– Dette tiåret vil bli det verste, mener CMI-forskere

I år 2005 vil over 60 prosent flere mosambikere dø av aids enn i fjor. Statistikken over aidsdøden i Afrika peker én vei: Til værs.
- Tallene er mer dramatiske enn vi hadde ventet, sier seniorforsker Jan Isaksen ved CMI.

Ett unntak. På oppdrag fra NORAD har han hatt ansvaret for en fersk rapport om de sosiale og økonomiske konsekvensene av hiv/aids-epidemien i fem land i Afrika - Malawi, Mosambik, Tanzania, Uganda og Zambia.
Alle landene er norske hovedsamarbeidsland, og blant de fattigste landene i verden. De er også blant dem som er hardest rammet av aidskatastrofen.
Bare ett land, Uganda, har så langt greid å snu trenden. Der var tallet på nysmittede på sitt høyeste i 1992-93, og mot slutten av forrige århundre begynte tallet over dødsfall forårsaket av aids å gå tilbake.
- Mange mener også at vi nå ser en utflating av epidemien i Zambia. Men dette vil ikke gi utslag på dødstallene fremover. Det tar jo noe tid fra man blir smittet til man dør av sykdommen, påpeker Isaksen.

Dramatiske følger. De fleste hivsmittede og aidssyke er i sin mest produktive alder mellom 30 og 49 år. Den høye dødsraten i denne aldersgruppen får dramatiske sosiale og økonomiske konsekvenser, fremholder CMI-forskeren.
- Data fra Botswana, det landet som er hardest rammet, viser at epidemien gjør de fattigste mye fattigere. De lever ofte i store familier, der bare en eller to personer tilfører familien inntekter. Dersom disse blir syke, får det dramatiske følger for resten av familien, sier Isaksen.
Et klart råd fra forskerne er at man må satse mer på livsforlengende medisiner. Selv om det skulle komme en aidsvaksine på markedet i nærmeste fremtid, vil ikke dette ha noen innvirkning på dødstallene fremover.
- Det at det er den yrkesmessig erfarne gruppen som dør, må også få konsekvenser for hvordan man velger å innrette bistanden. Hva hvis for eksempel både sjefen for vannverket og hans assistent forsvinner? Det vil få store følger for vannforsyningen dersom man ikke har tatt høyde for dette, og lært opp andre som kan ta over, sier Isaksen.

Verst for barna. Aidskatastrofen slår hardest ut på den mest sårbare gruppen - barna. Blant annet er tallet på foreldreløse barn blitt langt høyere enn de verste spådommene tilsa for et tiår siden. I dag er over 12 millioner barn i det sørlige Afrika foreldreløse.
For et foreldreløst barn halveres sjansen for å få gå på skole, viser studier fra Uganda og Zambia. Disse barna lider også i større grad enn andre barn av kronisk underernæring.
Også for barn i hjem der den ene eller begge foreldrene er aidssyke, begrenser sykdommen deres muligheter for livsutfoldelse dramatisk. I økende grad blir barna sett på som en del av arbeidsstyrken, ofte fra de er åtte-ni år gamle. Dette gir blant annet kraftig utslag på skolestatistikken: I områder som er hardt rammet av hiv/aids, blir stadig færre barn innskrevet i skolen. En fersk rapport fra Sør-Afrika viser at innskrivingsraten har falt med hele 60 prosent siden 1998. For jentene er nedgangen enda mer dramatisk.

Økende mor-barn smitte. Et voksende antall barn blir også født med hiv-viruset i kroppen. Ifølge anslag fra UNAIDS blir mellom 25 og 35 prosent av nyfødte barn smittet av sin mor. Ingen av de landene som rapporten fokuserer på har denne problematikken på dagsorden. De har ingen prosedyrer for å gi medisiner som kan hindre mor-barn smitte.
Mange barn og unge er også helt uvitende om aids, og hvordan man får smitten i kroppen (Se Bistandsaktuelt nr. 10 - 2001).

Større press fra giverhold. Ifølge rapporten har alle landene laget strategier for hvordan de skal håndtere aidsepidemien, men mye gjenstår på igangsetting.
- Giverne burde kanskje ha presset mer på for å få satt planene ut i live. Det er fortsatt veldig langt frem til strategiene virkelig blir en del av den praktiske politikken. For eksempel krever aidsproblemet en omlegging av jordbrukspolitikken, siden det har vist seg at stadig mindre mat blir dyrket som følge av at folk blir syke. Men dette har ikke skjedd i noen av landene, sier Isaksen.
- Hva er det viktigste NORAD bør gjøre nå?
- Jeg tror det er viktig å se fremover. Til nå har det vært mest fokus på å stoppe epidemien, noe som er viktig nok. Men hvordan ser framtida ut i de sektorene der NORAD er tungt inne? Hva vil dette bety for innsatsen vår? Det er viktig med mer forskning rundt dette, slår CMI-forskeren fast.