Derfor er Nadia Murads stemme ekstremt viktig
Kristen milits som dreper muslimer i Sentral-Afrika, og blasfemi-anklager mot kristne i Pakistan. Rohingyaer på flukt i Myanmar, og jesidi-kvinner kidnappet av islamister i Irak. Livssynsfrihet er under press i en lang rekke land. Derfor er årets fredspris viktig, mener Miriam Puttick.
Undertrykkelse av tro, er en gift som kveler et samfunn
– Religionsfrihet er under press. Minoriteter fratas økonomiske-, sosiale- og politiske rettigheter i en lang rekke land, sier Miriam Puttick til Bistandsaktuelt.
Gjennom Ceasefire Centre for Civilian Rights og Minority Rights jobber hun med menneskerettigheter i Irak. En rekke religiøse grupper – som jesidiene – har opplevd grusomme overgrep i det konfliktherjede landet de siste årene.
– Vi ser et mønster av marginalisering. Det har bare blitt verre og verre siden den amerikanske invasjonen i 2003. Mange tenker nok at jesidi-minoritetens problemer er løst fordi IS er nedkjempet militært. Men det er ekstremt mye arbeid som gjenstår. Jesidiene må få oppreising og reintegreres i samfunnet – i et nytt Irak. I dette arbeidet er Nadia Murad ekstremt viktig.
Det sier Puttick om en av årets to fredsprisvinnere; kvinnen som på kort tid har blitt en av de viktigste stemmene for den forfulgte jesidi-minoriteten.
Puttick begynte å jobbe med rettighetssituasjonen i Irak før islamistgruppen inntok millionbyen Mosul. Det var i 2013. Året etter gikk bildene av jesidier som flyktet over Sinjar-fjellene verden rundt.
– Folkemordet mot jesidiene i august 2014, er bare det siste eksempelet på tragedier som har forfulgt minoriteten. Etter at IS hadde tatt Mosul i juni det året, tok de landsbyer i hele Nineveh-provinsen. Jesidiene ble ekstremt hardt rammet. Mange menn som ikke klarte å rømme ble massakrert, og tusenvis av kvinner ble tvunget til å konvertere, til giftermål eller sex-slaveri.
Puttick sier hendelsene sensommeren 2014 var sjokkerende, men påpeker at jesidiene har vært en forfulgt minoritet i lang, lang tid.
– Om du snakker med jesidi-aktivister, vil de fremheve overgrepene i 2014 som det 73. folkemordet. Jesidismen er en gammel religion og jesidier har vært utsatt for overgrep igjen, og igjen. IS-overgrepene var ekstremt sjokkerende fordi nesten hele samfunnet nordvest i Irak ble rammet, men det var altså ikke første gang.
Puttick sier at mange jesidier nå er internt fordrevne, eller på flukt utenfor Irak. Hun forteller at opp mot 3000 kvinner fortsatt er savnet. Ingen vet hvor de er.
– Sinjar-området er nå frigjort fra IS, men landsbyene i området er i stor grad ødelagt. De fleste jesidier er foreløpig ikke komfortable med å returnere. For det er egentlig ingenting å returnere til, og de føler seg fortsatt ikke trygge. For deres egen regjering – irakiske myndigheter – mislyktes i å beskytte dem den gang, og ingen vet hva som skjer om de vender hjem igjen.
Et forvarsel
Puttick var en av talerne da Utenriksdepartementet inviterte til Nasjonal konferanse om tros- og livsynssfrihet i Oslo i går. Overgrepene mot jesidiene har vært groteske, men er ikke enestående.
Om lag 80 prosent av verdens befolkning bor i land med begrenset tro- og livssynsfrihet, og historiebøker er stappfulle av eksempler på at religiøse minoriteter er blant de mest sårbare.
Fra Midtøsten har det de siste årene kommer rystende beretninger om situasjonen for både kristne, jøder, og muslimske minoriteter. Men også i Asia og Afrika er det voksende uro. I land som Somalia og Nigeria har ekstremister påført millioner av mennesker lidelser i Guds navn, og i Myanmar har verden vært vitne til at nærmere én million rohingyaer er drevet på flukt.
- Les også: «En nasjonal tragedie» og Nigerias røde soner
– Når tros- og livssynsfrihet trues, er det ofte et forvarsel om at menneskerettighetene er under press, sa Ine Eriksen Søreide da hun åpnet livssyns-konferansen på Munchmuseet i går.
Regjeringen trapper nå opp innsatsen for bedre denne grunnleggende menneskerettigheten.
– Trosfrihet er en av de eldste rettigheter mennesket har søkt. Religiøs tilhørighet – eller valget om ikke å tro – er nært knyttet til hvordan vi definerer oss som mennesker, vår identitet, sa Eriksen Søreide og påpekte at regjeringen har «mangedoblet støtten til dette arbeidet de siste årene».
Regjeringen har bevilget om lag 80 millioner kroner på tiltak for tros- og livssynsfrihet og religiøse minoriteter i 2018.
– Retten til trosfrihet er også den eneste menneskerettigheten som ikke alene er individbasert, men også gir rettigheter til grupper. Tro knytter oss sammen. Likevel er denne rettigheten ofte kalt «den glemte menneskerettigheten».
Eriksen Søreide pekte på at nettopp mangfold var et viktig tema under årets generalforsamling i FN.
– Flere av spesialrapportørene på menneskerettighetsområdet har fremhevet at mangfold og toleranse er en styrke for ethvert samfunn. Det styrker demokratiet og individets frihet. Dette budskapet må vi aktivt fremme internasjonalt.
Dødsdømt for blasfemi
Det er 70 år siden FNs menneskerettighetserklæring ble vedtatt. Artikkel 18 i erklæringen omhandler trosfrihet. Også KrFs 2. nestleder Kjell Ingolf Ropstad ønsket å fremheve hvor viktig det internasjonale arbeidet er for å sikre trosfrihet da han inntok podiet i Munchmuseet.
– Utviklingen i Myanmar er et gruvekkende eksempel. Der går ekstremistiske munker i spissen for en bevegelse som kjemper for en burmesisk rase og buddhistisk religion. Flere religiøse minoriteter opplever forfølgelse, og aller verst har det gått ut over rohingya-muslimer. De har blitt utsatt for uhyrlige overgrep. I India har antallet hindunasjonalistiske angrep mot kristne, muslimer og sikher hatt en skremmende økning, sa Ropstad.
- Les også: «Om dere ikke drar, vil vi drepe dere» og Enke og alenemor – i verdens største flyktningleir
Han pekte på fire trender han mener truer trosfrihet i verden i dag:
- Flere land bruker islam som legitimerende faktor
- Kontroll og maktbruk mot religiøse minoriteter
- Religiøse nasjonalistiske bevegelser er en trussel
- Religiøs terror skaper frykt for å leve ut tro
– Vi ser at i flere land med en muslimsk majoritet bruker myndighetene islam som en styrende og legitimerende faktor. Det setter minoriteter under sterkt press. Iran og Saudi-Arabia er klare eksempler på dette, men mange land i regionen har strenge forbud mot å fornærme religion. Pakistan er beryktet for sin bruk av blasfemi-lovgivningen. Her blir folk dømt til strenge straffer. Asia Bibi-saken har åpnet manges øyne for dette. Dette er kvinnen som nylig ble frikjent etter at hun i åtte år har vært dødsdømt på grunn av anklager om blasfemi, sa Ropstad.
Også han pekte mot den forfulgte jesidi-minoriteten i Irak:
– Vi har alle vært rystet over IS herjinger med jesidier, kristne og andre religiøse grupper. Boko Haram i Nigeria og Al-Shabab i Somalia kjemper også for å opprette islamske stater. De utfører stadige terrorangrep mot kristne, men også mer liberale muslimske grupper, sa Ropstad og pekte også på at en kristen milits i Den sentralafrikanske republikk står bak etnisk rensning mot muslimer.
– Når så mange mennesker er forfulgt på grunn av sin religiøse overbevisning, må vi gjøre vårt for å sette dette på dagsorden internasjonalt. Vi kan ikke tolerere at det er slik i 2018. Undertrykkelse av tro, er en gift som kveler et samfunn. Denne giften må det mobiliseres mot, sa Ropstad.
Negative stereotypier
Da Miriam Puttick fra snakket for forsamlingen i Munchmuseet forklarte hun hvordan «et rom der IS kunne gjennomføre et folkemord mot jesidiene» kunne oppstå. Overfor Bistandsaktuelt utdypet hun budskapet.
– Jesidiene kombinerer elementer fra ulike religioner. Det er mange misoppfatninger om dette. Negativt ladede stereotypier om jesidismen har sirkulert i mange år, som at de driver med djeveldyrkelse og at de forfekter anti-Islam. Slike påstander blir fremsatt av religiøse ledere fra ekstremistiske grupper og det irakiske skolesystemet driver ikke opplæring i minoritetsforståelse. Så det er lett for de som vil spre feilaktige budskap å nå ut, sier Puttick.
Hun påpeker at den gjennomsnittlige borger i Irak ikke har tilstrekkelig kunnskap om hva jesidismen handler om eller hva jesidiene tror på.
– De er og har vært et marginalisert folk, og området de bor i er underutviklet i forhold til helsetjenester og utdanning. For at et folkemord skal kunne gjennomføres må det ha vært en slags de-humaniserings-prosess i forkant. Når denne type ideer da spres uten faktasjekk, kan de som bedriver hat-retorikk få fritt spillerom. IS brukte slik retorikk for å få gjennomført overgrepene.
Puttick forklarer hvorfor hun mener fredsprisen til Nadia Murad er viktig.
– I Mange samfunn utsettes kvinner for seksuell vold. Det er så mye stigma, og kvinner som er utsatt for dette forventes ofte å tie, men Nadia Murad har valgt en annen vei. Ved å være en internasjonal talsperson for jesidiene spesielt og mot overgrep generelt, er hun blitt en stor inspirasjonskilde for mange.
Hun påpeker at mange ikke kjente til jesidi-minoriteten før IS-overgrepene.
– Nadia Murad har bidratt til å løfte deres sak på den internasjonale agendaen. Hun representerer en ny generasjon rettighetsaktivister. En generasjon som ikke har bakgrunn fra akademia eller organisasjoner, men som har konkret erfaring. Hun vet så alt for godt hvordan det er å være utsatt for overgrep, hvordan det er å være fra en forfulgt minoritet. Hennes stemme er ekstremt viktig nå.