– Ikke grunnlag for å si at tilskudds­midler ikke har gått til formålet

– Den rapporten skal vi bruke til å bli bedre. De har pekt på en del ting som må bli bedre, som vi skal følge opp.

Det er klima- og miljøminister Sigrun Aaslands første reaksjon på kritikken hennes departement har fått fra Riksrevisjonen. 

Panorama snakket med statsråden på telefon fra COP-møtet i Antalya, kort tid etter at riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen presenterte sin tydelige kritikk av hvordan KLD forvalter sin del av milliardene som årlig går til Norges klima og skoginitiativ (KOS).

– Vår undersøkelse viser feil bruk av tilskuddsmidler. Dette er feil som ikke har blitt oppdaget gjennom det etablerte kontrollopplegget, sa Schjøtt-Pedersen under fremleggelsen.

At bistandspenger ikke er gått til formålet et tre hovedpunkter i kritikken fra Riksrevisjonen. 

10 millioner for mye i lønnskostnader

Schøtt-Pedersen og hans kollegaer mener blant annet at en tilskudssmottager, som ikke er navngitt, har rapportert «vesentlig høyere» lønnskostnader, rundt 10 millioner kroner, til KLD enn det organisasjonens eget regnskap viser at de faktisk har bokført. 

Riksrevisjonen mener også at en annen tilskuddsmottaker har brukt 2,2 millioner kroner mer på indirekte kostnader enn det avtalen med KLD tillater. 

Men klima- og miljøministeren mener Riksrevisjonen bommer i begge disse tilfellene.

– I konklusjonen til Riksrevisjonen om at penger ikke har gått til formålet, så har vi gått gjennom både rapporten og de konkrete tilskuddsmottakerne det er snakk om, og vi har ikke funnet grunnlag for å si at tilskuddsmidler ikke har gått til formålet, sier hun til Panorama.

– Men at den usikkerheten har oppstått viser jo at vi må bli bedre på våre rutiner slik at vi kan unngå uklarheter i fremtiden.

Avviser to av tre punkter

Et annet sentralt punkt i kritikken er at Riksrevisjonen mener at Klima- og miljødepartementet sitt system for oppfølging og kontroll er ikke tilstrekkelig for å sikre at tilskuddsmidlene brukes i tråd med forutsetningene.

Riksrevisjonens fagfolk mener blant annet at prosjektregnskapene KLD mottar de som får penger fra Norge er så lite detaljerte at de gjøre det vanskelig å sjekke hvordan den norske bistanden faktisk er brukt.

Riksrevisjonen kritisere også at prosjektregnskapene som KLD mottar som rapportering ofte er utarbeidet manuelt og ikke er hentet fra tilskuddsmottakerens regnskapssystemer. Dermer et det vanskelig å spore de norske pengene. 

Men Asland og KLD avviser også denne kritikken.

KLD viser blant annet til at departementet bruker det samme systemet for styring og kontroll som UD og Norad. 

Les også:

Riksrevisjonen starter undersøkelse av UD og Norad

KLD argumenterer også med at den finansielle rapporteringen inngår i et større helhetlig kontrollregime sammen med risikovurderinger, resultatrapportering og løpende dialog, og at det ikke er hensiktsmessig å kreve én felles rapporteringsmodell for alle typer avtaler.

– Alltid mulig å bli bedre

Aasland og KLD er imidlertid mer villig til å godta det siste hovedpunktet i kritikken fra Riksrevisjonen: At Klima- og miljødepartementet følger ikke systematisk opp rapporteringen fra tilskuddsmottakerne.

Departementet skriver i sitt svat at de er i ferd med å forbedre sine rutiner på dette punktet. 

– KLD har for svak kontroll med klimabistanden

Selv om Aasland stiller spørsmål ved viktige deler av kritikken, understreker hun at hun overordnet er lydhør for det som kommer fra Riksrevisjonen.

– Her er det jo mange ting som er påpekt som vi må bruke tid på å gå grundig gjennom. Jeg er ikke i tvil om at det alltid er mulig å bli bedre, og når noen ser oss i kortene fra utsiden, så skal vi ta det på alvor og følge det opp på en skikkelig måte, sier hun.

Tillit til bistanden

– Tilliten til norsk bistand er allerede under press som følge av Epstein-høringene tidligere i år. Frykter du at denne typen kritikk ytterligere kan svekke tilliten til bistanden?

– Jeg tror at vi har et solid system som ettergår og påpeker svakheter. Det håper jeg er med på styrke tilliten. Nå har vi fått kritikk, og vi har fått tydelige tilbakemeldinger på hva vi må bli bedre på.

KOMMENTAR

Alarmen bør gå i heile bistandsforvaltninga

– Skogssatsingen har i stor grad vært skjermet for kutt og endringer. Vurderer man kritisk nok hva som er effekten av den satsingen?

– Resultatene av den finansieringen er kjempeviktige. Vi kommer ikke til å nå globale klimamål eller avverge farlige klimaendringer hvis vi ikke stanser avskoging. Gjennom KOS har man nådd rekordresultater. I Brasil i 2025 ble det avskoget mindre enn siden vi begynte å måle i 1998. Indonesia, Etiopia, veldig mange land har historisk lave avskogingsnivåer. Men det betyr ikke at vi ikke må bli hele tiden bedre på å følge opp og sørge for at vi forvalter disse pengene på en systematisk og gjennomsiktig nok måte.

– KLD meldte nylig at Norge vil utbetale 600 millioner kroner til Brasil som følge av gode resultater mot avskoging. Føler du deg trygg på at de prosjektene som det blir betalt ut penger for er tilstrekkelig gjennomgått og rapportert på?

– Gjennomgangen til Riksrevisjonen handler ikke om resultatbaserte utbetalingene til land som Brasil, Indonesia og andre land. Og der har vi veldig gode rutiner for å både overvåke og dokumentere resultater og for å følge opp midlene. Men det er klart, dette er kontinuerlig forbedringsarbeid.