Norge kan tjene penger på å øke klimafinansieringen

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentenes egne.

I forslag til statsbudsjett for 2027 lanserer regjeringen et mål om 30 milliarder kroner i årlig klimafinansiering innen 2035. Målet er lavere enn hva Norge brukte på klimafinansiering i fjor, da vi kunne rapportere 30,3 milliarder kroner.

Arbeiderpartiets nye mål er med andre ord en nedskalering av Norges klimaambisjoner, og lite ambisiøst.

Det skulle bare mangle at et land som Norge som har tjent sin rikdom på olje og gass tar sin del av det globale ansvaret for å bremse klimaendringene og demme opp for dens konsekvenser. Dersom utgiftene og ansvaret var rettferdig fordelt, viser forskning at Norge bør bruke 100 milliarder kroner årlig på klimatiltak.

Vi må redusere avhengigheten av fossil

De siste årene har bistandsbudsjetter på tvers av Europa blitt dramatisk redusert, uten at behovene i verden har blitt noe mindre. Klimakatastrofer rammer først og fremst de aller fattigste i verden, og øker ulikhetene mellom land og forsterker andre kriser.

I tillegg har de siste årene vist hvor sårbart det er å være avhengig av fossil energi. Geopolitisk uro og konflikter sender energiprisene til værs, rammer økonomien og folks lommebøker. Skal vi unngå lignende energikriser i framtiden må vi redusere avhengigheten av fossil energi og investere i fornybare løsninger.

Ofte handler klimadebatten kun om hvor dyrt det er med gode klimatiltak. Det som derimot snakkes lite om, er gode og lønnsomme investeringsvirkemidler som bidrar til å redusere lands fossile avhengighet, og som vi enkelt kan satse langt mer på. Det er også billigere å forebygge gjennom klimatilpassede tiltak, enn å rydde opp etter at en klimakatastrofe har skjedd.

Tjener penger på utslippskutt i utlandet  

Klimainvesteringsfondet er et statlig investeringsfond, som investerer i fornybarprosjekter i mellominntektsland. Siden oppstarten i 2022 har fondet hatt en gjennomsnittlig årlig avkastning på 13,3 prosent i investeringsvaluta og 9,7 prosent i norske kroner.

Prosjektene fondet har bidratt til å finansiere er anslått å kunne unngå 22,7 millioner tonn CO₂ i 2025. Det tilsvarer omtrent over halvparten av Norges samlede utslipp på ett år.

Kan gi betydelige utslippskutt  

Dagens klimafinansieringsmål er altså langt unna Norges rettmessige andel av klimafinansieringen på 100 milliarder årlig.

Da tidligere Norfund-sjef Tellef Thorleifsson gikk av tidligere i år, sa han at Norges klimafinansiering er puslete, og ba om en oppskalering av Klimainvesteringsfondet.

Det er gode grunner til å skalere opp fondet. Utviklingsminister Åsmund Aukrust har vist til at en økning på fire milliarder kroner kan bidra til rundt 20 millioner tonn ekstra unngåtte utslipp årlig.

Norfund, som forvalter fondet, anslår at samlet norsk klimafinansiering kan nå 100 milliarder kroner i 2035 dersom Klimainvesteringsfondet får en årlig kapitaltilførsel på 12 milliarder.

En oppskalering av Klimainvesteringsfondet vil dermed betydelig øke Norges klimafinansiering, bidra til energiomstillingen globalt samtidig som fondet tjener på klimainvesteringene. Midlene «resirkuleres» og brukes på nye klimaprosjekter.

Klimainvesteringer må komme i tillegg

Men dagens politikk setter grenser for hvor mye Klimainvesteringsfondet kan vokse. Fondet finansieres i dag over bistandsbudsjettet og regnes inn til oppnåelsen av en-prosent målet til bistand. Det betyr at hver ekstra krone til Klimainvesteringsfondet kan bety mindre penger til fattigdomsbekjempelse og klimatilpasning.

Ved å ta Klimainvesteringsfondet ut av bistandsbudsjettet må også annen viktig klimafinansiering styrkes. Det bør settes delmål for finansiering av klimatilpasning og tap og skade, slik at land får støtte til å forebygge konsekvensene og til å håndtere skadene av klimaendringene.

Flertall på Stortinget har allerede bedt om en forutsigbar opptrappingsplan for fondet. Flere partier har også tatt til orde for å flytte fondet ut av bistandsbudsjettet.  Skuffende nok, har ikke regjeringen fulgt dette opp.

I årets forhandlinger om statsbudsjett kan de rødgrønne sikre at Norge bidrar til utslippskutt globalt, uten at det går på bekostning av andre klimafinanseringsformål, og uten at regningen sendes til dem som trenger bistanden mest. Dette er en gyllen mulighet til å skape vinn-vinn situasjoner for mennesker og kloden, som i tillegg er lønnsomt for Norge.