisasjonens programsjef i Ukraina.

Overload og skrivefeil

Både Kirkens Nødhjelp og Flyktninghjelpen viser ellers til at digitale registreringsskjemaer for søknader kan ha feil og mangler. Tekniske utfordringer som digital «overload» og feil ved digitale løsninger blir nevnt.

Tilsvarende kan søkernes egen skrivefeil i skjemaene lede til forsinkelser og problemer. Begge organisasjoner understreker imidlertid at utfordringene ikke er større enn at de kan løses.

«Vårt team har hatt daglige kontroller, har løpende innrapportert feil og har arbeidet med å løse problemene så raskt som mulig.» (Flyktninghjelpen, Ukraina)

Organisasjonene er også spurt om mulige utfordringer og problemer med svindel og korrupsjon, men foreløpig ser ingen ut til å ha opplevd slike problemer. Alle mener de har på plass gode kontroll- og varslingssystemer. Det foregår også samordnede kontroller giverne imellom for å hindre duplisering av støtte. Lokalbefolkningene har selv mulighet til å varsle om mulig misbruk.

«Fram til i dag er det ikke framkommet en eneste bekreftet svindelsak under Ukraina-satsingen. Alle innrapporterte saker er blitt grundig etterforsket», fastslår Save the Childen i Ukraina.

Kriterier for utvelgelse

Samtlige organisasjoner som er engasjert i kontantstøtte-satsingen, beskriver en rekke kriterier som ligger til grunn for hvordan de plukker ut mennesker som de mener er berettiget til støtte.

Ulike former for sårbarhet er det sentrale. Mennesker med funksjonsnedsettelser, kronisk syke, alenemødre, mødre som tar seg av spedbarn, aleneboende eldre og storfamilier med mange barn er eksempler på noen kriterier.

De seks største norske humanitære organisasjonene er enten selv til stede på bakken i Ukraina og nabolandene eller de yter støtte via sine internasjonale nettverk, for eksempel Redd Barna som yter bistand via Save the Children-nettverket.

Via lokale banker og digitale løsninger har støtten nådd fram til over 1,5 millioner «mottakere». Hvor mange mennesker som i neste omgang har hatt nytte av kontantstøtten er vanskeligere å fastslå nøyaktig. Mange av dem mottar nemlig pengene på vegne av en hel familie.

Kontantstøtte-innsatsen i Ukraina så langt:

  • Den internasjonale Røde Kors-bevegelsen har så langt nådd over 1,3 millioner mennesker, og har et mål om å nå 847 000 i perioden 2023-2025. (Norges Røde Kors har støttet med 105 millioner kroner.)
  • Save the Children/Redd Barna har nådd nær 103 000 mennesker i Ukraina og ytterligere om lag 36 000 ukrainske flyktninger i Romania, Polen og Litauen.
  • Flyktninghjelpen har nådd 90 000 mennesker. (20 mill. USD), og har planer om å nå ytterligere 200 000 innen utgangen av året.
  • Caritas Ukraina gir kontantstøtte til over 120 000 i 2023. Den norske støtten har blant annet gått direkte til å gi om lag 400 sårbare husholdninger engangsstøtte til lette reparasjoner av bolig. I Polen får 1200 eldre og funksjonsnedsatte ukrainske flyktninger cash-støtte hver måned. I Moldova bidro den norske støtten til å nå 7000 mennesker, både i form av varer og gavekuponger (vouchers).
  • Kirkens Nødhjelp nådde drøyt 1000 mennesker i Ukraina i 2022 og har et mål om 3000 i 2023. I Romania er nærmere 2400 ukrainske flyktninger nådd.
  • Norsk Folkehjelp gir ikke kontantstøtte.

Obs! Tallene over omfatter i noen tilfeller både internasjonal og norsk innsats og gir ikke et presist anslag for hvor mange mottakere som er nådd med spesifikk norsk humanitær bistand.

Kilde: Organisasjonenes egne innrapporteringer




Powered by Labrador CMS