Skjebnetid i USA og politisk illusjon i Norge

Dette er en anmeldelse. Meninger i teksten er skribentens egne.

Tidligere statsråd for Høyre og politisk redaktør i E24 Torbjørn Røe Isaksen, og forfatter Jan Arild Snoen, er begge aktuelle med nye bøker om høyresiden. Røe Isaksens nye bok Bakmennene – om at det finnes intelligent liv i MAGA, og hvorfor det burde bekymre oss, tar oss over Atlanteren til bakmennene som formerer ideologien bak den største politiske bevegelsen i vår tid, MAGA. Snoens nye bok Den borgerlige illusjonen ser på de borgerlige partiene og historien bak merkelappen borgerlig i norsk politikk. Bøkene er velskrevne og gjennomtenkte. Skrevet av to personer som åpenbart vet hva de skriver om. Begge er politiske bøker i førsteklasse.

Bokanmeldelse

• Tittel: Bakmennene

• Forfatter: Torbjørn Røe Isaksen

• Forlag: Gyldendal

• Sider: 288

• År: 2026

Bakmenn som ideologisk ammunisjon

Bakmennene i Røe Isaksens nye bok er ikke menn som styrer Donald Trump. Det er heller de som gir MAGA-bevegelsen sin ideologiske drivkraft. Bakmennene er nøkkelen til å forstå MAGA. Røe Isaksens analyse av bakmennene viser hvordan vi kan bedre forstå, og dermed kanskje temme vår tids store politiske fenomen. Røe Isaksens analyse står i sterk kontrast til det vi ser mest av i norsk offentlighet både til venstre og høyre, analyser som egentlig er mer fordømmelse enn analyse av Trump og MAGA. Som derfor ikke bidrar til at vi forstår MAGA bedre.

Røe Isaksens konservatisme

Røe Isaksen er konservativ i en norsk liberalkonservativ tradisjon, i dyp kontrast til den revolusjonære og reaksjonære MAGA-bevegelsen. MAGA ser politikk som en slegge for å lage det samfunnet de vil ha. Han mener MAGA går i samme felle som de radikale venstreideologiene: drømmen om et utopisk samfunn. Det er en styrke at boken er skrevet av en som forstår hvor mange av ideene kommer fra. Røe Isaksens har skrevet flere bøker om konservatisme og hva begrepet innebærer. Det gir han en større forståelse for hva som lokker folk til MAGA-bevegelsen. Han innrømmer også at saker Trump tar opp gir gjenklang hos en konservativ tenker som han selv.

MAGA-bevegelsen er ikke bare en protestbevegelse

Røe Isaksen mener at vi bør slutte å se MAGA-bevegelsen bare som en reaksjon. Det er snarere en politisk bevegelse som har klare planer og en sterk ideologisk bevegelse bak seg. Bevegelsen består av et gigantisk økosystem som Røe Isaksen nøster opp i. Hvis det er én norsk bok om MAGA du burde lese, så er det denne, fordi den gjør en innsats i å forstå bevegelsen. MAGA er mye farligere enn en døgnflue og protestbevegelse. Som Røe Isaksen skriver: «Vi har snakket om Donald Trump som om han skapte Bompengepartiet, men han egentlig har startet Arbeiderpartiet».

I MAGA-bevegelsens store økosystem kategoriserer Røe Isaksen flere grupper, blant annet: libertarianere, tek-bros, Guds krigere, postliberalistene og de nye nasjonalistene.

Disse bevegelsene kan til tider virke som motsetninger, men de deler ideen om at USA og Vesten er midt i et vendepunkt. Politikk, ifølge bakmennene, er som Carl Schmitt mente en kamp mellom venn og fiende. «Vet du hva slags tid det er?» er MAGA-bevegelsens ideologiske mantra. Hvis du ikke vet, så må du komme deg ut av politikken. Det er skjebnetid som står foran oss, mener de ideologiske bakmennene. Dette gjør MAGA-bevegelsen også skumlere, fordi mange av disse kreftene er villige til å se bort ifra demokratiske prinsipper, siden de mener at fremtiden til Vesten, og først og fremst USA, står på spill. MAGA harmoniserer ikke med det liberale demokratiet. I det liberale demokratiet er toleranse for politiske motstandere sentralt. 

Forfall og kulturkrig

I 2008 hadde det republikanske partiet sittet med makten 20 av de siste 28 årene. Problemet er, ifølge bakmennene, at de vant valg, men tapte kulturkrigen. For noen prominente bakmenn så ble det viktig at MAGA måtte dominere samfunnets «syv fjell» – politikk, utdanning, kultur, familiene, næringslivet, media og underholdningsbransjen. Dette kalles syvfjellsmandatet. Bare slik, ifølge noen av bakmennene, kan MAGA-bevegelsen vinne den skjebnebestemte og åndelige krigen.

Røe Isaksens bok gir oss et dypt innblikk i hvordan MAGAS ideologiske verden blir bygget opp, hvordan den har formet vår tid, og hvorfor det burde det skremme oss. Det er en bevegelse med en fremtidsvisjon, som vi må ta på alvor.

Bokanmeldelse

• Tittel: Den borgerlige illusjonen

• Forfatter: Jan Arild Snoen

• Forlag: Dreyers Forlag

• År: 2026

En mer gjenkjennbar høyreside

Jan Arild Snoens nye bok handler om en hyggeligere og enn mer gjenkjennbar høyreside. Den feller en slående dom både over det han kaller den borgerlige illusjonen og tidligere borgerlige regjeringer. Snoen hevder at illusjonen er tanken om at «borgerlig» har et entydig, samlende innhold som skiller det tydelig fra en Arbeiderparti-ledet venstreside.

Snoen går gjennom historien til de borgerlige partiene etter krigen og viser til at «borgerlig» ble brukt som et begrep av Høyre for å skape et lim mellom de ikke-sosialistiske partiene. Borgerlig er i bunn og grunn en merkelapp som Høyre bruker på partier de vil samarbeide med, ifølge Snoen. Partiene fant ikke sammen på grunn av en felles politisk visjon, men av en nødvendighet for å skape et alternativ til et Ap-dominert Norge. Snoen illustrerer veldig godt at det ikke har vært så mange vesentlige politiske forskjeller, enten det har vært en sosialdemokratisk regjering eller en borgerlig regjering. Boken til Snoen er både en analytisk bok og normativ, preget av hans eget ideologiske ståsted.

Borgerlig partier svikter i praksis

For eksempel skriver han at de borgerlige partiene ofte hevder at privat handlefrihet og ansvar er viktige indikatorer for borgerlig politikk. Samtidig er det vanskelig å finne spor av det i politikken som borgerlige regjeringer har ført.

«Forandre for å bevare» er en viktig del av konservativ tenkning. Snoen mener deler av Høyre kun bevarer det norske sosialdemokratiet. Han viser at gjennom seksti år har borgerlig regjeringer gjort lite kutte i offentlige utgifter.

Det er mer til borgerlig samarbeid enn å kutte utgifter

Snoen argumenterer godt for at de borgerlige partiene ikke har fått til nok med tanke på å kutte ned utgifter og gjøre staten mindre. Likevel syns jeg boken til tider blir for svak når det kommer til å diskutere det borgerlige begrepet og fremtiden til borgerlig samling. Snoen viser til at KrF gjennom historien har foretrukket begrepet ikke-sosialistisk, og at Listhaug også foretrekker det begrepet. Men i sammenheng med KrFs konferanse i januar meddelte partileder Dag-Inge Ulstein at han ikke hadde problemer med ordet borgerlig lenger. Jeg mener det er langt mer som forener partiene enn hva som splitter dem. Snoen trekker frem at det er et skille mellom de konservative kreftene og de liberale kreftene i de borgerlige partiene. Samtidig er det en enighet om visse grunnverdier.

Problemer med norsk politikk

Snoens bok illustrerer uansett et problem for de som ønsker reelle alternativer i Norge. Den illustrerer at norske politikere på både venstresiden og høyresiden har mye penger til disposisjon, og at de liker å bruke dem. Normen som Snoen beskriver, er at alle interne konflikter i regjeringsgrunnlag kan smøres med oljepenger. Det så vi gjennom Erna Solbergs regjering. Det var et lite mirakel å ha en flertallsregjering bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Samarbeidet fungerte, men det var på grunn av relativ høy oljepengebruk. Her kan likevel innvendes at problemet til de borgerlige ikke er så høye uttak fra Oljefondet. Handlingsregelen har blitt fulgt, men som Snoen påpeker, er Oljefondet så stort at handlingsregelen ikke blir begrensende lenger. Problemet er kanskje ikke for mye oljepenger, men heller at det er for mye oljepenger til de borgerliges ulike sosialdemokratiske tiltak. Hvis man reduserer for eksempel til to prosent, vil staten bli enda større. Hvor borgerlig er det?

For de som ønsker kutt, har Snoen også en del forslag gjennom boken. Han avslutter boken med tre veier for de borgerlige, der EU-debatten er spesielt viktig for en av veiene, fordi den virkelig kan rokke ved borgerlig samarbeid og skape nye allianser.

Snoens bok er verdt å lese for å få et innblikk i Norges høyreside etter 60-tallet og for å forstå hvor de borgerlige partiene kan være på vei.