Skrekkåret 2025: Økende militarisering, nødhjelp i krise

– For den humanitære innsatsen har 2025 vært et av de verste årene siden 2. verdenskrig, fastslår Grete Herlofson, generalsekretær i Røde Kors Norge. 

Generalsekretæren sier til at året var preget av en rekke store og blodige kriger og konflikter, omfattende brudd på folkeretten med dødelige angrep på humanitær innsats og det største kuttet verden har sett i humanitær bistand. 

Taperne er, som alltid, sårbare grupper i noen av verdens fattigste land.

– I flere av de største konfliktene er mangel på tilgang til å få inn nødhjelp det største problemet. Røde Kors-bevegelsens innsats i disse konfliktene er sterkt rammet av mangel på medisinsk utstyr og medisiner, mangel på mat og annen livsviktig nødhjelp, sier Herlofson. 

Som eksempel viser hun til at det fortsatt er svært vanskelig å trappe opp Røde Kors' medisinske innsats på Gaza. 

– Tross våpenhvileavtalen får vi ikke inn nok utstyr, forteller hun.

Her er noen hovedfunn fra den nye Røde Kors-rapporten Militær oppbygging, humanitær nedbygging: bistandskuttene ett år etter:

Militarisering og svekket humanitet

• Antall mellomstatlige konflikter er det høyeste siden andre verdenskrig, med over 200 millioner mennesker under væpnede gruppers kontroll og uten statlige tjenester.
• Militærutgiftene øker raskt. Veksten fra 2023 til 2024 var på nesten 10 prosent., mens humanitære midler er sterkt underfinansiert og langt fra å dekke behovene. De samlede militærutgiftene beløp seg 2700 milliarder dollar (2024).
• Verden bruker bare en brøkdel så mye på humanitær bistand som på opprustning, og de 22 milliardene som er samlet inn til humanitær innsats dekker bare 28 prosent av det anslåtte behovet.
• I flere av de største konfliktene er mangel på tilgang til å få inn nødhjelp det største problemet, og ofte er det manglende samarbeidsvilje fra regjeringer eller væpnede grupper. 
• Røde Kors-bevegelsens innsats i disse blodige konflikter er sterkt rammet av mangel på medisinsk utstyr og medisiner, mangel på mat og annen livsviktig nødhjelp.

Rekordfarlig for hjelpearbeidere

• Over 320 humanitære arbeidere er drept i 2025 (foreløpige tall), nesten like mange som i det dystre rekordåret 2024 da antallet drepte økte kraftig. 
• Røde Kors-bevegelsen ble selv rammet av to av de største enkeltstående tapene noensinne. Det skjedde på Gaza og i Sudan. 
• Det skjer mange og systematiske brudd på folkeretten i mange av de store konfliktene, og dette rammer både sivilbefolkningen og den humanitære innsatsen. 
• FN beskriver det humanitære systemet som overbelastet, underfinansiert og direkte under angrep.

USA-kutt og dominoeffekt

• Verdens største bistandsgiver USA har gjort historiske kutt i sin bistand. Trump-administrasjonen har samtidig lagt ned sitt bistandsdirektorat USAID og flyttet restfunksjoner til utenriksdepartementet. Over 40 prosent av global humanitær finansiering er rammet.
• Store bistandsgivere som Storbritannia, Tyskland, Nederland og andre kutter også kraftig. Svikten i vestlige lands bidrag tvinger FN til å halvere humanitære budsjetter i 2026. Det utløser også kutt, oppsigelser og reiserestriksjoner i hele bistandssektoren.

Røde Kors/Røde Halvmåne som siste gjenværende hjelper

• IFRC (Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger) og ICRC (Det internasjonale Røde Kors-komiteen) rammes av bortfall av amerikanske og andre givermidler, men i mindre grad enn mange andre.
• ICRC kutter 17 prosent av budsjettet og 2900 stillinger, og må prioritere kriser som Sudan, Palestina, Ukraina og DR Kongo, mens andre operasjoner nedskaleres.
• Røde Kors- og Røde Halvmåne-foreningene blir i økende grad siste fungerende helsetilbud i kriseområder, men uten tilstrekkelig finansiering til å matche ansvaret de pålegges.

 Dobbeltpress på nasjonale foreninger

• Norges Røde Kors’ 15 landkontorer rapporterer at rundt 80 prosent opplever kutt i aktiviteter og 79 prosent kutt i budsjetter ved søsterforeninger, særlig innen helse og vann/sanitær.
• Når FN og andre organisasjoner trekker seg ut, forventes Røde Kors/Røde Halvmåne å fylle gapet med færre midler, noe som svekker kvalitet og kapasitet.

Helsesystemer i fritt fall

• Landkontorene beskriver stengte klinikker, tomme lagre og manglende forsyninger, spesielt i lavt prioriterte kriser som Burkina Faso, Somalia og Sudan.
• Reduserte bidrag til felleskostnader og logistikkstøtte fra FN (som humanitære flyvninger) skyver flere kostnader over på nasjonale foreninger, og gjør drift betydelig dyrere.

Særlig utsatte grupper og rettigheter

• Kutt og politiske føringer rammer arbeid med seksuell og kjønnsbasert vold, mangfold og reproduktive rettigheter, særlig for kvinner, LHBTQ+-personer og andre marginaliserte.
• Noen organisasjoner fjerner tematikk som kjønnsvold, seksuelle og reproduktive rettigheter og klima fra kommunikasjonen sin for å unngå ytterligere finansieringskutt.

Klima som trusselmultiplikator

• I land som Somalia og Afghanistan forverrer klimaendringer tørke, sykdomsutbrudd, tvungen forflytning og matkriser, samtidig som bistandsmidler til klimatilpasning kuttes.
• Manglende forebygging og lokalt forankret beredskap gjør at kostnadene – både i liv og ressurser – øker, selv om relativt små investeringer kunne redusert behovene betydelig.

Rapporten tar spesielt for seg de humanitære utfordringene i tre land - Afghanistan, Somalia og Syria. Befolkningen i alle de tre krigsherjede landene har fått merke store konsekvenser av de internasjonale bistandskuttene. Det er de mest sårbare og marginaliserte som lider mest.

Her er noen hovedpunkter om landene:

Afghanistan: mindre hjelp etter jordskjelv

• Etter jordskjelvet i 2025 slo bistandskutt inn i et allerede ekstremt sårbart Afghanistan. Det bidro sterkt til at sårbare mennesker møtte stengte helsesentre, mottok færre hjelpesendinger. Generelt var responsen langt svakere enn i tidligere katastrofer.
• USA-kutt og sanksjoner har bidratt til at bare en brøkdel av humanitære behov finansieres; over 420 klinikker er stengt, millioner mister helsehjelp, og Taliban-regimet gjør særlig kvinner ekstra utsatt.

Somalia: kollaps i vann, helse og ernæring

• Drastiske bistandskutt og tørke har ført til kollaps i vann- og sanitærtjenester, over 300 000 har mistet tilgang til rent vann og mer enn 150 helsefasiliteter er stengt.
• Akutt underernæring, kolera og andre sykdommer øker kraftig, mens ernæringssentrene stenger og FN-organisasjoner kutter stillinger og programmer.

Syria: økte behov, reduserte midler

• Antall mennesker med behov for hjelp har økt til rundt 17 millioner, samtidig som humanitær finansiering til Syria er redusert dramatisk det siste tiåret.
• Verdens matvareprogram (WFP) og Syria Røde Halvmåne har måttet redusere mat- og helseprogrammer, og helsesentre overbelastes mens budsjettkutt svekker kvalitet og tilgjengelighet.