DR Kongo trenger mer hjelp
MENIGER: Resultatene av Norges støtte til bistand og nødhjelp i DR Kongo, står i fare på grunn av økende vold og utbrudd av ebola. Løsningen er likevel ikke mindre hjelp, men mer.
Norge har brukt millioner av kroner på bistand og humanitær hjelp i Den demokratiske republikken Kongo (DRK) de siste årene. Nå truer økende voldsbruk og en ny ebolakrise med å undergrave resultatene av innsatsen. Situasjonen forverres ytterligere av politiske uroligheter i forkant av presidentvalget i landet om under en måned.
DR Kongo har stort potensiale for velstand med sine mange naturressurser, fruktbare land og mineraler. Men landet henger etter i utvikling på grunn av korrupsjon, dårlig styresett og en rekke utfordringer innen helse og sikkerhet, for å nevne noen. Nå går til og med utviklingen i feil retning. Fra i fjor til i år, er antallet mennesker som sulter i DR Kongo nesten doblet, fra allerede svimlende 7,7 millioner til 13,1 millioner, ifølge IPC.
DR Kongo med sine utfordringer har igjen fått verdens øyne rettet mot seg takket være en av årets fredsprisvinnere, den kongolesiske legen Denis Mukwege. I DR Kongo utspiller en av verdens lengste og alvorligste humanitære kriser seg. Likevel når landet sjelden overskriftene i media.
Et eksempel er det nyeste utbruddet av ebola i regionen Nord-Kivu nord-øst i landet. Lokalbefolkningen og helsearbeiderne kjemper ikke bare mot viruset, men risikerer også livet ved å oppholde seg i områder der ulike væpnede grupper kjemper mot hverandre og jevnlig begår overgrep mot sivilbefolkningen. Svært ofte er ikke helsearbeiderne i stand til å hjelpe ebolaofrene på grunn av slike angrep. Dette gjør at sykdommen sprer seg i landet. I verste fall vil den igjen kunne bli et globalt problem.
Andre regioner er like sårbare, for eksempel Kasai-regionen i den sørlige delen av DR Kongo. Parallelt med at det de to siste årene har pågått en intens væpnet konflikt mellom ulike interessegrupper, har en koleraepidemi brutt ut. I tillegg bestemte nabolandet Angola seg nylig for å utvise kongolesiske flyktninger i landet som et forsøk på å stanse ulovlig gruvevirksomhet. Den allerede svake sikkerheten og dårlige sanitære situasjonen i Kasai blir nå forsterket av at tusenvis av de utviste flyktningene returnerer. 4,5 millioner mennesker er allerede internt fordrevne i DR Kongo.
Som følge av det forestående presidentvalget i desember, er det ventet en eskalering av voldsbruk og overgrep i flere deler av landet. 15. november ble syv representanter for FNs fredsbevarende styrker drept i Nord-Kivu. Voldsbruk i lokalsamfunn, spesielt i østlige deler av landet, er et annet problem som flere aktører forsøker å løse. Blant annet driver frivillige organisasjoner reintegreringsprogrammer for ungdom og tidligere geriljasoldater. Slike programmer er en nøkkel for stabilitet og fred.
Norge har hatt et langt engasjement i DR Kongo. Norske myndigheter støttet fredsbevarende operasjoner i DR Kongo allerede på 1960-tallet. Norge har også brukt betydelige midler på humanitær hjelp og utviklingsbistand til landet. I 2017 utgjorde den årlige støtten NOK 216 millioner. Dessuten ble det samme år bevilget NOK 300 millioner til tiltak mot klimaendringer og for skogbevaring (REDD+) gjennom utbetalinger til det sentralafrikanske skoginitiativet (Central African Forest Initiative).
Resultatene av all denne innsatsen står mer enn noen gang i fare på grunn av eskalerende vold og helse- og sikkerhetskrisen. Norges langvarige støtte til DR Kongo, så vel som mulighetene til å gi humanitær hjelp i den pågående krisen, taler for å inkludere DR Kongo på listen over Norges partnerland. Alternativet er å risikere at fremgangen som er oppnådd i dette konfliktherjede, men ressursrike landet, blir reversert
En annen god mulighet for Norge er vårt kandidatur til FNs Sikkerhetsråd for perioden 2021 til 2022 som et ikke-fast medlem. Gjennom dette relevante FN-organet, kan Norge ha mulighet for andre gang til å påvirke fred- og sikkerhetspolitikken til Sikkerhetsrådet – i DR Kongo og i andre konfliktområder. Konkurransen om plassen i rådet er hard, så tegn om styrket norsk engasjement for fred og forsoning, for eksempel i form av ekstra støtte til DR Kongo, vil bli sett på som positivt.
Caritas Norge tar vår del av ansvaret for å støtte befolkningen i DR Kongo. Vi har et solid og effektivt nettverk av lokale Caritas-organisasjoner rundt om i hele det store landet. Matsikkerhetsprogrammer for lokale bønder og husholdninger, og utdanningsprogrammer for unge, kan virke som en dråpe i havet, men gir resultater og går til roten av problemene som landet sliter med på lokalt nivå.
