Hjelpeorganisasjoner klare til innsats – men mangler penger

 – Det verste scenariet er borgerkrig, det beste er et fremforhandlet regimeskifte, forklarer Rosendorf Joys. 

Caritas, som er den katolske kirkes hjelpeorganisasjon, er en av de største hjelpeorganisasjonene i Venezuela. 

Hun legger til at kollegene i Venezuela melder om stor usikkerhet og frykt i befolkningen, og at en ytterligere eskalering av konflikten kan få dramatiske humanitære konsekvenser – i et land som allerede er svært sårbart.

– Det er unntakstilstand, det er soldater og militære kjøretøy i gatene, og mange områder mangler strøm og transport. Folk hamstrer mat og forbereder seg på det verste, sier hun, men understreker at det foreløpig ikke er kommet rapporter om sivile tap eller økte flyktningstrømmer.

– Følger utviklingen nøye

Rosendorf Joys forteller at Caritas’ 30 000 ansatte og frivillige nå forbereder seg på å møte de behovene som kan oppstå i Venezuela i tiden framover, avhengig av den videre politiske utviklingen

– Det kan føre til statlig kollaps, borgerkrig og nye store flyktningstrømmer – særlig til Colombia, som allerede huser rundt tre millioner venezuelanere, sier hun.

Grenseområdene mot Colombia overvåkes tett. Ifølge Rosendorf Joys er situasjonen så langt rolig, men hun understreker at organisasjonen og dens ansatte følger nøye med på utviklingen. 

– Caritas Colombia forbereder seg på en mulig migrasjonsstrøm, samtidig som man ser risikoen for at det også internt i landet kan oppstå nye utfordringer knyttet til økt konflikt, sier Rosendorf Joys.

Sterkt underfinansiert

Det humanitære arbeidet i området er imidlertid svært underfinansiert – kun i underkant av 17 prosent av behovene er dekket, ifølge FN-organisasjonen OCHA. Landet er også hardt rammet av amerikanske bistandskutt.

Også Caritas Norge merker presset.

– Caritas Norges arbeid i Venezuela er i dag finansiert fram til 2029, men dette arbeidet er begrenset, og det er store behov for ressurser, understreker Rosendorf Joys, som ber norske myndigheter være forberedt på å bidra dersom situasjonen forverrer seg.

Også Leger Uten Grenser (MSF) sier at de overvåker situasjonen nøye, særlig i grenseområdene mellom Colombia og Venezuela. Blant annet driver MSF et helseprosjekt i Catatumbo – et konfliktfylt distrikt i Colombia, nær grensen til Venezuela.

– Våre team har utarbeidet beredskapsplaner og følger nøye med på om antallet mennesker som ankommer regionen øker som følge av situasjonen i Venezuela, sier en talsmann for organisasjonen.

Stine Paus, Flyktninghjelpens regionaldirektør i Latin-Amerika, er enig i at situasjonen i Catatumbo-området i Colombia er spesielt utsatt. 

– Dette området, som andre grenseområder, er svært sensitivt. Dersom den væpnede konflikten i Colombia eskalerer, kan det komplisere den humanitære operasjonen – særlig hvis området på nytt blir en destinasjon for mennesker som flykter fra Venezuela, sier Paus.

Vil trenge økt støtte

Paus forklarer at organisasjonen har utarbeidet beredskapsplaner for å være forberedt på en ny humanitær krise i Venezuela og Colombia. Hun understreker likevel at situasjonen er krevende – ikke minst på grunn av finansieringsproblemene. 

– Vi må klare å opprettholde arbeidet med å bistå de delene av befolkningen som allerede er avhengige av humanitær hjelp, samtidig som vi forbereder oss på en mulig ny krise, sier hun, og peker på hvor viktig det er å fylle nødhjelpslagrene dersom situasjonen forverres raskt.

De store finansieringskuttene det siste året vil gjøre det vanskelig for de humanitære organisasjonene å bistå og beskytte alle som trenger hjelp, dersom behovene øker kraftig som følge av gjenopptatte voldshandlinger eller større flyktningstrømmer. 

– Vi koordinerer arbeidet vårt med lokale myndigheter og andre humanitære aktører for å være så godt forberedt som mulig. Men uten økt internasjonal støtte vil vår evne til å bistå den venezuelanske befolkningen – og de colombianske lokalsamfunnene som rammes – være sterkt begrenset, understreker Paus.