Mennene er i krigen, nå overtar kvinnene jobbene deres

På et jorde et sted i Kyiv-regionen har et halvt dusin kvinner inntatt ulike typer landbruks- og anleggsmaskiner: en hjullaster, en bulldoser, ulike typer traktorer. De er på kurs for å lære seg det som kan bli deres nye yrke.

– Ukraina er i en situasjon hvor en del kvinner er nødt til å overta menns stillinger, sier Nina Lisenko.

Innimellom gir hun tydelige instruksjoner om hvordan spakene på gravemaskinen skal håndteres.

Nina var med på det aller første kurset for kvinnelige gravemaskinførere, og besto eksamen. Nå er hun selv instruktør, forteller hun. 

Overrasket broren med kul «selfie»

Blant elevene er også Tatjana Lazarenko. 28-åringen fra Sumy i Nord-Ukraina er egentlig utdannet sosialarbeider, men har nå bestemt seg for å gjøre noe helt annet.

– Jeg ble lei av å organisere museumsbesøk for tenåringer, og ville gjøre noe som var litt mer konkret og nyttig, forklarer hun.

Nå satser den psykologiutdannede akademikeren for fullt på å bli gravemaskinfører, et høyst uvanlig yrke for kvinner i det tradisjonelle, kjønnsdelte ukrainske arbeidsmarkedet.

– Den dagen jeg får jobb, vil jeg tjene bedre som gravemaskinfører enn hva jeg gjorde som sosialarbeider, sier Tatjana.

Hun forteller at broren hennes, som driver familiegården hjemme i Sumy-regionen, ble svært overrasket, men også glad, da hun sendte «selfies» av seg selv oppe på en gravemaskin, et sted i Kyiv-region.

Samarbeidsprosjekt

Denne iskalde novemberdagen er seks kvinner i gang med å øve seg på å håndtere ulike landbruks- og anleggsmaskiner: én traktor, én hjullaster, én minigraver og tre gravemaskiner. Like mange kvinner har oppgaven med å instruere. Kun én mann er med som supplerende instruktør.

Kurset er del av et samarbeid mellom maskinfirmaet Alex Stroj, som eier maskinene, det ukrainske økonomidepartementet og landbruksuniversitetet Nemishaevo Agricultural College i byen Borodyanka. Den amerikanske statlige bistandsetaten USAID har støttet kursingen.

En rekke lignende initiativer er på gang rundt om i landet, ofte støttet av internasjonale bistandsgivere.

Mål:  Å tette «hullene» 

Det overordnede målet er å tette «hullene» i det ukrainske samfunnsmaskineriet etter at over en million mennesker, i all hovedsak menn, er mobilisert til hæren. 

Massemobiliseringen har vært nyttig for hæren, men samtidig skapt mangel på faglært arbeidskraft i flere sivile yrker.

Bygge- og anleggsbransjen, gruveindustrien og transportsektoren er blant bransjene som har vært utsatt.

– Dette er utfordringer vi står overfor hver dag som følge av krigen, men vi finner måter å løse det på, sier Kharkivs ordfører Ihor Terekhov til Panorama Nyheter.

Han forteller at den bombeutsatte storbyen allerede har ansatt mange kvinner som t-baneførere og sjåfører i annen offentlig transport.

- Kvinner er best til dette

Krigsindustrien er i seg selv en mulig faktor for å pushe flere kvinner inn på arbeidsmarkedet, i yrker som tidligere var mannsdominert. I en kjeller, dypt inne i et industriområde et sted i Kyiv-regionen, besøker vi en dronefabrikk, der et tyvetall ansatte sitter med luper og loddebolt under hver sin industrilampe. Kun to er menn.

Øverste sjef er Daria, en kvinne i 30-årene. Hun har utdanning i realfag og jobberfaring fra salg og markedsføring. Men nå altså i en ny oppgave: som initiativtaker og sjef for det kommersielle firmaet Banderol, en underjordisk dronefabrikk.

– Dette ble tidligere ansett som mannfolkarbeid, og upassende for kvinner. Min erfaring er at kvinner gjør en enda bedre jobb, sier Daria.

Ved siden av å være en pådriver for kjønnsmessige omstilling er dronefabrikken hennes også del av et stort industrieventyr. Ukraina produserer selv millioner av droner til krigen mot den russiske hæren, og produksjonen er økt kraftig de to siste årene.

Den raske ekspansjonen i den ukrainske forsvarsindustrien og koblingen til kvinnearbeidsplasser kan minne om situasjonen i Storbritannia under andre verdenskrig, da krigen førte til en hurtig vekst i kvinnelig yrkesdeltakelse i industrien. Og en boost for kvinners likestilling og økonomiske uavhengighet.

Lovverk hadde yrkesforbud

Hlib Vyshlinsky, administrerende direktør for det Kyiv-baserte Senteret for økonomisk strategi, mener arven fra det mannsdominerte Sovjetunionen altfor lenge har fått prege ukrainske holdninger.

«Holdningen har vært at kvinner var annenrangs og mindre pålitelige arbeidere», uttalte han til New York Times i oktober i fjor.

Analyse-sjefen mente at ukrainske kvinner ble ekskludert fra visse jobber, på grunn av gammeldagse og utdaterte holdninger preget av fordomsfulle stereotypier – med rot i tankegang som var rådende under Sovjet-perioden.

En tidligere sovjetisk lov, som ble delvis opphevet i Ukraina først i 2017, forbød kvinner å bli ansatt i 450 yrker som var ansett som farlige eller som krevde tunge løft. Det påståtte målet med loven hadde vært å bevare kvinners reproduksjonsevne. Alle underjordiske eller gassrelaterte jobber ble for eksempel forbudt. Kvinner kunne heller ikke være skipsmekanikere eller langdistansebussjåfører. Andre regler, som går tilbake til 1971, forbyr dem å jobbe nattskift, eller hindrer dem i å reise på forretningsreise hvis de har mer enn tre barn, ifølge spanske El Pais.

Kan gi varige endringer

Flere akademikere og NGO-representanter vi snakker med mener at de presserende behovene som nå har oppstått som følge av krigen, vil kunne gi en varig endring av både arbeidsmarkedet og det tradisjonelle ukrainske kjønnsrollemønsteret.

«Ukraina har et kjønnsdelt arbeidsmarked, men krigen er en mulig døråpner for kvinner», sa Larisa Lisogor, forsker ved Ukrainas nasjonale vitenskapakademi til El Pais.

Før fullskalainvasjonen var om lag 47 prosent av ukrainske kvinner yrkesaktive, ifølge Verdensbanken. 

Spørsmålet nå er om en mulig fredsavtale – og en påfølgende storsatsing på gjenoppbygging – vil kunne gi kvinner en enda sterkere posisjon i mannsdominerte yrker. Det vil i neste omgang kunne gi reduserte inntektsforskjeller mellom kjønnene, mener likestillingsforskere.

Stort lønnsgap

I Ukraina tjente kvinner i gjennomsnitt 18,6 prosent mindre enn menn 2021, ifølge Statens statistikktjeneste. Tilsvarende inntektsulikhet i Norge var samme år på 12 prosent.

Det ukrainske statsapparatet, med støtte fra bedrifter og internasjonale samarbeidspartnere, har et eget program med et offisielt mål om å gradvis tette inntektsgapet mellom kjønnene.

Staten står bak en rekke opplærings- og omskoleringsprogrammer for yrker der det er mangel på arbeidskraft. Blant yrkene der staten mener det er behov for forsterket kvinnelig innsats er blant annet: Trikkefører, gaffeltruckfører, kranfører, dreiebenkoperatør, snekker og andre.

Med støtte fra ulike yrkesopplæringsprogrammer er kvinner nå også på vei ned i gruvene, eller de gjør som Tatjana: de krabber opp i førerhuset på en gravemaskin. Motivasjonen er ofte todelt: både å skaffe seg en godt betalt jobb og å bidra til å bygge og styrke det krigsherjede landet.

– Vi er en type pionérer

Tatjana har mange kjente som nå kjemper ved fronten. Hun har også flere venner som er drept i krigen.

– Det er minst tre, jeg vet om, sier hun.

Nå vil hun gjerne selv bidra med noe ekstra for Ukraina og landets økonomi.

Bare broren er tilbake i deres gamle hjem. Om ikke en ny jobb skulle dukke opp, vil hun alltids kunne bistå han – en gang i en mer fredelig framtid, forklarer Tatjana.

– Jeg tenker dette er nyttig kunnskap, uansett. Vi som er med på dette er en type pionérer. Og vi vil gjerne være med på gjenoppbyggingen av landet vårt, både nå og etter at krigen er over, sier hun.