Nupi-forsker kritisk til regjeringen:
– Så på Modis statsbesøk som en mulighet til å fremme økonomiske interesser
Det kom ingen demokrati-kritikk av Indias statsminister under norgesbesøket. Stein Sundstøl Eriksen ved Nupi er kritisk til regjeringens avventende holdning.
– Statsminister Støre sa i forkant av Modis besøk at dette ikke var riktig anledning til å rette en demokratisk pekefinger mot India, og jeg har ikke sett noen kritiske uttalelser fra norske myndigheter. For Norge er det ofte viktig å formidle synspunkter på udemokratisk politikk og brudd på menneskerettigheter, men det har vært stille denne gangen, sier Stein Sundstøl Eriksen, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).
– Begge parter ser på dette besøket som en mulighet til å fremme egne økonomiske interesser, legger han til.
Den indiske statsministeren Narendra Modis besøk i Oslo ble avsluttet i går ettermiddag.
Mer autoritært
Mens India har hatt en enorm økonomisk utvikling under Modi, er det mange som er kritiske til innstramming av ytrings- og pressefrihet, noe også det svenske forskningsinstituttet V-Dem har vist.
India er blitt mindre demokratisk og mer autoritært, og det er et resultat av Modis og hindunasjonalistenes politikk.
Under møtet understreket statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) behovet for å styrke den regelbaserte verdensordenen. Før møtet uttalte han til NTB at Norge ville diskutere ytringsfrihet og menneskerettigheter med India, men at «demokrati kan organiseres på ulike måter i ulike deler av verden» og – som Sundstøl Eriksen refererte til – hadde han «ikke tenkt å bruke en demokratisk pekefinger» i møtet med Indias statsminister.
Modi representerer Bharatiya Janata Party (BJP), et høyreparti som bygger på en klar hindunasjonalistisk ideologi.
– India er blitt mindre demokratisk og mer autoritært, og det er et resultat av Modi og hindunasjonalistenes politikk, sier Sundstøl Eriksen.
Sundstøl Eriksen peker blant annet på økt undertrykking av medier og kritiske stemmer, og arrest av politiske motstandere i forbindelse med valg.
Han sier også at diskrimineringen av religiøse minoriteter, spesielt muslimer, er blitt mye sterkere.
– Modis forestilling om at «India er et land for hinduer» er en måte å ekskludere andre grupper, både muslimer og kristne, på, sier Sundstøl Eriksen.
Modis autoritære trekk gjenspeiles også i hans holdning til pressen.
– Modi stiller
nesten aldri opp til å svare på spørsmål fra mediene. Holder taler og deklarasjoner, men svarer ikke
på kritiske spørsmål, understreker Sundstøl Eriksen.
Heller ikke under pressemøtene i Oslo i forbindelse med besøket, hadde pressen anledning til å stille spørsmål til Modi. Ifølge Sundstøl Eriksen er det en konsekvent linje i Modis lederskap og noe heller ikke norske myndigheter vil ha hatt anledning til å påvirke.
Overdriver fattigdomsreduksjonen
Narendra Modi har fått mye skryt internasjonalt for å ha redusert fattigdommen i India kraftig, men ifølge Sundstøl Eriksen overdriver den indiske regjeringen hvor stor denne reduksjonen faktisk er.
– Regjeringen holder tilbake data. Det er fremdeles svært mange fattige i India, sier Sundstøl Eriksen, som også peker på at ulikheten innad i landet har økt sterkt i takt med den økonomiske utviklingen.
Ifølge World Inequality Report 2026 er India et av verdens mest ulike land. I henhold til rapporten tjener de ti prosentene av Indias befolkning med høyest inntekt 58 prosent av all nasjonal inntekt, mens de 50 prosentene som tjener minst, bare tjener 15 prosent av all nasjonal inntekt.
– Den enorme økonomiske utviklingen har også en bakside, understreker Sundstøl Eriksen.
UD: – Menneskerettigheter er prioritet
– Menneskerettigheter er en prioritet for den norske regjeringen og inngår i vår dialog med alle land, også med India, sier statsråd i Utenriksdepartementet (UD), Andreas Motzfeldt Kravik (Ap) til Panorama Nyheter.
Kravik forklarer at dette inkluderer temaer som religionsfrihet og likestilling, og at UD jobber med disse temaene både gjennom FNs menneskerettighetsråd og via løpende kontakt.
– Respekt for menneskerettigheter, inkludert religionsfrihet og vern av minoriteter, er viktig for Norge, presiserer Kravik.
Samarbeider om digitalisering
I løpet av det to dager lange besøket ble det signert en rekke ulike avtaler mellom India og Norge og de andre nordiske landene, spesielt innen områdene bærekraft og grønn økonomi.
Én av avtalene som ble signert var en partnerskapsavtale om digital utvikling.
Målet med avtalen, som etablerer et rammeverk for samarbeid mellom sentrale indiske og norske institusjoner om digitale fellesgoder og digital offentlig infrastruktur, er å fremme en inkluderende digital transformasjon og bidra til bærekraftig utvikling globalt.
– Gjennom denne avtalen skal Norge og India samarbeide om å utvikle og dele åpne digitale løsninger som også andre land kan ta i bruk. Åpne, skalerbare løsninger basert på åpen kildekode kan gjenbrukes på tvers av land og bidra til lavere kostnader og raskere utvikling, sier Aukrust i en pressemelding.
Ønsker fokuset på digitalisering velkommen
Fokuset på digitalisering og digitale tjenester blir stadig større i utviklingspolitikken. Det er en utvikling Anneli Alatalo Paulsen ved SINTEF ønsker velkommen.
Hun sier at den nylig signerte avtalen er et spennende steg videre.
– Kombinasjonen av Indias skala og digitale modenhet og Norges teknologi- og forskningskompetanse gir et stort potensial for å utvikle løsninger som også kan tas i bruk i andre land, sier Paulsen, som likevel understreker at det nå er viktig å bevege seg fra intensjon til faktiske prosjekter.
– Slike avtaler gir et godt rammeverk, men verdien skapes først når man får på plass partnerskap, finansiering og pilotprosjekter.
Ifølge Paulsen er det viktig at man nå kobler på de riktige aktørene i begge land, det være seg fra forskning og forvaltning, så vel som fra næringsliv, samt at man jobber nært sammen med utviklingsaktører for å sikre at løsningene tas i bruk og gir effekt.
– Vår erfaring er at implementering og kapasitet er vel så viktig som selve teknologien, sier Paulsen.
– For oss er det også viktig at dette bidrar til reell kunnskapsutveksling, ikke bare eksport av teknologi, men samarbeid som bygger kapasitet på begge sider, legger hun til.