Nødhjelpskollaps i fjor – slik vil FN prioritere i 2026

Humanitær bistand falt kraftig i 2025, hovedsakelig på grunn av en nedgang i støtte fra USA, ifølge en rapport fra FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA).

Rapporten Global Humanitarian Overview 2026 (GHO) ser tilbake på hvor mye bistand som ble levert i fjor, og gir prognoser for hvor mye bistand som trengs i det nye året.

OCHAs statistikk viser at giverne i 2025 bidro med 20,5 milliarder dollar til humanitært arbeid, sammenlignet med 37 milliarder dollar i 2024 og 43,3 milliarder dollar i 2022.

Man må tilbake til 2016 for å finne tilsvarende lave tall for finansiering av nødhjelp.

Hoveddelen av kuttene kom fra USA – som tradisjonelt har vært den største humanitære giveren, ifølge Devex. I 2025 bidro USA, ifølge nettstedet, med 2,5 milliarder dollar i finansiering, 21 prosent av totalen, sammenlignet med 11 milliarder dollar i 2024, eller 45 prosent av totalen. Andre givere som reduserte sin finansiering av hjelp til noen av klodens «aller mest sårbare» i fjor, var Frankrike, Tyskland, Sveits og Storbritannia.

«Livlinen ble fjernet i 2025»

Finansieringskutt i 2025 «fjernet livlinen» til noen av verdens mest sårbare, heter det i OCHA-rapporten, og i forordet skriver FNs nødhjelpskoordinator Tom Fletcher at han advarte om konsekvensene av underfinansiering da han begynte i jobben.

«Men få av oss hadde forestilte oss hvor ille det ville bli», skriver han.

Helsesentre ble stengt, matrasjoner ble kuttet, beskyttelsestjenester ble avviklet, kontantutbetalinger og vannleveranser opphørte, påpeker FN-toppen. 

Og dette skjedde, skriver Fletcher, mens millioner levde med konflikt og klimakrise, og mens hungersnød utspilte seg to steder på samme tid – i Palestina og Sudan.

Tallene viser at 239 millioner mennesker trenger humanitær hjelp på tidspunktet for lanseringen av rapporten, i desember 2025. Men FNs organisasjon for koordinering av humanitær innsats ser ikke for seg at alle disse skal motta nødhjelp i 2026.

Ytterligere kutt i 2026?

«Stilt overfor finansieringskutt uten sidestykke», er OCHA-sjef Tom Fletchers plan for det kommende året – «laserfokusert» og «nedskalert» – å nå 135 millioner mennesker med humanitær hjelp. 

Vi vil gjøre vår del av jobben, men trenger at andre gjør sin, skriver Fletcher, og ber giverne om minimum 23 milliarder dollar til hjelpearbeid for å nå fram til de 87 millioner mest sårbare, mennesker han omtaler som de som er prioriterte for hjelp. 

Han trekker blant annet fram de enorme summene som ble brukt på forsvar i 2025:

«Hvis verden kunne bruke 2,7 billioner dollar på forsvar i fjor, kan den vel bruke mindre enn 1 prosent av det på å hjelpe de mest sårbare?» spør Fletcher.

Foreløpig er det  imidlertid lite som tyder på at president Trump og ledere i andre rike land har planer om å følge oppfordringen. USAs utenriksminister Marco Rubio opplyste  31. desember at USA vil bruke rundt to milliarder dollar på nødhjelp i 2026, og i en uttalelse fra amerikansk UD ble det tydeliggjort at FN må kutte «sløsing og administrasjonskostnader» og at FN-organisasjoner må «krympe, eller dø».

Dette er FNs prioriteringer i 2026:

FNs organisasjoner og partnere har som mål å hjelpe 135 millioner mennesker. GHOen dekker 50 land, og giverne bes om å bidra med totalt 33 milliarder dollar, fordelt slik: 

Midtøsten og Nord-Afrika – 12,5 milliarder dollar: Det kreves en betydelig økning i finansieringen for å reagere på krisene i denne regionen, mener OCHA og ber giverne om 4,1 mrd. dollar til Palestina, om 6 mrd. dollar til Syria og nabolandene, samt om 2,5 mrd. dollar til Jemen-krisen. Dette utgjør til sammen 38 prosent av GHOen.

Sør- og Øst-Afrika – 6,9 milliarder dollar: Verdens største fluktkrise, Sudan, har generert behov både i landet (2,9 mrd. dollar) og i land som tar imot flyktninger (1,5 mrd. dollar), med Sør-Sudan som den nest største appellen i regionen (1,6 mrd. dollar), etterfulgt av Somalia (850 millioner dollar) og Mosambik (347,6 millioner dollar). Denne regionen trenger litt over 21 prosent av nødhjelpsfinansieringen, mener OCHA.

Vest- og Sentral-Afrika – 5,1 milliarder dollar: DR Kongo fortsetter å være en av de største humanitære appellene globalt (1,4 mrd. dollar), etterfulgt av Tsjad (975 millioner dollar), Burkina Faso (662 millioner), Mali (551 millioner), Nigeria (516 millioner), Niger (449 millioner), Kamerun (308 millioner) og Den sentralafrikanske republikk (264,2 millioner dollar). OCHA mener denne regionen trenger over 15 prosent av totalen.

Asia og Stillehavet – 3,4 milliarder dollar: Afghanistan trenger 1,7 mrd. dollar etter et år der landet ble rammet av to jordskjelv og en tørke. Myanmar trenger 890 millioner dollar for å svare på de enorme nødhjelpsbehovene, samt ytterligere 698 millioner dollar er nødvendig for å støtte rohingyaene, mener OCHA. I tillegg er det hjelpebehov i Pakistan og Vietnam som gjør at regionen trenger litt over 10 prosent av GHOen.

Latin-Amerika og Karibia – 2,6 milliarder dollar: GHOen ble laget før USA gikk inn i Venezuela, og det er uklart hvordan situasjonen vil påvirke hjelpebehovene. FN og partnere ber om 2,6 milliarder dollar (8 prosent av GHO) for å møte behov som følge av krisen i Venezuela (1,4 mrd dollar) Haiti (893 millioner dollar) og Colombia (384 millioner).

Europa – 2,3 milliarder dollar: Humanitærrespons i Ukraina vil kreve 2,3 milliarder dollar, ifølge OCHA. Tiltak til ukrainske flyktninger i andre deler av Europa er tatt ut av GHOen, ettersom responsen i nabolandene nå fokuserer på langsiktige tiltak.