– EU snyter Vest-Afrika for fisk

De vestafrikanske landene har en ting til felles: De har tilgang til store fiskeressurser. Men de store fiskebankene utenfor Afrikas vestkyst er attraktive også for fiskere fra Europa og Asia.
- Disse landene er avhengige av fiskeeksport. Men et stort problem er at de har svært liten kunnskap om hvor store fiskeressurser de egentlig har. Det er en akutt mangel på kompetanse på dette området. Her hadde Norges ekspertise på området vært til stor hjelp, sier Ibrahim Thiaw, som representerer den internasjonale miljøorganisasjonen The World Conservation Union (IUCN) i Vest-Afrika.

Rent i senk. I tillegg er både fiskeflåter og -industri dårlig utbygd. De vestafrikanske landene har derfor måttet godta avtaler som gir EU-land og flere asiatiske land rett til å fiske i deres farvann. Ifølge IUCN har også flere EU-parlamentarikere uttalt at avtalene ikke er rettferdige, og etterlyst mer offentlighet rundt inngåelsen av slike avtaler.
- Det Vest-Afrika tjener på disse avtalene er bare en brøkdel av det de kunne tjent på å fiske selv og selge fisken til EU, hevder Thiaw.
- Gjennom avtalene har europeiske fiskere fått tilgang til å fiske i lokale farvann uten restriksjoner. Problemet er at de afrikanske landene ikke har noen mulighet til å kontrollere fisket, og at EU, som i teorien skal ha kontrollen, ikke følger opp, sier Thiaw. Ingen vet derfor hvor mye eller hva slags fisk som blir tatt. Ifølge IUCN trenger de europeiske fiskerne heller ikke overholde fiskeforbudet i gytesesongen.
- Det foregår et massivt overfiske, og lokale fiskere er blitt rent i senk av europeiske trålere på sine tradisjonelle fiskeområder. En rapport fra IUCN viser at båter til en verdi av fem millioner US dollar blir ødelagt hvert år, forteller Thiaw.

Sammensurium. Et stort problem er at vestafrikanske land stiller svakt i forhandlinger med en motpart som EU. Bistand blir også brukt som et pressmiddel for å tvinge igjennom avtaler som Vest-Afrika taper på, påstår Thiaw.
- Det blir selvfølgelig aldri sagt høyt, men når et fattig land i Afrika er i forhandlinger med en av sine viktigste donorer, kan man jo selv tenke seg maktforholdet rundt forhandlingsbordet. De vestafrikanske landene blir tvunget til å godta disse avtalene fordi de er avhengige av å få bistand fra de selvsamme landene i EU.
- Dere oppfordrer Norge til å hjelpe. Hva kan vi bidra med?
- For det første å gi teknisk og faglig bistand innen fiskeforvaltning. På lengre sikt ønsker vi at de vestafrikanske landene selv skal drive fisket, og heller eksportere fisken til EU. Det vil bety langt større inntekter til disse landene, og skape mange nye arbeidsplasser.
- For det andre må land utenfor EU legge press på å få reforhandlet disse avtalene. I dag blir Vest-Afrika snytt for store summer, sier Ibrahim Thiaw.