Botswanas buskmenn får flytte hjem

Bakgrunnen er at fra 1997 ble omlag 2000 buskmenn som tilhører gwi og gana-stammene tvangsflyttet fra sine områder, som de ble tildelt av britene i kolonitiden. Dette folket er blant de eldste i verden, spor etter dem kan føres tilbake 30.000 år. De har levd av jakt og sanking av røtter og bær og noe husdyrhold, men i årenes løp er de blitt tvunget lenger og lenger inn i ørkenen. Regjeringen i Botswana sa at buskmennene måtte moderniseres.
- Vi kan ikke ha steinalderfolk her i en tidsalder med datamaskiner, uttalte president Festus Mogae. De ble tvangsflyttet til leirer uten alternativ beskjeftigelse. Reportasjer i internasjonal presse har vist at regjeringen blan annet helte sement i brønnene deres, slik at de ikke skulle få vann og de nektet dem å drive jakt - begge deler tiltak for å tvinge dem bort fra landområdet.
En av dommerne sier i sin domsforklaring at «å nekte dem rett til å jakte, er det samme som å dømme innbyggerne i naturreservatet til døden».Dommen ble ikke anket innen fristen. Dermed er det klart at regjeringen har godtatt resultatet og at buskmennene får lov å flytte hjem, med mindre nye hindringer blir lagt i veien for dem.

Norsk støtte. Norge har støttet buskmennenes organisasjon gjennom organisasjonsstøtte til First People of Kalahari og ved en engangsstøtte i forbindelse med rettssaken. First People of Kalahari vant den alternative fredsprisen The Right Livelihood Award i 2005, som også ga dem penger til å fortsette saken som ble trukket i langdrag.
- Vi hilser dommen med glede. Jeg håper den vil få internasjonal betydning og vise myndighetene i flere land at de ikke kan tvangsflytte et urfolk fra deres tradisjonelle områder. Vi håper at myndigheter i andre land vil tenke seg godt om før de angriper urfolk på en slik uverdig måte, sier Leif Halonen, som er ansvarlig for urfolkstøtten i Samerådet.
- Dette var gledelig, men jeg er vel egentlig ikke forbauset over dommen. Jeg tror den oppmerksomheten saken har fått internasjonalt har medvirket til utfallet og til at regjeringen nå ikke anker, sier Turid Arnegaard, seniorrådgiver på urfolkspørsmål i Norad.
- Hva har den norske hjelpen betydd?
- Jeg tror Norads støtte gjennom Samerådet og UDs engangsstøtte til rettssaken har hatt betydning. Men det har også vært flere andre bidragsytere. Det har nok også hatt betydning at urfolksspørsmål nå for første gang står på agendaen i Den afrikanske kommisjon for menneskerettigheter (African Commission on Human and Peoples Right). Kommisjonen har gjennom en arbeidsgruppe utarbeidet en rapport som setter søkelys på urfolks marginaliserte situasjon i Afrika, og det er skrevet rapporter om urfolk fra enkelte land, deriblant Botswana.
Rapporten fra Botswana omtaler san-folkets sårbare situasjon og rettssaken spesifikt. Både CERD (FNs komité mot rasediskriminering) og FNs spesialrapportør for urfolks rettigheter har kritisert myndighetenes politikk overfor san-folket. Det er nå å håpe at rettssaken kan skape presedens for tilsvarende saker i andre land.

Hollywood-press. Den britiske organisasjonen Survival International har i årevis ført en kampanje for buskmennene.
- Vi er oppmuntret fordi regjeringen ikke har anket dommen. Nå håper vi at buskmennene vil få lov å reise tilbake til sine områder hvor de kan jakte og sanke røtter og bær og holde noen husdyr, slik de har gjort i tusenvis av år. Vi vil følge utviklingen nøye, sier daglig leder Stephen Corry.
Presset mot Botswana har økt de siste månedene. Nå er også Hollywood trukket inn. DiCaprio-filmen «Blood Diamond» har hatt premiere i USA og kommer snart til Europa. Her skildres det i detalj hva diamantindustrien har ført til - i mange land er for eksempel kriger blitt finansiert av diamanter.
DiCaprio har kritisert Botswana-regjeringen for dens behandling av buskmennene. Han og andre er overbeviste om at det er diamantleting som er bakgrunnen for at buskmennene ble tvangsflyttet i Botswana.