Leger Uten Grenser: Rydder skjeletter ut av kontorene

Den tidligere feltarbeideren var selv blant underskriverne av oppropet i fjor sommer. Hun gjenkjente mange av problemene som ble tatt opp fra samtaler med ikke-vestlige kolleger og egne observasjoner og ønsket å støtte initiativet.

Oppropet ledet til at et internt brev med samme innhold ble sendt ledelsen i fjor sommer. I brevet, som senere fant veien til avisen The Guardian, kritiseres den internasjonale hjelpeorganisasjonen for å være «institusjonelt rasistisk» og videreføre en tenkemåte med røtter i de europeiske landenes fortid som kolonimakter. Europeere dominerer viktige avgjørelser, ikke-vestlige får ikke toppjobber og avlønningen er urettferdig, mente brevskriverne blant annet.

Les mer: Leger Uten Grenser kritiseres for rasisme og diskriminering

Et høylytt rop fra grasrota

- Debatten om rasismeproblemer i ulike bransjer begynte å komme etter Black Lives Matter, der vårt USA-kontor mente dette også burde diskuteres internt hos oss. Oppropet tok dette et skritt videre. Det føltes som et høylytt rop fra grasrota og ledet til at organisasjonen for første gang virkelig anerkjente problemenes alvor og tyngde. Mens det tidligere var spredte diskusjoner internt rundt diskriminering, manglende mangfold og rekruttering, måtte vi se oss selv i lys av «avkoloniseringsagendaen» og innse at vi, som så mange andre, hadde problemer med strukturell rasisme, sier Hurum.

Den ferske generalsekretæren for LUG i Norge viser til at nødhjelpsorganisasjonens internasjonale leder Christos Cristou var raskt ute med å omtale, anerkjenne og love endringer i hele organisasjonen. Ulike proseser er igangsatt, med å kartlegge alvor og omfang av problemene.

Lønnsproblematikk er bare ett tema blant flere som nå kartlegges i den internasjonale organisasjonens nettverk. Hun forteller at alle nivåer i Medecins Sans Frontieres er lagt under lupen. Blant annet har lokalt ansatte i en rekke land blitt intervjuet.

Kartlegger problemet i 70 land

- Vi har det siste året kartlagt problematikken knyttet til 400 prosjekter i 70 land. Resultatet er flere brutalt ærlige rapporter som er vond lesing, men nå er diagnosen satt og vi kan ikke vente med å sørge for reell endring, , sier Hurum.

Hun tror det er «viktig å bruke tid og gjøre dette arbeidet grundig».

- Historiene til de ansatte må dokumenteres, de vil være en del av grunnlaget for senere beslutninger og det vil være viktig som ledd i en healing-prosess, sier hun.

Hurum regner med at organisasjonen vil ha kommet i mål med kartlegging og konklusjoner innen slutten av 2022.

90 prosent er lokalt ansatte

MSF har i dag om lag 65.000 ansatte, hvorav 90 prosent er lokalt ansatte, de resterende er utsendte ex-pats. Organisasjonen har hovedkontorer i fem europeiske byer: Brussel, Amsterdam, Paris, Geneve og Barcelona. Desentralisering av stillinger, oppgaver og andre til andre regioner er i dag en del av debatten rundt økt mangfold i organisasjonen. Flere prosesser med å omstrukturere fra en eurosentrisk organisasjonsmodell er igangsatt med regionale operasjonelle kontor med bestemmelsesmyndighet på plass både på det afrikanske og søramerikanske kontinent, ifølge LUG-sjefen.

- Det hersker et helt annet klima rundt denne debatten i dag enn for bare ett år siden. Jeg har tro på at det hele vil lede til en kulturendring internt, sier Hurum.

Onsdag var hun blant deltakerne på et åpent møte i regi av Norad der utviklingsbransjens mangfoldsproblemer ble diskutert.