Færre NORAD-kroner til miljø

Nedgangen skyldes i hovedsak fire ting: Først og fremst er støtten til såkalte befolkningsbegrensende tiltak nesten halvert. Men disse tiltakene regnes ikke lenger som miljøtiltak. Ser man bort fra denne reduksjonen står man igjen med en reell nedgang på 87 millioner kroner, eller 13 prosent, understreker rådgiver Jon Heikki Aas i NORAD.
- Utfasing av større prosjekter har gitt store utslag i statistikkene. Det som har gitt størst utslag er kuttene i næringslivsbistanden til Kina, som alene står for 48 millioner kroner. Dette var imidlertid et ønske fra politisk hold, opplyser Aas.
Også utfasingen av støtten til Grameen Bank i Bangladesh gir store utslag. I tillegg er støtten til et større miljøprosjekt i Etiopia stanset. Samlet gir dette en reduksjon i utbetalingene på 97 millioner kroner. Det er ti millioner kroner mer enn den reelle nedgangen, noe som skyldes at det er satt i gang flere nye tiltak.
- Men situasjonen er at det ikke er satt i gang nok nye tiltak til å oppveie de tiltakene som er avsluttet, sier Aas.

Satsing. De siste årene har NORAD satset sterkt på å integrere miljøhensyn i all bistand. I 1995 ble det opprettet et treårig miljøprosjekt, som ble avsluttet ved årsskiftet. Prosjektet skulle fremme både interessen og kompetansen innen miljøbistand. Etter at prosjektet ble avsluttet er det ansatt egne miljørådgivere i flere av NORADs avdelinger.
I Miljøprosjektets handlingsplan, som ble godkjent av NORADs ledelse i desember 1997, heter det at ressurser til miljøspesifikke program og prosjekter skal økes med 20 prosent årlig til og med 1999.
Også i tildelingsbrevet fra UD for 1999 heter det at «NORAD skal øke støtten til tiltak innen naturressursforvaltning som støtter opp om primærnæringene». I tillegg skal NORAD - i forbindelse med at særbevilgningen til miljø trappes ned - «sikre at miljøinnsatsen opprettholdes gjennom andre bevilgninger».
Nå viser altså NORADs statistikker at bistanden til «Miljø og naturressursforvaltning» i stedet er gått ned med 152 millioner kroner, fra 816 millioner i 1997 til 664 millioner i 1998, etter at det i flere år var registrert en jevn økning.

Grameen Bank ut. I statistikken skiller NORAD mellom tre former for miljøtiltak: Befolkingsbegrensende tiltak, miljøintegrerte tiltak, der miljø er en del av målsettingen, og miljøspesifikke tiltak, som har miljø som hovedmålsetting. Innenfor alle tre tiltaksformene har det skjedd en markant nedgang i støtten det siste året, med henholdsvis 47 prosent, 17 prosent og 11 prosent.
For den miljøintegrerte bistanden viser statistikken at bistanden til Asia er redusert med 41 prosent, eller 22 millioner kroner. Det meste av dette skyldes avviklingen av støtten til Grameen Bank.
I Mellom-Amerika er det bokført en reduksjon på 7 millioner kroner, eller 28 prosent i forhold til 1997. Dette skyldes primært reduserte utbetalinger til landbrukssektoren i Nicaragua som følge av skadene landet ble påført av orkanen Mitch.
I Afrika er nedgangen på 8 millioner kroner, eller 11 prosent. Også her er det reduksjoner i bistanden til landbrukssektoren, spesielt i Zambia, som slår ut på statistikken.

Tar tid. - Satses det nok på å sette igang nye miljøprosjekter?
- Vi har ikke helt nøyaktige data, men for de miljøspesifikke tiltakene ser det ut til å være et godt tilfang av nye prosjekter. Vi har ikke belegg for å si at antall tiltak er blitt færre. Men budsjettmessig veier de ikke opp for den store reduksjonen i Kina, sier Aas.
For de miljøintegrerte tiltakene er imidlertid ikke tilfanget så stort.
- Problemet når større tiltak avsluttes er å løfte miljøinnsatsen over på andre områder. Det har vi ikke greid. Men samtidig er det å sette i gang nye prosjekter heller ikke gjort i en håndvending. Det tar tid å bygge opp nye porteføljer, fremholder han.

Usikker statistikkføring. I årene 1994-97 økte bevilgningene til miljø med 20 prosent i året. Statistikkene for disse årene omfatter imidlertid både NORADs og UDs miljøbistand. NORAD har sammenlignbare statistikker kun for 1997 og 1998.
- Strengt tatt vet vi ikke hva utviklingen har vært tidligere. Men ser man ti år bakover i tid brukes det helt klart langt mer på miljøet i dag, sier Aas.
Et annen moment som har skapt noe usikkerhet er at OECDs utviklingskomité (DAC) har laget nye kriterier for å kode de enkelte tiltakene.
- Det er også skjerpet inn på kravene til hva som skal anses for et miljøtiltak, sier rådgiver Inger Næss i NORAD.
Et av kravene DAC stiller til kodingen av miljøintegrerte tiltak er at forbedring av miljøet skal være et uttrykt delmål. I prosjekter eller tiltak der hensynet til miljøet er ivaretatt både under planleggingen og gjennomføringen, men uten at miljø er nevnt i målsettingen som et spesielt delmål, vil ikke miljøsatsingen bli registrert i statistikkene.

Vinn-vinn. - I dag ville for eksempel ikke støtten til Grameen blitt ansett for å ha noe med miljø å gjøre. Men våre statistikkrutiner har så langt ikke greid å fange opp de nye kriteriene. For eksempel er 70 millioner kroner til plantevern i Asia bokført som miljøtiltak. Et tilsvarende prosjekt i Nicaragua er derimot ført inn som landbruksprosjekt, sier Næss.
Selv om NORAD har satset kraftig på å integrere miljøhensyn i bistanden, er det fortsatt rom for forbedringer.
- For eksempel har NORAD i liten grad fulgt opp målsettingen i strategien om å tilføre miljø som en positiv tilleggskomponent i andre prosjekter for å skape vinn-vinn situasjoner for både miljø og utvikling, sier Næss.

- GRUNN TIL BEKYMRING

- Vi vil ikke overdramatisere tallene, men de gir absolutt grunn til uro og ettertanke. Vi ønsker ikke at miljøbistanden skal gå ned, sier statssekretær Leiv Lunde i Utenriksdepartementet.
UDs ambisjon er at den totale innsatsen på miljøsiden skal holdes på samme nivå som tidligere, og helst øke.
- Jeg er overrasket over at disse tallene kommer fram. Samtidig ser vi at det kan være noe i de forklaringene NORAD har gitt på nedgangen. Vi innser at vårt ønske om en viss omlegging av miljøbistanden fra å være fokusert rundt høyteknologi til å dreie seg mer rundt kompetanseheving og institusjonsutvikling i mottakerlandene, kan ha hatt noe å si. Men samtidig er det kvaliteten på den bistanden som gis som er viktigst, fremholder Lunde.