Malaria-kutt kan ta én million liv

Kutt i finansiering til Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria vil sannsynligvis koste mange liv og milliarder i tapt vekst, til tross for at utryddelse av sykdommen er innenfor rekkevidde, viser en ny rapport utarbeidet av African Leaders Malaria Alliance (ALMA) og Malaria No More UK. 

Rapporten anslår at dersom fondet ikke lenger betaler for vaksiner, men bare behandling, vil nesten én million mennesker dø av sykdommen innen 2030, inkludert 750 000 barn under fem år. 

Kampen mot malaria har allerede blitt vanskeligere på grunn av ekstremvær og humanitære kriser som øker antall mennesker som blir utsatt, i tillegg til økende biologisk resistens mot insektmidler og medisiner. Kutt i finansieringen gjør at vi risikerer den dødeligste oppblomstringen vi noen gang har sett, sier Gareth Jenkins fra organisasjonen Malaria No More UK til The Guardian.

Bremser økonomisk vekst og handel

Organisasjonen mener det vil få betydelige kostnader for Afrika sør for Sahara, og regionens ledere har bedt G7 om å opprettholde investeringene. De har også bedt privat sektor og velstående enkeltpersoner om å trå til, og hevder at bedre kontroll på sykdommen vil fremme økonomisk vekst og handel.

Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria står for nesten 60 prosent av all internasjonal finansiering for malariakontrolltiltak, som myggnett og forebyggende medisiner. I slutten av november skal fondet arrangere en stor fundraising-konferanse med mål om å samle inn 18 milliarder dollar for de neste tre årene.

Dersom finansieringen blir 20 prosent lavere enn i forrige runde, som er sannsynlig, anslår forskerne at det ville være 33 millioner flere tilfeller og 82 000 dødsfall, samt et tap på 5,14 milliarder dollar i BNP innen 2030.

Likevel ser det ut til at finansieringskuttene vil fortsette. Forrige uke lovet Tyskland én milliard dollar til fondet, et tall som er 23 prosent lavere enn forrige gang. Britiske myndigheter vurderer angivelig en nedgang på 20 prosent fra sitt tidligere løfte, selv om de sier at den endelige avgjørelsen ikke er tatt.

I den norske regjeringens forslag til statsbudsjett viderefører Norge støtten til Det globale fondet med 2 milliarder kroner samlet for årene 2026–2028. Det er et like stort beløp som den forrige treårsperioden.

En tapt generasjon

Konsekvensene av kutt i malariaforebygging kan raskt eskalere. Hvis manglende finansiering fører til en full kollaps i forebyggende malariaarbeid, anslår rapporten at det ville bli 525 millioner flere tilfeller, 990 000 flere dødsfall og 83 milliarder dollar i tapt BNP. Rundt 750 000 av dødsfallene ville være blant barn under fem år, noe forskerne sier vil bety «tapet av en generasjon til malaria».

På den andre siden, hvis Det globale fondet mottok de 18 milliarder dollar fondet ber om, forventes 865 millioner færre malaria-tilfeller og 1,86 millioner færre dødsfall.

Afrikanske land er sterkt tynget av gjeld og de økonomiske ettervirkningene av Covid-19. De står ikke bare overfor infeksjonssykdommer, men også en økende epidemi av ikke-smittsomme sykdommer som diabetes og kreft.

Lederen for ALMA og tidligere helseministeren i Botswana Joy Phumaphi sier til The Guardian at hun håper at velstående enkeltpersoner, privat sektor og stiftelser vil trå til: 

– Når vi snakker om produktivitet, arbeidsplasser og tapt økonomisk potensial for Afrika, snakker vi faktisk om potensielle investeringer og markeder for privat sektor.

Forretningsmannen Aliko Dangote fra Nigeria, oppfordrer andre til å bidra til å fylle finansieringsgapet: 

– Malaria er ikke bare en helsekrise; det bremser Afrikas vekst og bedrifter med 83 milliarder dollar. Næringslivet kan ikke blomstre i syke samfunn.

Malarias innvirkning på BNP ble målt ved å se på blant annet tapt skolegang, fravær i arbeidslivet og effekten på turisme og jordbruk.