– Vi kunne ikke spille russisk rulett med våre ansattes liv

Da militæret enda en gang kuppet makten, gikk de målrettet etter politikere og regimekritikere. Et folkelig opprør ble møtt med ekstrem vold og det var regelrette henrettelser på gata. Etter et tiår med framskritt, var Myanmar igjen et diktatur.

Og midt i dette kaoset stod et norsk mobilselskap, som hadde satset milliarder.

Nå har NRK avdekket at Telenor ga generalene tilgang til sensitiv data om blant annet Aung San Suu Kyi, som fortsatt sitter fengslet i hovedstaden Nay Pyi Taw.

Ti dager etter kuppet, i februar 2021, stilte Panorama spørsmål ved om generalene ville få tilgang til Telenorkunders brukerdata. Bakteppet den gang, var at det nye regimet var i ferd med å stramme grepet med en ny cyberlov. Allerede før kuppet kunne Telenor bli pålagt å dele slik data, etter en domsavgjørelse. Det nye, med juntaens nye lov, handlet om at telegiganten kunne bli bedt om å dele data, også uten en rettslig kjennelse.

Telenor motsatte seg den gang regimets nye Cyber Security Bill, og som Panorama skrev, påpekte selskapet at en hastevedtatt lov, midt i en unntakstilstand, var «upassende».

Utleverte kundenes sensitive data

De hittil ukjente dokumentene NRK nå har fått tilgang til, viser at 1300 Telenorkunders trafikkdata ble utlevert etter krav fra kuppmakerne. I dokumentene finnes også Telenors egne analyser om at 500 kunder kunne bli arrestert dersom Telenor delte deres data. 

Salget av Telenor Myanmar:

Lekket brev avslører Telenors dialog med juntaen: Tommelen opp

Etter kuppet, startet motstanden mot regimet forsiktig, med twitter-dialog og Facebook-oppdateringer. Og da militæret forsøkte å stoppe de digitale protestene, beveget folk seg ut på gata. Først med tuting i bilhorn og slag på kasseroller, så med mer åpenlyse demonstrasjoner. Tusener ble til hundretusener, kanskje millioner.

Telenors hemmeligstemplede dokumenter, som NRK har fått tak i, viser at juntaen var på intens jakt etter opplysninger om influensere, forfattere, filmregissører og TV-stjerner som støttet opp om demokratidemonstrasjonene.

Dokumentene viser også hvordan Telenor delte navn, adresser, samtalelogger, SMS-informasjon og sist kjente oppholdssted for motstandsfolk, med regimet.

– Det er på tide at Telenor stilles til ansvar både for utdelingen av data til regimet, og for at de etterlot data da de forlot landet, sier Audun Aagre til Panorama.

• Les også: Enorme muligheter, og et vepsebol av utfordringer 

Ble henrettet ved henging

I en kronikk i Panorama, forteller Aagre – som var leder av Burmakomiteen, fram til organisasjonen ble avviklet i 2020 – om fengslingen og drapet på en mangeårig burmesisk samarbeidspartner, Ye Min Kyaw, bedre kjent som Ko Jimmy.

Les kronikken her:

«Telenor ble et mareritt for demokratiforkjempere som Ko Jimmy»

Demokratiaktivisten har besøkt Norge en rekke ganger, og hatt møter på Stortinget og i Nærings- og fiskeridepartementet, departementet som forvalter statens eierskap i Telenor. I NRK-podkasten Telenors mareritt, fremkommer det at Ko Jimmy måtte gå i dekning etter kuppet. Aagre forteller i sin kronikk at militæret jaktet på demokratiaktivisten i flere måneder etter kuppet, uten hell. 

Men så: «Kort tid etter at Telenor utleverte metadata om Ko Jimmy, ble han arrestert. 23. juli 2022 ble han henrettet ved henging», skriver Aagre.

– Telenor utleverte data 1300 ganger etter ordre fra regimet. NRK har kartlagt hvilke kunder Telenor utleverte informasjon om og hva som skjedde med dem. Disse dataene kan ha bidratt til at Ko Jimmy ble fengslet og drept, sier Aagre til Panorama.

Han påpeker at kundedata ble gitt til et selskap tett på regimet da Telenor forlot Myanmar. For som Panorama tidligere har omtalt, var det det burmesiske selskapet Shwe Byain Phyu Group som fikk kontroll over Telenors datterselskapet etter salget.

– Kundedata Telenor etterlot seg er en evigvarende etterretningsressurs for et av verdens mest brutale militærregimer. Denne saken handler om mye mer enn et selskap, Telenors Myanmar-mareritt har satt Norges omdømme i spill, sier Aagre.

Telenor: Forferdelig å høre slike historier

Det er viktig å forstå hva vi stod ovenfor, svarer Telenors informasjonssjef David Fidjeland når Panorama ringer å spørre ham hva han tenker om de harde anklagene: 

– Våre ansatte ble truet på livet. Kontorene våre ble stormet av soldater med maskingevær. Basestasjoner ble minelagt. Ansatte ble fratatt pass og nektet utreise. Å bryte lokal lov eller ignorere pålegg fra myndighetene kunne fått dødelige konsekvenser. Vi hadde ikke et fritt valg. Vi kunne ikke pålegge ansatte å risikere livet ved å bryte loven i en krigssone, sier Fidjeland.

Demokratikamp i Myanmar:

Her trener freds-demonstrantene på krig

– Den tidligere lederen i Burmakomiteen mener brukerdata Telenor delte med regimet kan ha bidratt direkte til at Ko Jimmy ble arrestert og senere drept, hva tenker du om det?

– Som medmenneske og representant for Telenor, er det forferdelig å høre slike enkelthistorier. Telenors realitet var at vi befant oss i en krigssone. Et avslag mot militærmyndighetene kunne i verste fall føre til fengsling eller dødsstraff. Det handlet ikke om et reelt valg. Vi kunne ikke spille russisk rulett med våre ansattes liv, sier Fidjeland.

– Det har lenge vært kjent at Telenor delte brukerdata med regimet. Det som er nytt i NRKs sak, er at konkrete telefonnummer som ble delt med regimet, kan knyttes til konkrete navn. Viser saken at Telenors kundedata gjorde regimets jakt på opposisjonelle lettere?

– Vi kan ikke spekulere i hvordan militærregimet brukte lovpålagt trafikkdata. Det er helt forferdelig at data fra Telenor kan ha blitt misbrukt til å undertrykke folk, men ansvaret for misbruket og undertrykkelsen hos juntaen, sier informasjonssjefen.

– Men burde Telenor slettet alle sensitive kundedata da dere solgte selskapet og forlot landet?

– Å sabotere utstyr eller slette data ville blitt oppfattet som sabotasje mot regimet, og kunne i verste fall resultert i dødsstraff, sier Fidjeland.

Dette var ikke en situasjon hvor man trygt kunne 'trykke på en knapp', påpeker han. 

– Sabotasje kunne fått dødelige konsekvenser for våre over 700 myanmarske ansatte, i tillegg til en nordmann som ble fratatt passet og hindret i å forlate landet før hele selskapet ble overlevert til ny eier. Sannheten er at Telenor stod ansikt-til-ansikt mot en brutal militærmakt, og ville ikke risikere ansattes liv, sier Fidjeland.