– FN må bli mindre for å bli sterkere

Utenriksminister Espen Barth Eide ber medlemslandene bruke årets generalforsamling til å sette fart på en mer grunnleggende reform av FN.

Barth Eide vil ikke svekke FN – tvert imot mener han organisasjonen er viktigere enn på lenge. Men i en tid med krig, stormaktsrivalisering og brudd på folkeretten, påpeker han at FN-systemet er blitt for stort og fragmentert.

– Jeg tror FN kunne levert minst like godt dersom en tredel av særorganisasjonene, fondene og programmene ble kuttet. Det er litt brutalt å si, men det er for mange sekretariater som arbeider med for like ting, sier Eide til Panorama.

Utenriksministeren peker på at det i mange land som mottar utviklingsbistand kan være opp mot 30 FN-organisasjoner som driver med beslektet arbeid.

– Det betyr veldig mye administrasjon, sier han.

– Hva opprettet vi FN for?

Panorama møter utenriksministeren sammen med statsminister Jonas Gahr Støre, utviklingsminister Åsmund Aukrust og klima- og miljøminister Sigrun Aasland utenfor den norske FN-delegasjonens lokaler i New York, et par timer før Donald Trumps tale.

Barth Eide understreker at kutt og sammenslåinger ikke må forveksles med en svekkelse av FN. Etter hans syn bør FN fortsatt ha det han omtaler som en sterk normativ og samordnende rolle, mens deler av utviklingsarbeidet kan utføres av andre aktører.

– Vi må litt tilbake til utgangspunktet og spørre oss; hva opprettet vi FN for?

Han mener det er nødvendig å bryte med en praksis der nye temaer og problemer automatisk utløser krav om nye FN-enheter.

– Vi må ta et oppgjør med tilbøyeligheten til å opprette en ny organisasjon, et fond eller et program hver gang det dukker opp et nytt problem.

Barth Eide håper verdenslederne som denne uken er samlet til den årlige høynivåuken i FN-hovedkvarteret i New York, vil vise vilje til å «kill your darlings».

– Det handler om å prioritere hardere hva FN skal gjøre, sier han.

Medlemslandene bestemmer

Utenriksministeren peker på at reformarbeidet ikke blir avgjort gjennom én uke med møter i New York, men sier det er mulig å sende et politisk signal om at medlemslandene er villige til å godta færre organisasjoner og mer samordning.

– Dersom vi kan sende et budskap om at alle er villige til å akseptere at vi trenger færre organisasjoner, og at mer kan slås sammen, er det viktig.

Ifølge utenriksministeren ligger hovedansvaret ikke bare hos FNs sekretariat.

– FNs sjefer er de 193 medlemslandene. Organisasjonen har én eier: medlemslandene. Det er vi som eier organisasjonen, og som må ta hovedansvaret.

Han mener flere land i prinsippet støtter reform, men at viljen ofte forsvinner når konkrete institusjoner står i fare.

– Jeg har sett en del andre vestlige land som har vært veldig for reform, helt til de hørte hva den innebar. Et eksempel er forslaget om sammenslåing av UN Women og FNs befolkningsfond (UNFPA). Da ville de egentlig at ingenting skulle endres likevel.

Vil ha en tydelig generalsekretær

Barth Eide mener også at den neste generalsekretæren må kunne lede et krevende reformarbeid, samtidig som vedkommende tar en mer aktiv politisk rolle internasjonalt.

– Vi bør ha en erfaren leder til å lede i en krevende tid. Vedkommende må være tøff og tydelig nok til å snakke ordentlig til medlemslandene, også når de er uenige.

Han trekker særlig fram generalsekretærens rolle som uavhengig diplomat og politisk initiativtaker – FN-paktens såkalte good offices.

– Kanskje særlig viktig trenger FN en leder som egner seg til å utøve rollen som generalsekretæren har etter FN-charteret for det som kalles good offices, altså at han eller hun selv kan ta initiativ til å ta tak i store internasjonale problemer,

– Det gjorde de tidlige generalsekretærene, som Hammarskjöld og U Thant, men det har det kanskje vært litt mindre av i nyere tid, sier Barth Eide.

FN «viktigere enn noen gang»

Etter Donald Trumps tale, møter Panorama Barth Eide i rosehaven utenfor FN-bygningen. USAs president brukte FNs talerstol til å skryte av utviklingen i eget land, til å kritisere internasjonale institusjoner og til å true Iran. Vi spør hva Barth Eide tenker om talen som statsminister Jonas Gahr Støre noen minutter tidligere har omtalt som mørk.

– FN er like viktig som før, kanskje viktigere enn noen gang. Vi lever i en verden preget av konflikter, geopolitiske spenninger og en rekke uløste spørsmål.

Barth Eide sier vi må skille mellom det han omtaler som en normativ krise og de institusjonelle utfordringene i FN-systemet. Den normative krisen handler, ifølge ham, om at sentrale medlemsland ikke lenger respekterer reglene de selv har sluttet seg til.

– Sentrale medlemsland, inkludert flere av dem som sitter i Sikkerhetsrådet, føler seg ikke lenger bundet av FN-pakten. Da må vi andre si ifra, og være konsekvente i protestene mot brudd på menneskerettighetene eller folkeretten.

Samtidig mener han at medlemslandene må våge å reformere selve systemet.

– Prinsippene i FN-pakten, som vi ble enige om i 1945, er fortsatt like gode. Men organisasjonen vi har laget for å ivareta dem, har vokst seg for stor.