Kampen mot fattigdom står stille

Mellom 1990 og 2025 opplevde verden en nedgang fra 2.3 milliarder mennesker som levde i ekstrem fattigdom, til 817 millioner i 2025. Men det siste tiåret har denne fremgangen bremset opp, og står nå nærmest stille. Det blir bekreftet nok en gang i den ny rapport fra Norad.  

Ekstremfattigdommen vil kunne vedvare på høye nivåer i mange av disse landene i flere tiår. I 2030 vil Afrika sør for Sahara og sårbare og konfliktrammede land kunne stå for så mye som 85 prosent av verdens ekstremfattigdom, ifølge rapporten.

Ekstrem fattigdom defineres som å leve på tre dollar dagen. I tillegg til de 817 millionene som lever under grensa – 9,9 prosent av verdens befolkning – lever 300 millioner rett over grensa.

Fattigdommen konsentreres stadig mer i land hvor den er mest krevende å redusere, ikke minst i Afrika sør for Sahara.

Nye tall som kom fra UNDP i forrige uke viser at antall fattige i verden har steget for første gang siden FNs fattigdomsindeks ble opprettet i 2010.

– Det er et paradoks at krigene føres med friske penger og presis teknologi, mens fattigdomsbekjempelsen sliter med investeringsvilje og nye løsninger, sier Anne Cecilie Kaltenborn, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.

Krig fortrenger fattigdomsbekjempelse

Hun har de siste månedene besøkt Sudan, Ukraina og Midtøsten.

På reisene har hun sett hvordan krig øker fattigdommen. En analyse fra UNDP tidligere i år viste at krigen har satt økonomien tilbake mer enn 30 år i Sudan.

– Felles for disse tre svært ulike konfliktene på tre ulike kontinenter er at de væpnede konfliktene er helt avhengige av andre lands finansiering; krigen fortrenger initiativ som bygger landet; krigen setter utdanning av neste generasjon på vent.

Rapporten fremhever manglende investeringer i fattige land som en av de største utfordringene. Samtidig kommer ikke økonomisk vekst nødvendigvis de aller fattigste til gode. 

– Vi må være like villige til å investere i fattigdomsbekjempelse som i krig, sier Kaltenborn.

– Det er alarmerende at fattigdommen øker globalt i en svært utfordrende tid. Krig, kriser, sult, klimaendringer og ulikhet er med på å øke fattigdommen. At vi ikke klarer å bremse utviklingen, er svært bekymringsfullt, sier Kaltenborn.

Investeringer ikke nok

Samtidig som fattigdommen øker, kuttes internasjonal bistand.

I bistandsbudsjettet til Norge som ble lagt frem forrige uke er det nettopp de fattigste som kommer tapende ut, sier Kaltenborn.

– Formålet med norsk bistand er å bekjempe fattigdom og ulikhet. Behovene er enorme, og økende. Derfor må bistandsbudsjettet styrkes, og mer av pengene må gå til å redusere fattigdom, sier Kaltenborn.

Bistand har fortsatt særlig stor betydning i de mest sårbare landene.

Bistandskutt gjør derfor kampen mot fattigdom enda vanskeligere – men ikke umulig, sier Norads direktør Gunn Jorid Roset i en pressemelding. 

– Situasjonen er brutal for de mange millioner menneskene som lever i ekstrem fattigdom, og vi i Norad er svært bekymret for at kampen mot fattigdom stagnerer, sier Roset.

Mer privat kapital kan ikke uten videre kompensere for trange budsjetter og store bistandskutt, understreker hun.

– Private investeringer kan bidra til energiforsyning, næringsutvikling, arbeidsplasser og inntektsvekst, men finansierer i begrenset grad humanitær innsats og grunnleggende offentlige tjenester som utdanning og helsetilbud, sier Roset.