Flyktninghjelpen med historisk nedbemanning – har sagt opp 187 ansatte

– USAs finansieringskutt har ført til svært mye usikkerhet og stress i vårt arbeid siden januar i år. Vi har måttet etablere kriseteam og raskt finne fleksible løsninger, sier HR-direktør Ragna Eskeland i Flyktninghjelpen.

147 har mistet jobben ved organisasjonens hovedkontor og regionkontorer, opplyser hun til Panorama. I tillegg ble 40 tidsbestemte kontrakter ikke forlenget. Det er tidenes største nedbemanning for Flyktninghjelpen, som er kraftig rammet av kutt i støtten fra USA.

– Ansatte som har vært berørt, har vært tett fulgt opp av HR, fagforeninger og andre ansatt-representanter. I likhet med resten av den humanitære sektoren har det vært en krevende tid for oss med tøffe avgjørelser som vi er blitt tvunget til å ta på kort tid, sier Eskeland.

I tillegg kommer kutt på landnivå, der prosjektstillinger er kuttet som følge av at bistandsprosjekter har stoppet opp. Det skjer som følge av at Flyktninghjelpen ble tvunget til å stoppe nødhjelpsarbeid i nesten 20 land etter USA-kuttene i januar. 

Flyktninghjelpen opplyser at de ikke har et totaltall på hvor mange prosjektstillinger som blir kuttet i år, men anslår at det vil være snakk om flere hundre arbeidere rundt omkring i verden.

I november i fjor, før USA-kuttene ble kjent, måtte Flyktninghjelpen si opp 50 ansatte. Organisasjonen formidlet den gang at disse kuttene ikke rammet Flyktninghjelpens arbeid i felt, og at disse oppsigelsene var ved hovedkontoret i Oslo, samt ved noen regionkontorer.

Men i denne nedbemanningsrunden blir også operasjoner i en flere kriserammede land berørt, forklarer Eskeland.

– Flyktninghjelpens operasjoner i en rekke land har blitt tvunget til å redusere arbeidet. Våre team over hele verden gjør allerede mer med mindre, men dette kan ikke fortsette i det uendelige, sier hun. 

Har stengt kontorer i Burkina Faso

Eskeland trekker blant annet frem Flyktninghjelpens arbeid i Burkina Faso, et land som allerede i lang tid har vært neglisjert av det internasjonale samfunnet. Her har Flyktninghjelpen måttet stenge sine kontorer i Sahel- og Centre-Nord-regionene. 

Flyktninghjelpen anslår at de når 20 prosent færre mennesker med sin bistand som følge av kuttene, sammenlignet med hva de kunne med full finansiering.

– Med mindre finansiering til den humanitære lufttjenesten (UNHAS) er også vår tilgang til mennesker som bor i områder som er vanskelig å nå sterkt redusert. Dette viser at det er de mest sårbare som betaler den høyeste prisen, sier Eskeland.

Flyktninghjelpen hadde i fjor inntekter på 9,29 milliarder kroner, over en milliard mer enn året før. Organisasjonen endte også på et positivt resultat, rundt 4 millioner kroner i 2024.

Men det var før USA-kuttene. USAID var Flyktninghjelpens største giver og utgjorde totalt 17,2 prosent av de totale inntektene i fjor. For 2025 forventet Flyktninghjelpen at finansiering fra USA skulle bidra med 25 prosent av det totale budsjettet.

Hardt rammet av USA-kutt

De amerikanske bistandskuttene har også påvirket finansiering til FN, som gjør at Flyktninghjelpen får et ekstra kutt på 10 prosent som skulle kommet via FN.

Organisasjonen har derfor måttet kutte totalt 175 millioner kroner som følge av det store gapet i inntekter.

– USAs drastiske finansieringskutt påvirker i aller høyeste grad mennesker i nød over hele verden. I en tid med rekordhøye og raskt voksende humanitære behov, er hele den humanitære sektoren hardt rammet av de brutale finansieringskuttene. Mennesker i nød som allerede mottar for lite bistand, har nå mistet enda mer, sier Eskeland.

HR-direktøren legger til at kuttene også har hatt betydelige, personlige konsekvenser for ansatte og familiene deres.

– Mange er lokalt ansatte fra kriserammede samfunn som er forsørgere. Dette inkluderer for eksempel kvinnelige og mannlige ansatte i Afghanistan som har jobbet for å opprettholde en vaklende livline til afghanske jenter, kvinner og familier med store behov.

Eskeland understreker også at fordi hele feltet må kutte som følge av mindre penger, er situasjonen vanskelig for ansatte som ha færre jobbmuligheter andre steder.

Jobbet døgnet rundt i kriseteam

HR-direktøren sier at inntektsgapet har ført til at Flyktninghjelpen siden januar har vært gjennom en omfattende prosess med omstrukturering og omprioritering av arbeidet.

– Målet har vært å sikre en bærekraftig organisasjon som kan fortsette å hjelpe de som trenger det mest, inkludert i akutte nødsituasjoner og vanskelig tilgjengelige områder, sier Eskeland.

HR, fagforeninger og andre ansatte-representanter har vært involvert i prosessen for å støtte berørte ansatte hele veien, legger hun til.

– Ledergruppen har jobbet døgnet rundt i kriseteam for å sikre en rettferdig og transparent prosess for alle berørte.

For neste år regner Flyktninghjelpen med å redusere 30 prosent av inntektene, noe de omtaler som i tråd med reduksjon i inntekter for resten av sektoren. Også dette vil føre til nedbemanning ved landprogrammene, men det er foreløpig ikke kjent hvor mange det vil gjelde.