– Vi ble torturert hver dag

– Tortur skjedde nesten daglig, særlig i forbindelse med forhør. Det var ingen grenser for hvor mye juling og ydmykelser fangevokterne og avhørslederne mente vi burde utsettes for, sier han.

Det var i mai 2022 at militærstyrken han tilhørte til slutt overga seg – etter ordre fra egne militære ledere. Militærstyrken utgjorde den aller siste ukrainske motstanden i Mariupol. Da hadde de ukrainske soldatene holdt stand i stålverket mot massive russiske angrep i til sammen 82 dager, en motstandskamp som gjorde dem berømte verden over.

Forut for den ukrainske ordren om å avslutte motstanden lovet Russland å behandle krigsfangene fra Azovstal i henhold til internasjonal humanitær rett. Det var veldig langt fra det som skjedde. 

«Hatets ideologi»

Som en av de mye omtalte «forsvarerne av Azovstal», en ukrainsk heltebetegnelse, ble Juan Alberto Leiva García gjenstand for ekstra brutal behandling fra russiske fangevoktere. At han også hadde et spanskklingende navn gjorde ham ytterligere utsatt, forklarer han.

Juan, ble sittende til sammen 1183 dager i russiske militære fengsler.

Siden han slapp ut etter en fangeutveksling i august 2025, har han brukt tid på å fortelle sin historie om krigsfangenskapet til verden. «Hatets ideologi» kaller han tankegangen og ondskapen som preger mange russiske soldater og befal i militærfengslene.

Han ble holdt i ulike fengsler. Fengslene var både i russisk-okkupert område i Donetsk og inne i Russland.

– Torturen rammet alle

García er tilbakeholden med å skille mellom den torturen som han selv måtte utstå og den som medsoldatene i fangenskap ble utsatt for.

– Det er ikke jeg som er viktig, torturen var noe som rammet alle, sier han.

Den tidligere krigsfangen gir likevel ett eksempel.

– Det var min aller første dag, etter at vi var overflyttet til en ny fangeleir. Russerne ventet allerede på meg, fordi de hadde hørt om meg og det cubanske navnet mitt fra andre krigsfanger.

García tror fangevokterne ventet å møte en utenlandsk leiesoldat, «kanskje en med en annen hudfarge».

– For dem var det noe annerledes med meg. Og de trodde de kunne tvinge meg til å innrømme diverse anklager.

Elektrosjokk «i bursdagsgave»

Den 28-årige «Azovstal-forsvareren» forteller at dette tilfeldigvis var på bursdagen hans.

– Så de hentet meg til avhør og bestemte seg for å ha ekstra «moro» med meg. Jeg ble eskortert til en egen, spesialcelle for avhør, jeg ble slått og så videre. Men da de mente at jeg ikke fortalte nok sannhet om meg selv, bestemte de seg for å gi meg elektrosjokk med en spesiell metode.

García forteller at forhørslederne tok fram en stor, romslig plastbøtte for maling og fylte den med vann.

– De tvang meg til å sette foten min ned i bøtta. Deretter tok de en elektrisk ledning, plugget den i stikkontakten og slapp den ned i bøtta.

Smerten var ekstrem, forklarer den tidligere krigsfangen.  

– 220 volt, det er ikke et lite, vanlig elektrisk støt. Det er smerte i hele området der vannet omslutter foten. Det var som en slags brennende ring rundt beinet, fordi det er vann og strøm, og det bare brant og brant.

I forlengelsen av elektro-sjokkene ble han utsatt for endeløse runder av forhør med slag og spark. En hel gruppe av menn deltok i avstraffelsen. 

Torturmetodene

Garcia understreker at elektro-sjokk bare er ett av mange eksempler på utspekulerte torturmetoder de russiske fangevokterne benyttet, og at det rammet alle. Han forteller at flere av hans medfanger døde av torturen de ble utsatt for. 

Her er noen av de mange torturmetodene som ble brukt: 

• Ydmykelser og skjellsord: De ble truet til å omtale seg selv og medfanger med ydmykende navn og betegnelser, blant annet homofobe tilnavn.

• Tortur for å presse fram falske tilståelser: Ulike typer juling forekom nesten daglig og særlig under forhør. Fordi han hadde et spanskklingende navn, etter sin cubanske far, ble han dessuten presset hardt for å tilstå at han var leiesoldat eller utenlandsk frivillig i krigen mot russerne.

• Cellekontroller to ganger om dagen: Cellekontroller ble avholdt daglig for å sjekke om de innsatte hadde ting som de ikke hadde lov til å oppbevare. Samtidig innebar kontrollene juling, bruk av elektrosjokkvåpen og tvungne kroppsøvelser av ekstrem mengde og varighet. Juan ble ved én anledning tvunget til å gjøre øvelser over en glovarm ovn. 

• Vann som forsterker elektrosjokket: Juan forteller at han på et tidspunkt måtte plassere føttene i et stort malingsspann med vann. Deretter ble malingsspannet koblet til 220 volt strøm.

• Elektriske støt fra en felttelefon med sveiv: Juan og andre har vitnet om at en russisk felttelefon koblet til strøm brukes til å gi krigsfanger elektriske støt.

• Opphenging opp ned kombinert med fysisk avstraffelse: Juan forteller at han og andre ofte opplevde å se andre krigsfanger bli hengt opp med hodet ned og tildelt slag og spark.

• Sult: De første månedene i fangeleiren Olenivka ble de ikke utsatt for grov tortur, men krigsfangenskapet innebar generelt å få altfor lite mat og vann og elendige hygieniske forhold. I tillegg var ulike former for juling vanlig under forhør og celleinspeksjoner.

Har meldt seg til ny tjeneste

Juan Alberto Leiva García, som sist uke besøkte Oslo, har tidligere blant annet fortalt sin rystende krigsfangehistorie til et sidearrangement i FNs sikkerhetsråd . Det skjedde i august i år.

Overfor Panorama ønsker han ikke å gå i detalj på hvilke langvarige fysiske og mentale sår han selv har fått av sitt tusen dager lange opphold i krigsfangeleirene. 

– Du lever med traumene etter misbruket du har blitt utsatt for. Det setter mentale spor, og det kan være vanskelig å venne seg til igjen at du er et menneske som skal reagere på normal måte. Selv kan jeg i ettertid reagere overdrevent sterkt hvis jeg opplever former for utrettferdighet, sier han. 

Panorama nyheter har ikke hatt mulighet for å verifisere innholdet i Garcías påstander om forholdene i fengslene. Vitnemålet i FN-bygningen og det han forteller i intervjuet om omfattende tortur og misbruk stemmer imidlertid med det andre tidligere krigsfanger har fortalt til blant annet BBC, Human Rights Watch og FN.

Russland har på sin side konsekvent avvist alle påstander om tortur av krigsfanger. Under FN-arrangementet, der García avholdt sitt vitnemål, kalte nestlederen i Russlands FN-delegasjon Maria Zabolotskaja vitnemålene «en desinformasjonskampanje». Samtidig nekter landet uavhengige menneskerettighetsobservatører adgang til fengslene.

García, som har studert i USA, avbrøt studiene og vendte tilbake til Ukraina allerede i 2018 – for å melde seg som frivillig til tjeneste i landets væpnede styrker. Der tjenestegjorde han som spesialsoldat ved fronten i øst-Ukraina helt til han ble tatt til fange høsten 2022. 

Etter at Garcia kom tilbake fra russisk krigsfangenskap i august 2025 har han meldt seg til ny tjeneste – som soldat i en spesialstyrke i det ukrainske marineinfanteriet.