Krigen ga rekord i cash-bistand

Utenfor en liten lagerbygning i tettstedet Mochun i Kyiv-regionen møter vi 75 år gamle Oleksandr Petrovych Husak. Han ser alvorstynget ut der han står i kø sammen med sine naboer.

De tar imot matrasjoner fra hjelpeorganisasjonen Caritas. Hvetemel, havre, matolje, ris, sukker og hermetikk. Nok til å kunne holde ut ei uke til.

Etterpå blir vi med for å se hjemmet hans. Det viser seg å være en «Moelven-brakke» donert av privatpersoner i USA.

Slik som 80–90 prosent av beboerne i landsbyen, har også han opplevd at huset er blitt ødelagt – av russisk artilleri-ild.

Det skjedde i mars i fjor

Russiske soldater rykket fram mot hovedstaden Kyiv, men støtte på uventet hard motstand fra den ukrainske hæren. En elv i området stanset framrykkingen. I stedet for å krysse elven, utsatte invasjonsstyrken bebyggelsen på den andre siden av elva for en kontinuerlig beskytning.

Oleksandr og kona evakuerte landsbyen 28. februar og dro til et tryggere sted.

Da han vendte tilbake noen uker etter, i mars, var de russiske soldatene borte. Det var også huset hans, en staselig gul to-etasjers trebygning omgitt av gangstier av belegningsstein, frukttrær og grønne plener.

Han viser oss et bilde av huset som han har på mobilen.

Det var her han og kona hans (78) skulle tilbringe sin lykkelige pensjonisttid, tidvis med besøk av barn og barnebarn..

Men huset ligger nå i aske og ruiner. Bare mursteinene rundt pipeløpet er tilbake. Og minnene om det som var.

På norgesferie før krigen

– Vi hadde det fint her, før krigen. Da vi hadde vært gift i 50 år, tok vi oss en skikkelig feriereise. Den gikk til Norge, et vakkert land, sier Oleksandr.

Nå er livet vanskeligere. Han bor alene i den lille brakken han har fått, men den har gjennom kalde vintermåneder hatt ustabil energi- og vannforsyning.

– Kona mi kan ikke være her. Hun tåler ikke kulda, sier han.

Drømmen hans nå er å gjenoppbygge boligen. Ved siden av sparepengene har han fått et kontantbidrag fra en lokalavdeling av Caritas – litt over 35 000 ukrainske hryvnja (om lag 10.000 norske kroner ). Så har han lagt til 10 000 hryvnjas (om lag 3000 kr) av egne sparepenger.

Med dette som prosjektkapital skal han begynne så smått å gjenoppbygge. De første murblokkene er allerede innkjøpt.

Uten at han er klar over det er Oleksandr del av en internasjonal bistandstrend – stadig flere mennesker i verden mottar humanitær bistand (nødhjelp) i form av kontantoverføringer.

Bistandshistoriens «raskeste og største»

Trenden var der allerede før Russlands invasjon av Ukraina, men har økt kraftig i kjølvannet av den internasjonale responsen på krisen. FN og andre internasjonale bistandsgivere rapporterer at 6,3 millioner ukrainere mottok tilsammen 1,2 milliarder dollar (rundt 13 mrd. kroner) i kontantbistand i perioden mars – desember 2022.

«Det var den raskeste og største oppskalering av et kontantstøtteprogram i den humanitære bistandens historie», heter det i FNs årsrapport for Ukraina-programmet.

Over 40 store organisasjoner og deres partnere i felt var involvert i det gigantiske kontantstøtte-operasjonen. Blant partnerne i dette humanitære samarbeidet var også en rekke internasjonale organisasjoner som er støttet av norsk bistand.

En forskjell fra Ukraina og mange andre av verdens konfliktland er at landet har et fungerende statsapparat, et godt utbygget bankvesen og en befolkning som er vant til digitale løsninger, framholder erfarne bistandsarbeidere i landet overfor Panorama nyheter.

– Pengene går til barneklær

Dagen etter besøket hos Oleksandr får vi fortalt en annen historie om kontantstøtte når vi er med ukrainske Redd Barna (Save the Children Ukraine) til en annen landsby i Kyiv-regionen. Der møter vi «Nina».

Nina bor i en liten enebolig sammen med mannen som er rørlegger og sine to døtre.

De siste årene har hun jobbet på det lokale tepakkeriet. Halve landsbyen jobber der, ifølge den unge kvinnen.

Da invasjonen kom hadde Nina mammapermisjon. Og det har hun fortsatt, men uten å få permisjonspenger fra arbeidsgiveren.

– Barna (snart 4 år) er fortsatt for små til at jeg vil gå tilbake til jobb, og pengene mannen min tjener er ikke nok til at vi kan klare oss, sier hun.

Har kjøpt vinterjakker og sko

Derfor kommer kontantstøtten fra ukrainske Redd Barna godt med. Når vi snakker med henne har hun mottatt tre månedlige utbetalinger – tilsammen i underkant av 47 000 ukrainske hryvnia (om lag 14 000 norske kroner).

Den månedlige støtten, som hun mottar til sin egen bankkonto, er mer enn det mannen tjener per måned.

– Prisene er høye nå, så denne støtten er helt avgjørende for at vi skal kunne ha en grei levestandard, sier hun.

– Hva har du brukt kontantstøtten til?

– Blant annet klær til barna, så de kan gå i barnehagen. To vinterjakker og sko har det blitt. I tillegg har vi kjøpt ting til huset, strøm til lys og gass til komfyren samt ved så vi kan holde varmen.

Selv om de til tider har vært uten elektrisitet og gass, har de vært heldigere enn mange andre. Mens mange hus i landsbyen er ødelagt av krigen, er deres like helt.

Drev god business i hjembyen

Vel tilbake i hovedstaden har vi et tredje møte. Denne gang i regi av FN-organisasjonen Verdens matvareprogram – en virkelig stor aktør innen kontantbistand både globalt og i Ukraina.

Vi møter Anna Stepanenko i en lokal park i hovedstaden. Hun er fra byen Zaporizjzja, sør i landet, nær de russiskokkuperte områdene i sørøst. 18. april i fjor – mens byen opplevde kraftig artilleribeskytning og var delvis under russisk okkupasjon rømte familien nordover.

Jernbanestasjonen tett på der de bodde var blant bygningene som ble bombet.

Anna, de tre barna og moren hennes søkte trygghet og tilflukt i Kyiv.

– I Zaporizjzja var jeg selvstendig næringsdrivende. Jeg jobbet på markedet som selger, av grønnsaker, forteller Anna.

Stor konkurranse om jobbene

Hun forteller at jobbmarkedet i Kyiv er langt mer komplisert. Med titusener av internflyktninger fra andre deler av landet, i tillegg til Kyiv-beboerne, er det stor konkurranse om jobbene.

– Jeg har prøvd meg på å søke etter oppdrag, via internett, men det er vanskelig. Og så har jeg jo også et lite barn å ta meg av, i tillegg til de to som går i barnehage og skole. Det begrenser mulighetene, sier Anna.

Den unge alenemoren forteller at man helst bør kjenne noen for å få seriøse oppdrag til en rimelig betaling, hvis ikke kan det være en fare for å bli svindlet og lurt.

I påvente av en jobb tyr hun til ulike typer sosiale sikkerhetsordninger, kontantstøtte fra ukrainske myndigheter eller fra bistandsorganisasjoner. For kvinner i hennes situasjon finnes det en rekke ulike ordninger, som bidrar til å gjøre livet litt enklere å leve.

Dette er pengene hun mottar

På vårt spørsmål om størrelsen på ytelsen kommer Anna raskt opp med hele listen av ulike typer støtte hun mottar.

– Fra Unicef fikk jeg en engangsstøtte på 26 000 da vi kom til Kyiv. Så har jeg etterpå fått støtte fire ganger fra FN-programmet (Verdens matvareprogram, red.anm.). Det er 6600 per måned. Fra myndighetene får jeg 17 000 per måned.

Hun forteller at beløpene er fastsatt ut fra bestemte kriterier, det som gjerne omtales som «ubetingede kontantoverføringer» i bistanden. For hennes del er ytelsen bestemt ut fra at hun er internt fordrevet, aleneforsørger og har en «stor familie».

Ifølge Anna består myndighetenes tilskudd blant annet av følgende elementer: 5000 i bostøtte for leiligheten, 2000 i støtte til skoleutgifter, 1500 i støtte til den eldste for at han kan ta gitar-timer på fritida og 1000 til et engelsk-kurs. Og så får moren 2000. Det er penger som kommer rett inn på bankkontoene til henne og moren, og som de selv kan disponere.

Mottar rundt 8000 kroner per måned

– Til sammen blir det 28 000 i støtte som familien vår får i støtte per måned.

I tillegg får den nest yngste sønnen hennes gratis barnehage og mat i barnehagen kostnadsfritt, forklarer hun.

Det totale støtten tilsvarer omlag 8000 kroner i måneden.

– Det er omtrent som det jeg tjente da jeg jobbet hjemme i Zaporizjzja. Så det er nok til at vi klarer oss.

– Hva går pengene til?

– Det som blir igjen etter husleie og utgifter til fritidsaktiviteter til barna går for det meste til mat og klær til barna, sier hun.

– Jeg brukte QR-koden

– Hvordan fikk du vite om kontantstøtteordningen til FN?

– Jeg oppsøkte et Røde Kors-senter. Der hadde de blant annet informasjon om FN-ordningen – og jeg fikk med meg en QR-kode. Den lastet jeg inn på telefonen. Så søkte jeg online og fikk raskt svar om at jeg fikk søknaden innvilget, svarer Anna

– Du liker godt Kyiv og du sa at beløpene du mottok tilsvarer det du tidligere tjente hjemme i Zaporizjzja. Betyr det at livet er like bra nå som før?

– Krig er krig. Jeg ønsker så intenst at krigen skal gå over. Hver gang flyalarmen går mens ungene er på skolen og i barnehagen, blir jeg livredd. Jeg vet jo ikke hvor rakettene treffer. Barna er faktisk mindre redde enn jeg. De er på en måte blitt vant til det. Selv lyden av eksplosjoner har blitt en vane for dem.

Anna forteller ellers at faren hennes gjør krigstjeneste i den ukrainske hæren, etter først å ha tjenestegjort i det militæret i mange år av sitt yrkesliv.

– Han hadde bare to dager igjen før pensjonsalder da invasjonen kom. Det er veldig trist at det ble sånn. Heldigvis hører vi fra ham hver uke, nesten hver dag.