– Sett søkelyset på global ulikhet

Det var i en kronikk i Aftenposten tirsdag denne uka at den franske økonomen og professoren tok for seg norsk utviklingspolitikk i lys av de økende ulikhetene i verden.

Som en begrunnelse for å kaste seg inn i debatten sier Piketty til Panorama at Norge kan spille en nøkkelrolle i å dyrke fram en ny utviklingsmodell.

Piketty viser til at Norge tidligere har frontet ideen om å etablere et International Panel on Inequality, en permanent vitenskapelig komité - etter modell av FNs klimapanel - som skal kunne rapportere jevnlig på temaet global ulikhet.

Til Panorama sier han at det er behov for ytterligere innsats for å få satt forslaget ut i livet. Forslaget ble lansert i 2025 av en ekspertkomité under ledelse av økonomen Joseph Stiglitz - og har i ettertid særlig blitt frontet av Brasil, Spania, Sør-Afrika og Norge.  

Boksuksess skapte debatt

Piketty ble særlig kjent i 2014 med en bestselger av en bok som beskriver økonomisk fordeling i verden de siste par hundre årene. Boken Kapitalen i det 21. århundre sparket i gang en debatt om økonomiske forskjeller i verden.

– En bærekraftig utvikling og en beboelig planet er ikke mulig så lenge en liten andel av befolkningen konsentrerer en så stor andel av rikdom og makt, sier han til Panorama.

Han tar samtidig til orde for en bedre overvåking av hvilke sosiale grupper som drar nytte av vekst og utvikling.

I sin Aftenposten-kronikk viser Piketty til at Norges utviklingsminister Åsmund Aukrust nylig har sagt at han ønsker å satse på arbeidsplasser for å redusere ulikheten.

«Det er ingen tvil om at anstendig arbeid er svært viktig. Lave lønninger er en sentral årsak til store inntektsforskjeller. Arbeidstageres mulighet til å organisere seg for å sikre rettferdig lønn, trygge arbeidsforhold og sikre ansettelsesforhold er avgjørende både for å redusere ulikhet og beskytte demokratiet.», skriver han.

«Ta tak i alle årsakene til ulikhet»

Den kjente økonomen påpeker likevel at arbeidsplasser alene ikke vil ikke føre til en omfordeling av rikdom eller beskytte arbeidstagere mot de bredere konsekvensene av ekstrem ulikhet. Han viser til at formuesulikheten er langt større enn inntektsulikheten, og at formuene på toppen vokser så raskt at de kan overskygge selv moderate forbedringer i arbeidsinntektene.

«Norge trenger derfor en strategi som tar tak i alle de ulike årsakene til ulikhet, ikke bare mangelen på anstendig arbeid. Det innebærer å gjøre kampen mot ulikhet til det styrende prinsippet for norsk utviklingspolitikk.», skriver Piketty.

Han påpeker at Norge har lange tradisjoner for å bekjempe ulikhet gjennom å fremme progressiv beskatning og velferdsordninger i lavinntektsland, og gjennom sitt lederskap innen gjeldsspørsmål og internasjonalt skattesamarbeid.

«For å lykkes må bekjempelse av ulikhet være en overordnet prioritering, støttet av konkrete forpliktelser: tydelige mål, øremerkede midler og støtte til nasjonale planer for å redusere ulikhet i samarbeidslandene. Norge bør også sette seg mål om å redusere ulikheten mellom det globale nord og sør.», skriver han.

Les mer om Prosjekt Vendepunkt

• 

  Det handler ikke om oss

• 

  Norsk bistand uten kompass

• 

  Uten kvalifiserte arbeidstakere når vi ikke målet om jobbskaping

• 

  Uten helse, intet «Vendepunkt»

• 

  Ikke alt som skaper jobber er bistand

• 

  – Vendepunkt-debatten blir litt for snever

• 

  – De tre viktigste veiene til utvikling er utdanning, utdanning og utdanning

• 

  Intet nytt fra Arendal

• 

  – Vi må gjøre ting bedre. Det klarte ikke Solberg i løpet av åtte år

• 

  Bistand er som å slukke branner, Vendepunkt må ha større ambisjoner