Colombias geriljaleder

- For FARC er det uviktig hvem som vinner presidentvalget, sier Raúl Reyes, talsperson i Colombias største gerilja, FARC.
26. mai er det duket for presidentvalg i Colombia. Myndighetene har forsøkt å få til en våpenhvile under valget, noe FARC ikke aksepterer. Landets tre år gamle fredsprosess brøt sammen 20. februar, og kandidatene som ligger best an til å vinne valget viser liten vilje til å gjenoppta den. FARC ønsker å være en del av en regjering hvor ulike interesser deltar.
- Vi vil ha en ny regjering, en velferdsstat og et demokrati. Slik det er nå, er det bare demokratisk for storkapitalistene, sa Reyes da vi møtte ham i desember.

Sosialisme. For to år siden var FARC, med Reyes i spissen, på europaturné, hvor Norge var ett av reisemålene, på det Reyes betegner som en studietur. Norge er ett av vennelandene som tilrettelegger for fredsprosessen i Colombia.
- Colombia trenger å se til mange land, også Norge, mener Reyes.
Selv om han ble begeistret for det norske sosialdemokratiet, mener Reyes Colombia må se etter andre styresett enn bare dette.
- Colombia er et underutviklet land, en viktig del av dette landets politikk må ligge i å utjevne de store forskjellene mellom fattig og rik, og å få en rettferdig fordeling av ressursene. FARC søker en sosialistisk regjering, en colombiansk sosialisme, understreker han.

Fredsprosess. Det er desember, og Reyes befinner seg godt skjult i den colombianske jungelen, i den geriljakontrollerte sonen sørøst i landet. 20. januar var det i praksis brudd i prosessen, men partene kom sammen igjen i siste liten. I februar ble et fly kapret i Colombia. FARC vedkjenner seg ikke skyld i dette, men president Andres Pastrana valgte å avblåse fredsprosessen. Regjeringen gikk inn i området geriljaen hadde fått i forbindelse med fredsprosessen, og jaget geriljaen på flukt. Den 40 år gamle borgerkrigen har fått en brutal opptrapping. Reyes hadde ikke ventet seg at regjeringen, ledet av Pastrana, skulle gjøre dette.
- Pastrana trenger å avslutte perioden sin med det han starta med, nemlig fredsprosessen. Han kommer til å bli husket som den presidenten som klarte å sette seg ned og ha en dialog med geriljaen. Bryter han denne prosessen, får han et svært dårlig ettermæle, påpeker Reyes.
Landets myndigheter har arbeidet for en våpenhvile, mens hovedmålene for FARC er at regjeringen setter inn offensiver mot de paramilitære gruppene, som står for 80 prosent av brudd på menneskerettigheter i landet, starter sosiale reformer, og opphever restriksjoner på sonen FARC fikk tildelt som et ledd av fredsprosessen. FARC krever også en stans i Plan Colombia, som blant annet innebærer militær bekjempelse av geriljaen.

Satelitt. Etter hendelsene i New York 11. september i fjor innførte Colombias regjering restriksjoner på FARC-sonen, sørøst i landet. Restriksjonene hindrer blant annet utlendinger i å reise fritt inn og ut av området.
- Vi har fortsatt kontakt med omverden, men benytter oss av andre metoder, sier «Kamerat Raúl», som han kalles i geriljaen.
I utkanten av leiren hans står en satellittantenne. På pulten ligger en bærbar pc. I området er det også telefoner, og colombianere som reiser ut og inn fra området tar med seg nødvendige meldinger.
Etter den skjebnesvangre datoen 11. september 2001 ses ikke FARC lenger på bare som gerilja og narkotrafikanter. Nå plasseres de også i gruppa av verdens terrorister, sammen med Osama bin Ladens al Qaida-nettverk, mens FARC ser seg selv som frihetsforkjempere.

Universitet. FARCs leder, Manuel Marulanda, har passert 70 år, og har vært sentral i FARC siden oppstarten av geriljabevegelsen for 37 år siden. De siste årene har han trukket seg mye tilbake til fordel for Reyes, som fant veien til geriljaen gjennom partipolitikken. Allerede som 16-åring gikk han fra ungkommunistpartiet, og inn i moderpartiets styre. Alle hans kamerater fra denne tida er drept, mens Reyes fant skjul i geriljaen. Dekknavnet Raúl Reyes bruker han for å beskytte familien utenfor geriljaen. Via gifteringen forteller han om både kone og barn.
- Den største pågangen til FARC i dag er fra universitetene og gymnasene i byene, ifølge Reyes.
Hittil er det store flertallet av soldatene, bondesønner- og døtre. Tall på FARCs styrker varierer fra 15-20.000. Selv smiler bare Reyes lurt til forsøk på utfritting om et mer eksakt tall.
- Men vi øker stadig, forteller han gjerne.

Tone Foss Aspevoll er journalist i Klassekampen.
Rune Eraker er frilansfotograf. De to besøkte Colombia i desember i fjor og var blant annet på FARC-kontrollert område. Dette området er de siste ukene bombet av regjeringsstyrkene.