Én av ti lever nå i ekstrem fattigdom

På verdensbasis lever 839 millioner mennesker i ekstrem fattigdom. Det forteller en ny rapport fra Norad, lagt fram på den internasjonale fattigdomsdagen 17. oktober.

– Vi må dvele ved at dette er 839 millioner enkeltpersoner, sier Gunn Jorid Roset, som leder bistandsdirektoratet, på fremleggingen av rapporten.

Hun understreker at kampen for å redusere fattigdom er kjernen i all bistand. 

Men samtidig som Roset sier dette, kutter store giverland som USA, Storbritannia, Tyskland og Frankrike i bistanden til verdens fattige. Den norske regjeringen foreslår også å minske støtten til verdens fattigste land i Afrika, i forslaget sitt til statsbudsjett for 2026.

– Jeg er bekymret for fattigdomsutviklingen i verden, og min oppgave er å sørge for å forvalte de norske bistandspengene slik at hver krone brukes mest mulig effektivt. Norsk bistand er fortsatt på et høyt nivå og holder høy kvalitet, sier Roset til Panorama.

Afrika på bunn

Den ekstreme fattigdommen i verden ble halvert fra 1990 til 2015. I årene før koronapandemien var reduksjonen begrenset, før fattigdommen økte under pandemien. 

Nå har fremgangen i den globale fattigdomsreduksjonen nærmest stoppet opp.

Afrika har også overtatt som det globale tyngdepunktet for ekstrem fattigdom, delvis som følge av at Asia opplevde stor fremgang i fattigdomsreduksjonen tidlig på 2000-tallet, ifølge Norad-rapporten.

Faktisk befinner 21 av verdens 25 fattigste land seg nå i Afrika sør for Sahara. To av tre som bor i verdensregionen, må klare seg på under 30 kroner dagen. Og fattigdommen i Afrika sør for Sahara forventes å øke.

– Har ikke all bistanden til regionen hatt effekt? 

– Disse landene er sterkt rammet av forhold som inflasjon, dyrere lån, klimakriser, krig og flere konflikter. Det gjør jobben særlig utfordrende, svarer Norad-direktøren. 

Hun understreker at bistand er viktig for å legge grunnlaget for økonomisk utvikling, som historisk har vært det desidert kraftigste virkemiddelet for å oppnå varig fattigdomsreduksjon. 

– La meg si at alternativet ikke er å slutte med bistand selv om tallet på ekstremt fattige er høyt. Et eventuelt fravær av bistand vil gjøre forholdene verre.

Samtidig sier hun at bistand ikke kan gjøre jobben alene, og at andre aktører – som privat næringsliv – i større grad må komme på banen.

Kan bekjempes

I verdens felles plan for bærekraftig utvikling, bærekraftsmålene, er mål nummer én å utrydde ekstrem fattigdom.

Og med mindre enn 0,2 prosent av verdens samlede bruttonasjonalprodukt (BNP) kunne verden ha lyktes med å løfte alle de 839 millioner ekstremt fattige over fattigdomsgrensen på 30 kroner dagen, ifølge rapporten.

Men det vil fortsatt være mennesker som lever i andre former for fattigdom, selv om den ekstreme fattigdommen skulle bli utryddet. 

Fattigdomsreduserende tiltak kan også gjøre at andre globale utfordringer forverres. «Reduksjon i fattigdom betyr økte inntekter og produksjon som vil gi økte klimautslipp», heter det i rapporten.

Oppjusterte tall

Tallene i årets rapport viser 150 millioner flere ekstremt fattige enn i tidligere beregninger. Men det skyldes i hovedsak at man har endret målemetodene, ifølge Lars Loe, som er både en av rapportforfatterne og fagdirektør i Norads seksjon for statistikk og analyse.

– Vi baserer oss på Verdensbankens tall, og de har revidert tallene på grunnlag av flere og ofte bedre husholdningsundersøkelser og nye prisdata siden forrige store revisjon for fire år siden. Grunnlagsmaterialet er kort sagt større og bedre enn før, sier Loe.

– Når man justerer målene, kan ikke det gi inntrykk av at det står verre til enn det egentlig gjør?

– Nei, vi tror at nye tall med flere ekstremt fattige gir et riktigere bilde enn før. Men jeg forstår godt spørsmålet, ikke minst fordi ekstrem-fattigdomsgrensen, som opprinnelig var én dollar om dagen, nå er oppjustert videre fra 2,15 til 3 dollar. 

Han forklarer at denne justeringen fra 2,15 til 3 dollar delvis skyldes inflasjon og delvis at man nå fanger opp mer av forbruket. 

– En husholdning som er like fattig som før, vil kunne få høyere, men riktigere målt forbruk, sier Loe.

– Samtidig er det viktig å være klar over at det er svært mange rett under og rett over fattigdomsgrensa. Det eksakte fattigdomstallet er viktig, men må ses i lys også av det, legger han til.