Norge har brukt milliarder på å redde regnskog, Oljefondet investerer i gruvedrift som kan rasere skogen

Bakgrunnen for at Etikkrådet rådet Oljefondet til å selge seg ut av Rio Tinto, er selskapets koblinger til omfattende gruvevirksomhet i Amazonas, og «en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til alvorlig miljøskade.»

«Oljefondet utelukker to selskaper – og tar ett inn igjen i varmen», het det tidligere i år i en NTB-sak om at eierskapsutøvelse skal bidra til å «redusere alvorlig miljøskade». Dét som ikke fremkommer i saken er at Etikkrådet hadde anbefalt Oljefondets forvaltere «å utelukke selskapet fra Statens pensjonsfond utland». 

I mai i år skrev E24 at sentralbanksjefen ikke ville forklare hvorfor Oljefondet trosset sitt eget etikkråd, men Rio Tinto-investeringen føyer seg inn i rekken av saker som tydeliggjør at det er stor avstand mellom de som forvalter pengene og de som forvalter etikken.

Etikkrådets tilråding ble begrunnet med Rio Tintos eierskap i Mineração Rio do Norte (MRN) som driver en bauksittgruve i Saracá-Taquera National Forest i Amazonas, skriver rådet i anbefalingen, som påpeker at det fra 2026 planlegges en utvidelse av gruven der rundt 64 kvadratkilometer «med intakt regnskog» kan bli fullstendig avskoget.

Det tilsvarer rundt 9000 fotballbaner.

Istedenfor valgte NBIM å sette selskapet under observasjon.

– Det er ingenting i historikken til selskapet som sier at de har fått ned miljøpåvirkningen eller sikret involvering av lokalbefolkningen, sier Ingrid Tungen, leder for avskogingsfrie markeder i Regnskogfondet.

Hun påpeker at Regnskogfondet jobber tett med Oljefondet for å påvirke dialogen de har med selskapene, og å dele informasjon om avskoging og natur.

– Men her lurer vi oppriktig hva de mener de kan oppnå, sier Tungen og påpeker at NBIM ikke har vært konkrete om hva de vil oppnå gjennom aktivt eierskap i Rio Tinto.

Hun mener saken viser at Norge gir med den ene hånda og tar med den andre.

– I fjor ga man fire milliarder til den norske regnskogsatsingen og så er man investert med mer enn det firedoblede i et selskap med en direkte plan for avskoging.

Intakt regnskog raseres

Regnskogen i Amazonas huser mer enn en tidel av det globale biologiske mangfoldet og spiller en svært viktig rolle i klimaregulering, både regionalt og globalt, påpeker Etikkrådet som skriver at skogen er under stort press, både fra lovlig og ulovlig næringsaktivitet.

Det var også derfor norske myndigheter, med daværende statsminister Jens Stoltenberg i spissen, lanserte det norske Klima- og skoginitiativet i 2007. 

Skogsatsingen har blitt Norges desidert største internasjonale klimasatsing og norske myndigheter har brukt 44 milliarder kroner på skogbevaring i utviklingsland som Brasil, DR Kongo og Indonesia siden oppstarten i 2008.

Samtidig eier Oljefondet altså, i skrivende stund, aksjer til en verdi av mer enn 16 milliarder kroner i Rio Tinto Group – et selskap Etikkrådet frykter skal bidra til avskoging. 

Rio Tinto Group eier 22 prosent av gruveforetaket MRN, som nå planlegger en betydelig utvidelse som Etikkrådet mener vil innebære at intakt regnskog vil raseres. Rådet konkluderer med at fondets investering i selskaper som bidrar til avskoging og degradering av intakt regnskog er «i strid med de etiske retningslinjene».

– Når Etikkrådets anbefalinger, basert på grundige undersøkelser og dialog med selskapet, ignoreres, blir det veldig tydelig at det er hull i Oljefondets rammeverk, sier Diego Alexander Foss, rådgiver i Nordic Center for Sustainable Finance til Panorama.

Før Etikkrådet kommer med en slik anbefaling, gjør de grundige undersøkelser, inkludert dialog med selskapet, forklarer Foss, og påpeker at rådet kan anbefale Norges Bank å sette et selskap under observasjon, men at de her tydeligvis har konkludert med at det er en uakseptabel risiko for medvirkning til alvorlig miljøskade.

– Det er vanskelig å se for seg at styret i Norges Bank har bedre etikk-kompetanse enn Etikkrådet. Her har styret åpenbart prioritert profitt over etikk, sier han.

Oljefondet har også solgt seg ut av Rio Tinto før, i 2008. Den gangen på grunn av avskoging i Indonesia. Oljefondet investerte på nytt i selskapet i 2019.

– Etikkrådet er helt tydelige her

I motsetning til Oljefondet, solgte Storebrand seg ut av Rio Tinto i sommer. Banken har i sine etiske retningslinjer at den ikke skal være investert i selskaper som bidrar til avskoging, og argumenterte for nedsalget med nesten nøyaktig samme årsak som Etikkrådet flagget i sin tilråding:  

At MRN skal utvide gruveprosjektet, som vil føre til avskoging.

Når et selskap der Oljefondet er investert, settes under observasjon, betyr at Etikkrådet må følge det opp ekstra nøye. Tidligere leder av Etikkrådet og jusprofessor Ola Mestad synes likevel det er rart at Norges Banks styre har valgt observasjon i dette tilfellet.

– Når man velger å sette et selskap under observasjon, handler det gjerne om at Norges Bank kan bruke sitt eierskap til å forbedre noe, for eksempel arbeidsvilkår eller korrupsjon, sier Mestad til Panorama.

– Jeg synes det er overraskende at dette er en observasjonssak. Det passer ikke når det allerede er klart at selskapet vil stå for så mye avskoging, sier han.

Den tidligere etikkrådslederen understreker at han ikke har satt seg inn i alle detaljene rundt de aktuelle selskapene, men at han kjenner til tilrådningen.

– Det hender også at Etikkrådet tilrår observasjon, i saker der de er usikre. Men det er jo ikke tilfellet her. Etikkrådet mener helt tydelig at dette er så alvorlig at det ikke er sjans for forbedring, sier Mestad til Panorama.

– Hva tenker du om at denne investeringen står i kontrast til Norges regnskogsatsing?

– Jeg synes det er påfallende, spesielt ut fra den underliggende idéen om at etikkretningslinjene skal speile Norges syn, sier Mestad.

– Har politiske konsekvenser

Diego Alexander Foss er ikke overrasket over at Oljefondet ignorerte Etikkrådet.

– Vi vet fra tidligere saker at styret i Norges Bank vegrer seg for å utelukke selskaper der vi har store investeringer. Så lenge Etikkrådet ikke har vedtaksmyndighet, vil denne typen saker komme opp, fordi det blir en konflikt mellom de etiske vurderingene og muligheten for å maksimere profitt, sier Foss.

– Ifølge Etikkrådets anbefaling, vil den planlagte utvidelsen av bauxitt-gruven føre til at 64 kvadratkilometer urørt regnskog blir rasert. Er det et brudd på retningslinjene?

– Det er nettopp denne type spørsmål som gjør at Etikkrådet ble opprettet. Det er veldig mange vurderinger som må gjøres før en slik anbefaling. I dette tilfellet har Etikkrådet tydeligvis ment at det er fare for brudd på retningslinjene, sier Foss.

At fondet investerer milliarder i et selskap som bidrar til avskoging, samtidig som norske myndigheter investerer milliarder i regnskogbevaring, viser hvor krevende dette er.

– Det heter jo at fondet skal være apolitisk, men eksempelet tydeliggjør at dette handler om politikk. Hvordan vi plasserer pengene våre har politisk konsekvenser, sier Foss.

– Et åpenbart paradoks

Mineração Rio do Norte (MRN), der Rio Tinto har eierandeler, er en av Brasils største leverandører av bauksitt, bergarten som brukes til produksjon av aluminium.

MRNs produksjonsanlegg i Oriximiná (se bildet øverst i saken) inkluderer ifølge organisasjonen Comissão Pró-Índio de São Paulo, et tørkeanlegg for malm, en 28 kilometer lang jernbane, en egen havn, samt to termoelektriske anlegg. 

Anlegget inkluderer også et inngjerdet område med hjem for omtrent 6000 ansatte og deres familier, et eget sykehus, en skole, samt en egen flyplass.

I 2022 hadde MRN, ifølge Comissão Pró-Índio de São Paulo, allerede beslaglagt mer enn 120 000 kvadratkilometer av Amazonas. Ifølge Etikkrådets anbefaling vil altså enda mer urørt skog gå tapt når anlegget skal utvides ytterligere neste år.

Cicero-forsker Erlend Hermansen mener investeringen i et initiativ som raserer regnskogen – samtidig som Norge jobber for å bevare den – er motstridende.

– Det er åpenbart et paradoks mellom formålet med Norges skogsatsing og Oljefondets investering. Den ene hånden motarbeider den andre. Når inngrepet er skjedd, er skaden skjedd. Aktiv eierskapsutøvelse kan ikke reversere det, sier han.

Hermansen har blant annet forsket mye på Norges regnskoginitiativ og forsker nå på hvordan Oljefondet håndterer investeringer i fossile brensler. Han mener det er veldig bra at Oljefondet har et etisk regelverk.

– Men det avgjørende er jo hvordan man forvalter og bruker regelverket – i praksis. Klima- og naturrisiko blir stadig viktigere og er et fagfelt i stor utvikling. Dermed er det også viktig at Oljefondet løpende oppdaterer både regelverk og praksis på feltet.

Norges Bank: Kan påvirke selskapet

Panorama har forelagt kritikken i denne saken til NBIM – Oljefondet, og oversendt konkrete spørsmål om hvordan Oljefondets eierskapsdialog skal bidra til redusert avskoging, med konkrete spørsmål til Nicolai Tangen.

Oljefondsjefen har ikke selv besvart spørsmål om hvordan fondet, konkret, skal sørge for at gruveselskapet ikke bidrar til å rasere intakt regnskog, men i et e-postsvar skriver NBIM-kommunikasjonsrådgiver Une Solheim at «Rio Tinto har iverksatt tiltak for å begrense miljøpåvirkningen fra gruveprosjektet i Brasil», og at Oljefondet kan vi «påvirke og bidra til at tiltakene faktisk gjennomføres» gjennom eierskapsdialog.

Hun svarer altså ikke på hva som konkret gjøres for å hindre avskoging, men Solheim påpeker at Etikkrådets anbefalinger «er et viktig grunnlag for Hovedstyrets beslutninger», men at Norges banks styre skal gjøre en selvstendig vurdering.

«Vi tar aktivt grep mot avskogingsrisiko gjennom vårt eierskapsarbeid og stiller tydelige forventninger til selskaper. Gjennom dialog og eierskapsutøvelse kan vi påvirke selskapene til å redusere sitt fotavtrykk på natur, inkludert avskoging (...). Som langsiktig og global investor er det viktig at vi arbeider systematisk med selskaper i porteføljen for å redusere risiko knyttet til avskoging», skriver hun.

• Panorama har vært i dialog med Finansdepartementet for å få finansministeren i tale. Jens Stoltenberg har, i ulike roller, jobbet både med Oljefond-modellen óg Klima- og skoginitativet, og det var han, da han var statsminister, som annonserte Norges milliardsatsing på regnskogbevaring under klimatoppmøtet på Bali, i Indonesia i 2007. Stoltenberg har ikke ønsket å svare på Panoramas spørsmål til denne saken.