2,8 milliarder kroner kan bli Norges gave til «det nye Ungarn»

I potten for Péter Magyars Ungarn ligger en premie på 254 millioner euro – tilsvarende om lag 2,8 milliarder kroner, midler som i all hovedsak er finansiert av Norge.

Støtteperioden som det forhandles om er fra 2021–2028, men forhandlingene – først med EU og deretter med Ungarn – har tatt lang tid.

Sist det ble forhandlet om de samme midlene endte det med brudd og at ingen midler ble utbetalt til ungarske mottakere. Hovedkilden til uenighet var om hvilke aktører som skulle fordele midler til Ungarns sivilsamfunn.

Etter det Panorama erfarer har forhandlingene denne gang vært enklere enn i forrige åtteårsperiode, og Orbán-regjeringen godtok Norges forslag om fondsoperatør for sivilsamfunnsstøtten. Derfor er sivilsamfunnsfondet for ungarske organisasjoner allerede lansert.

– Forhandlingene pågår 

– Forhandlingene med Ungarn pågår fremdeles og vil fortsette med en ny regjering, sier statssekretær Astrid Bergmål i en uttalelse fra Utenriksdepartementet.

Hun viser til at giverlandene bak EØS-støtten – Norge, Island og Liechtenstein – forhandler med hvert enkelt mottakerland om bruken av EØS-midlene. Slike forhandlinger har pågått med Ungarn i tråd med avtaler som ble inngått med EU høsten 2024.

– Fra norsk side ønsker vi gjennom EØS-midlene å inngå et samarbeid om aktiviteter som er til gode for Ungarns befolkning og som bidrar til å styrke grunnleggende prinsipper som frihet, demokrati, likestilling, rettsstat og menneskerettighetene, sier Bergmål.

Ifølge statssekretæren er disse prinsippene under press i Ungarn, og midlene er derfor «en investering som trengs mer enn noen gang».

En avtale med Polen ble undertegnet allerede 23. april i fjor. Planen er å sluttføre forhandlingene med Slovakia og Ungarn innen sommeren 2026. Det betyr trolig at det er Ungarns nye statsminister som vil sette sin underskrift på en avtale. 

Valgvinner Péter Magyar skal etter planen overta som statsminister 5. mai. 

Mål: Økonomisk og sosial utjevning 

Hovedmålet med EØS-støtten er å bidra til mindre økonomisk og sosial ulikhet i Europa. I tillegg skal støtten bidra til å styrke forbindelsene mellom Norge og mottakerlandene.

Sammen med Island og Liechtenstein putter Norge penger inn i en felles bistandspott som skal gå til disse formålene. Av disse tre er Norge klart største giver, med cirka 97 prosent av totalen.

Midlene til sivilsamfunnsfondet for Ungarn for perioden 2021 - 2028, som utgjør 10 prosent av totalpotten, ble lansert i februar i år. Pengene forvaltes av et konsortium av sivilsamfunnsorganisasjoner, bestående av de ungarske nettverksorganisasjonene Ökotárs, Carpathian Foundation-Hungary og Autonómia.

De tre er uavhengige, ikke-statlige stiftelser som støtter sivilsamfunn og marginaliserte grupper i Ungarn, men med litt ulik hovedprofil: Ökotárs arbeider innen miljø og demokrati, Carpathian Foundation-Hungary jobber med regional/rural utvikling, mens Autonómia er spesialisert på sivilsamfunnsutvikling, fattigdomsbekjempelse og inkludering. Organisasjonen har arbeidet særlig overfor romfolk og deres rettigheter.

Liten tue veltet stort lass

Sist Norge og de to andre EØS-partnerne forhandlet med Ungarn om støtte kom partene ikke til enighet om forvaltningen av støtte til det ungarske sivilsamfunnet, en støttesum på 100 millioner kroner.

Det gjorde samtidig at Ungarn gikk glipp av hele potten på 2,4 milliarder EØS-kroner. 

Norge hadde på forhånd skrevet en avtale med Orbán-regjeringen. Der var det et krav om at ingen prosjekter kunne få penger, før partene var enige om hvem som skulle fordele penger til det sivile samfunnet.

Ungarn var imidlertid ikke villig til å godta den gruppen aktører som Norge mente var den beste til jobben.

Norge «støttet venstresiden» 

Ungarns ytre høyre-regjering hadde noen år tidligere anklaget Norge for å støtte politiske grupperinger på venstresiden ved å gi midler til ungarske frivillige organisasjoner. Norge hevdet på sin side at Orbán-regjeringen drev trakassering og rettsforfølgelse av organisasjonene.

Også i 2014 bestemte Norge seg for å fryse all støtte til Ungarn. Det skjedde fordi den ungarske regjeringen prøvde å skvise ut Ökotárs, en av organisasjonene som da forvaltet støtten til sivilsamfunnet i Ungarn, og ta kontrollen selv.

Det vakte også sterke reaksjoner da Ungarn i 2017 vedtok en lov om at organisasjoner som mottok mer enn 24 000 euro i året i støtte fra utlandet, måtte registrere seg som «utenlandsstøttet». Orbán-regjeringens holdning til LHBT+-rettigheter har også vært en kilde til uenighet.

Mens Magyar-regjeringen trolig kan se fram til milliardene som ligger inne for perioden 2021–2028, er det uaktuelt med noen etterbetaling for forrige åtteårsperiode. Midlene har «bortfalt fordi prosjektperioden er slutt, så det er ikke aktuelt å utbetale dette», opplyser UD.