FN-topp vil ha Oljefondet med på klimainvesteringer i fattige land

FNs klimatoppmøte COP31

• Avholdes i år i Antalya i Tyrkia, 9.–20. november.

• Under klimatoppmøtet forhandles det om utslippskutt, klimatilpasning og finansiering av klimatiltak.

• COP står for Conference of the Parties, partskonferansen på norsk.

• Partene er landene som har sluttet seg til FNs klimakonvensjon fra 1992.

• Det første klimatoppmøtet (COP1) ble holdt i Berlin i 1995.

• Viktige milepæler fra tidligere klimatoppmøter er Kyotoavtalen fra 1997, der industrilandene for første gang forpliktet seg til konkrete mål for utslipp av klimagasser, og dens avløser Parisavtalen i 2015.

Kilder: FNs klimasekretariat (UNFCCC) / Store norske leksikon

– Årets El Niño er en stresstest. Hvis vi klarer å takle konsekvensene av El Niño kommer vi til å stå mye bedre rustet til å takle andre klimarelaterte hendelser også, sier Marcos Neto, direktør i FNs utviklingsprogram og undergeneralsekretær i FN, til Panorama. 

Da Neto snakket med Panorama, var han nettopp ankommet FNs klimatoppmøte, COP31, i Antalya i Tyrkia, der finansiering av klimatilpasningstiltak er blant de viktigste, og vanskeligste, punktene på agendaen. 

Neto er likevel forsiktig optimist med tanke på hva som kan komme ut av årets møte.

– Målet er at dette skal bli et implementerings-COP, sier han.

Komplisert bakteppe

Årets COP finner sted mot et komplisert bakteppe. Verdens meteorologiske organisasjon (WMO) slo fast på åpningsdagen at gjennomsnittstemperaturen i verden er 1,5 grader høyere enn før industrialiseringen.

Organisasjonen advarte også om at årets El Niño, som antakelig vil bli langt kraftigere enn vanlig, er forventet å bringe økt forekomst av oversvømmelser, tørke og andre klimarelaterte hendelser langt inn i 2027.

For Neto representerer utfordringene knyttet til El Niño imidlertid også en mulighet for det internasjonale samfunnet til å ta grep som kan komme til nytte i klimakampen generelt. 

– Vi må gripe denne muligheten til å bake motstandsdyktighet mot klimarelaterte hendelser inn i selve systemet, og ikke vente til skaden er gjort, sier han. 

Billigere å forebygge

Ifølge Neto er det også et langt billigere alternativ å forebygge naturskader.

Han viser til en ny UNDP-rapport som avdekker at det vil koste nær dobbelt så mye å betale for skader forårsaket av El Niño i etterkant, enn det vil gjøre å investere i forebyggende tiltak i spesielt utsatte lokalsamfunn i forkant. 

Rapporten «The Cost of Waiting in a Warmer World: Why Climate Investment Cannot Wait for the Next Disaster», anslår at skadene forårsaket av årets El Niño vil beløpe seg til om lag 73 milliarder dollar. 

Dersom verdenssamfunnet investerer i forebyggende tiltak, vil kostnaden imidlertid kunne begrenses til rundt 36 milliarder dollar. 

– En av de viktigste konsekvensene av El Niño er forstyrrelser i landbrukssektoren og økte matvarepriser. En prisøkning på bare fem prosent er nok til at mange mennesker i de mest utsatte områdene faller under fattigdomsgrensen. Derfor er det viktig å handle i forkant for å beskytte disse fra de alvorligste konsekvensene av El Niño, sier Neto.

Han forklarer at slike tiltak kan inkluderer både kontantoverføringer og subsidier på for eksempel mat, frø og gjødsel. 

Må beskytte utsatte grupper

– Vi vet hvilke områder som vil bli berørt og hvilke befolkningsgrupper som er mest utsatt. Vi må tre inn og beskytte dem nå, sier han.

Han får støtte av forsker ved NMBU, Tor Arve Benjaminsen, som har skrevet bok om klimatilpasningstiltak i Sahel. 

– Det største problemet for småbønder knyttet til klimaendringene er at været blir mer ustabilt. Dermed blir det vanskeligere å vite når man skal så. Ulike former for støtte til småbønder kan derfor være et viktig klimatiltak, forklarer Benjaminsen.

Han advarer samtidig mot at kvalitet og bruk av lokalkunnskap i klimatilpasningstiltak ofte er like viktig som kvantitet. 

Neto understreker at det også ligger muligheter for økonomisk vekst i å satse på klimatilpasning generelt. Han viser til en rapport publisert av UNDP og OECD i fjor, der går det fram at dersom alle land leverer på sine nasjonale klimaløfter ("National Determined Contributions", NDCs) vil det ikke bare gjøre at klimaet kan tåle en langt kraftigere økonomisk vekst enn i dag, det vil også i seg selv føre til en økning i global BNP.

– Hvis vi ikke gjør noe, står vi overfor en utviklingskrise, men hvis vi velger å handle representerer denne situasjonen faktisk også en mulighet, sier Neto.

Ber industrialiserte land betale mer

Den store utfordringen er imidlertid hvordan å finansiere klimatilpasningstiltak.

Ifølge FNs miljøvernprogram (UNEP) har finansieringen av klimatilpasningstiltak flatet ut de siste årene, til tross for at behovene har økt. 

Samtidig krever mindre utviklede land at industrialiserte land skal ta en større del av regningen for slike tiltak, en kontrovers som gjorde seg gjeldende allerede før COP31-møtet startet. 

I et brev sendt av til FNs klimasjef Simon Stiell den 25 oktober, ba nemlig den afrikanske forhandlingsgruppen til COP31 om at flere punkter knyttet til finansiering av klimatiltak skulle inkluderes på den offisielle møteagendaen.

Disse inkluderer blant annet en tredobling av rike lands finansiering av klimatiltak, og en periodisk gjennomgang av finansieringen av Det grønne klimafondet, en av de viktigste finansieringsmekanismene for fattige land når det kommer til klimatilpasning. 

Til slutt ble de foreslåtte møtepunktene ikke inkludert på den offisielle agendaen, men tatt opp i en egen arbeidsgruppe, ifølge nettstedet Carbon Brief. 

Marcos Neto forklarer samtidig at selv om finansieringsspørsmålet skapte uenighet rundt agendaen på møtet, er det egentlig ikke uvanlig ved COP-møter. 

– Presidentskapet for dette møtet skal ha skryt for at agendaen ble vedtatt allerede første dag. Ved tidligere møter har det ofte gått flere dager før delegasjonen har klart å samle seg om agendaen, sier han.

Likevel innrømmer han at finansieringsspørsmålet er en stor utfordring.

– Det er ingen tvil om at finansieringsproblemet er det vanskeligste knuten å løse på COP31, sier Neto. 

Tyrkia og Australia har delt presidentskap for COP31.

UNDP med ansvar for implementering

Neto forklarer at den grunnleggende arkitekturen i klimafinansieringen og hvem som har ansvaret for å ta regningen, egentlig allerede er fastsatt.

– Den ble vedtatt på COP29 i Baku i 2024. Det som mangler nå er implementeringen. Og det er ingen hemmelighet at vi trenger mye mer penger, spesielt fra privat kapital, sier han, og legger til at UNDP har fått et spesielt ansvar av presidentskapet ved COP31 for å få fortgang i klimainvesteringene.

Han tror ikke det er umulig å få til, ikke minst fordi det er økonomisk gunstig å investere i klimavennlige løsninger.

Neto peker blant annet på at fornybare energiprosjekter i teorien ikke lenger avhenger av statlige subsidier fordi private aktører nå investerer langt mer i fornybar enn i fossil energi.

– Utfordringen er å få denne kapitalen investert også i utviklingsland, understreker Neto. 

Ønsker seg investeringer fra Oljefondet

Men private investeringer i utviklingsland er få fordi de er risikofylte og UNDP jobber aktivt, både politisk og praktisk, for å begrense risikoen. Han viser til et pilotprosjekt i Mauritania der et italiensk sparefond har investert 73 millioner dollar. 

– Det stimulerer til andre private investeringer også, sier Neto.

Neto forklarer at nettopp samarbeid med statlige sparefond er viktig for å skape sikkerhet rundt investeringer i fornybare energiprosjekter i utviklingsland.

Han sier at det norske Oljefondet ville vært en viktig partner i så måte, dersom slike prosjekter passer inn i fondets portefølje. 

– Det er klart, det er verdens største statlige pensjonsfond.

Samtidig understreker Neto at Norge er en god partner i klimafinansieringsarbeidet.

– Norge gjør mye på klimaområdet, sier han.

USA ikke til stede

En annen av utfordringene på COP31, er at USA også denne gangen ikke er til stede med en offisiell delegasjon. 

Neto sier at det ikke kan stanse arbeidet. 

– Verden må leve opp til Paris-avtalen med de medlemmene som har signert. Vi må jobbe med de som sitter rundt bordet, understreker han. 

Norge deltar i forhandlingene ved COP31 med både slima- og miljøminister Sigrun Aasland (Ap) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), som skal delta på statsledermøtet den 11. november.