Utviklingsminister Andrew Mitchell (t.v) og utenriksminister David Cameron skal nå gjennomføre Storbritannias nye utviklingsstrategi.
Utviklingsminister Andrew Mitchell (t.v) og utenriksminister David Cameron skal nå gjennomføre Storbritannias nye utviklingsstrategi.

Ny utviklingsstategi

Fattige land skal få halvparten av britisk bilateral bistand

For første gang på 14 år har regjeringen i Storbritannia lansert en omfattende ny utviklingspolitisk strategi. Fattigdomsbekjempelse og klima står sentralt. – Det mangler penger, mener kritikere.

Publisert

Storbritannias utviklingsetat DFID ble slått sammen med utenriksdepartementet, nesten samtidig med at det i 2021 ble gjort drastiske kutt i bistanden fra 0,7 prosent til 0,5 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI).

Over 40 milliarder kroner forsvant fra bistandsprogrammer rundt om i verden.

Den nye strategien («White Paper») som ble offentliggjort i forrige uke lover ingen nye offentlig midler.

I likhet med norsk utviklingspolitikk tar britene utgangspunkt i arbeidet for å oppnå FNs bærekraftsmål.

Den slår ettertrykkelig fast at målet med britisk internasjonal utviklingsarbeid er:

  • Å få slutt på ekstrem fattigdom i verden
  • Motarbeide klimaendringer og tap av biologisk mangfold

Prioriterer de fattigste

Strategien forplikter Storbritannia til å bruke 50 prosent av bilateral bistand (ODA) og 0,2 prosent av brutto nasjonalinntekt på verdens fattigste land.

Den britiske utviklingsministeren, Andrew Mitchell, innrømmer at offentlig finansiering er langt fra nok og at det er viktig med nye finansieringsmekanismer. 

Samtidig skal London bidra til at fattige land klarer å håndtere gjeldskrisen. Strategien sier at Storbritannia vil «oppnå sine utviklingsmål ved å trekke på landets kjernestyrke innen vitenskap og teknologi, som global finanssenter og gjennom en omfattende diplomatisk nettverk.»

Ikke dristig nok

Forskere ved den anerkjente britiske tankesmien Chatham House mener den nye strategien er «en god start, men burde være mer dristig».

– Den overordnede pengebruken på kjerneområdene må være forutsigbar og Storbritannia må aldri igjen komme i en situasjon at forpliktelse til individuelle land blir raskt kuttet av budsjettmessige årsaker, skriver Creon Butller og Olivia O’Sullivan i Chatham House. De mener også at strategien ikke er tydelig nok på flere områder:

  • Om hvordan landet vil agere i situasjoner der bistandsmottakere vedtar en politikk som strider med fundamentale britiske verdier.
  • Om utviklingssamarbeid med Kina.
  • Om å beskytte utviklingsland fra korrupsjon og svak styresett i forbindelse med store pengeoverføringer knyttet til klimafinansiering, og utvikling av nye industrier for utvinning og produksjon av kritiske mineraler.

Globale ulikheter

Hjelpeorganisasjonen Oxfam støtter den britiske regjeringens løfte om å igjen prioritere utvikling.

– Men uten en realistisk kilde for nye penger for fattigdomsreduksjon vil vi ikke komme i nærheten av å nå målene, sier Katy Chakraborrty, Oxfams leder for politikk og beslutningspåvirkning.

Hun mener det er en stor svakhet ved strategien at den ikke innrømmer at det er de enorme globale ulikhetene som gjør at FNs bærekraftsmål er langt fra å bli oppnådd.

– Løsningen må passe omfanget av problemet, sier Chakraborrty i en uttalelse. 

Hun påpeker at regjeringens entusiasme for privat finansiering av utviklingstiltak ikke stemmer med realitetene – private penger har ennå ikke vært tilgjengelig for utviklingsland i stor skala.

– Dersom regjeringen mener alvor i å få slutt på ekstrem fattigdom og takle klimaendringer, må den se etter de grunnleggende årsakene til global ulikhet og finne måter å hente inn penger fra de som har mest og de som har forårsaket størst skade, sier Chakraborrty.

Powered by Labrador CMS