Med mygg skal mygg fordrives

I generasjoner har folk lært at hvis man skal unngå å få denguefeber, må man også unngå å bli stukket. Myggen har vært den store fienden. Men nå må folk begynne å tenke annerledes. I flere land, deriblant Honduras, brukes i dag myggen selv som beskyttelse.

Det er forklaringen på hvorfor et titalls mennesker jubler når en mann åpner en glasskrukke fylt med mygg og slipper de summende insektene opp i lufta over Honduras hovedstad Tegucigalpa.

Dengue skal altså bekjempes ved at man slipper ut millioner av en spesiell type mygg. Hva er hemmeligheten bak den nye supermyggen? Forskere har rett og slett avlet fram mygg som er bærer av bakterien Wolbacia. Denne bakterien avbryter overføringen av sykdommen. Når disse myggene formerer seg, overfører de bakteriene til sine avkom. Og dette vil redusere fremtidige utbrudd av denguefeber.

Testet

Det er World Mosquito Program som det siste tiåret har utviklet denne nye strategien, som er blitt testet i et titalls land.

Verdens helseorganisasjon (WHO) følger nå nøye med på utviklingen. Planen er å fremme strategien globalt.

I Honduras blir i dag rundt 10 000 mennesker syke av dengue hvert år. Nå skal sykdomsforekomsten reduseres ved at man i løpet av de neste seks måneder skal slippe ut 9 millioner mygg som bærer Wolbachia-bakteriene.

Denguefeber øker

Forskere har gjort store fremskritt de siste tiårene med å redusere forekomsten av smittsomme sykdommer, deriblant myggbårne virus som malaria. Men denguefeber er unntaket: Infeksjonsraten har bare fortsatt å øke.

Modeller anslår at rundt 400 millioner mennesker i rundt 130 land blir smittet av dengue hvert år. Dødeligheten av dengue er lav – anslagsvis 40 000 mennesker dør hvert år av den – men utbrudd kan overgå helsesystemenes kapasitet og føre til at mange mennesker går glipp av jobb eller skole.

– Denguefeber kan sammenlignes med det verste tilfellet av influensa du kan forestille deg, sier Conor McMeniman, myggforsker ved Johns Hopkins University. Sykdommen gir kraftige smerter, høy feber, hodepine, oppkast, kløe og hudutslett.

Resistent

Aedes aegypti-myggen, som hyppigst sprer denguefeber, har vært resistent mot insektmidler. Dengue-virus kommer dessuten i fire forskjellige former, noe som gjør den vanskeligere å kontrollere gjennom vaksiner.

Aedes aegypti-mygg er også en utfordrende fiende fordi de er mest aktive i løpet av dagen. Den stikker når mennesker er ubeskyttet – og ikke har hjelp av for eksempel myggnetting over senga.

Fordi disse myggene trives i varme og våte miljøer og i storbyer, forventes klimaendringer og urbanisering å gjøre kampen mot dengue enda vanskeligere.

– Vi trenger derfor bedre verktøy. Wolbachia-bakterien er i denne sammenheng definitivt en langsiktig, bærekraftig løsning, mener Raman Velayudhan, forsker fra WHOs program for forsømte tropiske sykdommer.

Et skifte i tenkemåte

Wolbachia-bakteriene finnes naturlig i omtrent 60 % av insektartene, bare ikke i Aedes aegypti-myggen.

– Vi jobbet i årevis med dette, forteller grunnleggeren av programmet, Scott O'Neill, som med hjelp fra studentene sine i Australia til slutt fant ut hvordan man kunne overføre bakteriene fra fruktfluer til Aedes aegypti-myggembryoer.

Epidemiolog Oliver Brady ved London School of Hygiene and Tropical Medicine forteller at denne erstatningsstrategien har krevd et stort skifte i tenkningen om myggkontroll.

-Tidligere handlet alt om å drepe mygg, eller å forhindre at mygg skulle stikke mennesker.

Siden O'Neills laboratorium først testet erstatningsstrategien i Australia i 2011, har World Mosquito Program utført forsøk som har påvirket 11 millioner mennesker i 14 land, deriblant Indonesia, Brasil, Mexico, Colombia, Fiji og Vietnam.

Lovende

Resultatene så langt er lovende. I 2019 viste en storstilt feltforsøk i Indonesia en nedgang på 76 % i rapporterte dengue-tilfeller etter at Wolbachia-infiserte mygg var blitt sluppet ut.

Likevel gjenstår spørsmål om strategien vil være effektiv og økonomisk lønnsom i global målestokk.

Den treårige prosjektet i Tegucigalpa vil koste rundt 900 000 dollar, eller omtrent 10 dollar (ca. 106 kroner) per person som blir beskyttet.

Forskere er heller ikke sikre på om bakterien vil fungere like godt mot alle typer av viruset.

– Noen virus kan også bli resistente over tid, sier myggforsker Bobby Reiner ved University of Washington.

Fra dør til dør

I Honduras har Leger Uten Grenser gått fra dør-til-dør i et nabolag i Tegucigalpa for å få hjelp fra innbyggerne til å få fram myggegg avlet fram i en «fabrikk» i Colombia, som avler fram rundt 30 millioner av dem i uka.

De ber innbyggerne om tillatelse til å henge opp glasskrukker som inneholder vann og myggegg. Etter omtrent 10 dager klekkes myggen og kan slippes ut.

Nabolagsledere, deriblant innflytelsesrike gjengmedlemmer, er blitt opplært. Disse lederne er også viktige for å kunne jobbe i områder under deres kontroll.

Mange er bekymret for om wolbachia-myggen vil skade mennesker eller miljøet, men blir forklart at stikk fra myggen er helt ufarlige. 19 år gamle María Fernanda Marín er student og jobber for Leger Uten Grenser. Hun tar gjerne fram et bilde av armen sin dekket av myggstikk – for å vise at hun ikke er redd for myggen.

63 år gamle Lourdes Betancourt er en annen som jobber frivillig for Leger Uten Grenser. Hun har selv vært syk flere ganger av degune, og oppfordrer nå naboene til å la de gode myggene vokse opp i hagen.

– Jeg sier til folk at de ikke skal være redde. Myggen kommer til å stikke deg, men du vil ikke få dengue, forteller hun.